Utpostens dobbelttime: Fastlegen er legevaktens bærebjelke - Anton Gjæver intervjuet av Anne Grethe Olsen

Anne Grethe Olsen

lastlegen er legevaktens bærebjelke «Det er viktig for pasientene og medarbeiderne våre at de erfarne allmennlegene også har legevakter. Det er jo den samme jobben vi gjør på dagtid. Legevakt bør inngå som en naturlig del i ansvaret man har for en pasientpopulasjon. » Mange norske fastleger deltar ikke i lege.vaktsarbeidet i kommunen de jobber i. Anton Giæver, overlege på legevakta i Tromsø, skjønner ikke hvorfor. For vel fem år siden gjennomførte legevakta sammen med de til.litsvalgte i kommunen, en omorganisering av legevaktordningen i Tromsø. Alle allmennle.gene som tidligere hadde fått innvilget fritak på uklare «indikasjoner» og med oversett tidsbegrensing, måtte søke på nytt. Resultatet var at mange erfarne allmennleger kom til.bake i legevaktsordningen. For å få dette til hadde de en årelang diskusjon og prosess, der også vaktturnusene ble lagt om. Den ble en.dret til kortere vak ter og færre vak ter, siden flere deltok i ordningen. Vaktbelastningen ble derfor lettere for legene. -I Tromsø så man at flere og flere all.mennleger sluttet å ha legevakt, og at mange av legevaktene derfor ble tatt av universitets.ansatte leger og sykehusleger. Dette var ingen optimal løsning, og reglene for fritak ble der.for grundig diskutert i allmennlegeforumet i kommunen. Dette skapte uro i primærlege.korpset i starten, men ny ordning ble etablert, og det gikk veldig bra etter hvert. En undersøkelse fra 2008 viste at 53 pro.sent av fastlegene deltok i legevakt (1). Fastle. 1. Hvilke fastleger deltar i legevakt, Sandvik H, Hunskår S, Diaz E, Ticlsskr Nor Legeforen 2012; 132: 2277-80) UTPOSTEN 5 • 2013 gene var eldre enn andre vaktleger (44 år ver.sus 34 år), og det var en lavere andel kvinner (33 prosent versus 44 prosent). Vaktdeltakel.sen avtok med fastlegenes alder, med økende listelengde og med økende sentralitet1 . Legevaktsentra/ene må ho enplass i studentundervisningen Legevaktoverlegen mener også at legevaktene i universitetsbyene, kan ha en større plass i studentundervisningen. -Medisinstudenter som følger med allmennleger på legevakt, kan lære mye og bli tryggere når de kommer ut i praksis og skal takle akutt sykdom hos pasi.entene helt alene. Dessuten vil de få god tre.ning i å behandle helt vanlige tilstander, som jo også det er flest av på legevakta. Det er også en bedre arena for å lære akuttmedisin enn på allmennlegekontorene i byene. UTPOSTEN: Er det ikke vanlig at allmennlege.kontorene har medisinstudenter i praksis? -Selv om Tromsø er en universitetsby og har mange medisinstudenter, så er det mange allmennleger som aldri veileder studenter på kontoret sitt. Det er muligens fordi man ser på det som tidkrevende, men da må man ikke glemme at det også er givende og lærerikt for allmennlegen selv. Legeyr.ket er et erfaringsykre, og vi har alle lært faget av våre eldre kolleger. Derfor er allmennmedisin ikke bare en livslang «lear.ning» men også «teaching». Jeg mener også at allmennleger i større grad bør bruke hver.andre som faglige diskusjonspartnere. Der har vi noe å lære av sykehuslegene, som nok har et bedre faglig samarbeid enn vi har på allmennlegekontorene. Faglige diskusjoner rundt enkeltpasienter er ofte spennende og kan kanskje også redusere antall henvisnin.ger til spesialisthelsetjenesten. Populært akuttmedisinkurs UTPOSTEN: Akuttmedisinkursene som du som praksiskonsulent er med på å arrangere, er populære. Hvorfor tror du kursdeltagerne gir så gode tilbakemeldinger? -Jeg synes det er påfallende at mange kurs for allmennleger stort sett har foredragshol.dere fra sykehusene. Vi bør være flinkere til å påta oss forpliktelser med kursorganisering selv. Dessuten er det ofte snålt å sitte på kurs Jeg tror alle allmennleger har mye på hjertet, meg inkludert. UTPOSTENS DOBBELTTIME Det er et problem at allmennlegene får stadig mer skjermtid og mindre tid til pasientene. med kanskje 50 erfarne kolleger som er brakt til total taushet, mens en foredragsholder for.teller hvordan vi skal bedrive vårt fag. Jeg håper at vi i framtida i større grad kan lage opplæringsarenaer lokalt, der kollegabasert læring er viktigere enn kateterforedrag.Akutt.kurset vi organiserte var et samarbeid mellom spesialister på UNN, (Universitetssykehuset i Nord-Norge) medisinstudenter og allmenn.leger. Dessuten la vi stor vekt på trening i grupper uten alt for mye «fancy» utstyr. Det sosiale aspektet er også viktig når leger møtes, og man må føle seg velkommen! (Intervjuer kan bekrefte at hun følte seg velkommen på akuttkurset i Tromsø i 2012. Intervjuobjektet stilte med kaffe og fersk hjembakst til kursdeltakerne tidlig på mor.genkvisten; en særdeles hyggelig opplevelse og en flott start på kurset!) Anton Giæver er 54 år, født og oppvokst i Lyngen i Troms, skilt, ingen barn, men har likevel en stor familie. Han har studert i Tromsø og er fastlege på Skansen legekontor i Tromsø. Han brenner for legevakta, for overgrepsmottaket og for pasientene. Han er praksiskonsulent på UNN og skulle ønske at han hadde enda større innflytelse på sam.handlingen mellom UNN og primærlegene enn det han føler at han har. Psykiatri og sykkelstier UTPOSTEN: Hvor mener du skoen trykker mest i samhandlingen mellom helseforetaket og kommunen? -For tiden i psykiatrien. Det er noe som ikke stemmer når pasientene blir avvist med bakgrunn i henvisningen fra fastlegen. Jeg sy.nes det er rart at helseforetakene kan avvise pasientene, spesielt psykiatriske pasienter, med begrunnelse i at de ikke er i behov av psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten uten å ha undersøkt pasienten. Har de lov til det' Pasienten har jo rett til en vurdering. Kan man cia avvise bare med bakgrunn i det som står i henvisningen? Er det en vurde.ring? Jeg fikk nettopp en et brev fra BUP om at en av mine pasienter ikke kunne få time der, fordi de mente at pasienten ikke hadde behov for det. Brevet ble sendt med kopi til pasienten. Hvordan reagerer pasienter på å få brev i posten om at problemene deres ikke er alvorlige nok til at de kan få behandling, når man i diskusjon med fastlegen har kommet til det motsatte. Jeg synes det er ille at pasienter avvises på denne måten, uten at man har dis.kutert alternative tiltak for å hjelpe en syk pasient. Er dette lov' Er det god samhand.ling? Utposten intervjuet avtroppende helsemi.nister Jonas Gahr Støre i forrige nummer av Utposten, vi snakket både om samhandlings.reformen og om hva som må til for å styrke allmennlegetjenesten. UTPOSTEN: Hva mener du den påtroppende hel.seministeren bør ta tak i for at samhandlings.reformen skal bli vellykket? -Samhancllingsreformen legger jo vekt på at sykdom skal forebygges, så cia vil jeg slå et slag for sykkelstier. Sykling holder folk i god fysisk form og sparer miljøet, under forutset.ning av at man kan sykle trygt og komme vel fram; i Nord-Norge betyr det på en brøytet sykkelsti! Han kan jo starte med Tromsø. Her er det stadige konflikter mellom bilister og sy.klister og mange ulykker og nestenulykker, som ender opp på legevakta. Jeg tror flere ville ha syklet til jobben hvis det hadde vært trygt og enkelt å komme seg fram, inkludert meg selv! Overgrepsmottak -enallmennlegejobb UTPOSTEN: Er det noe mer du ville sagt til den påtroppende statsråden? -Jeg tror alle allmennlegene har mye på hjertet, meg inkludert. Jeg lurer på hvorfor man har valgt å pålegge helseforetakene å opp.rette overgrepsmottak, når det finnes mange velfungerende kommunale overgrepsmottak? Mange kommuner og fagpersoner har lagt ned et betydelig arbeid i å opprette mottak, og det virker besynderlig at dette nå skal tilbake til sykehusene. Overgrepsmottakene skal nå lig.ge under helseforetakene, antagelig fordi det er lettere for departementet å pålegge foreta.kene å gjøre jobben, og ikke fordi det nødven.digvis er den beste løsningen for pasientene. Her på legevakta i Tromsø har vi et overgreps.mottak som fungerer godt, og vi vet at det ikke bare er jenter som utsettes for overgrep. Der.som helseforetakene legger overgrepsmotta.kene til de gynekologiske avdelingene, så vil det være grupper som blir uten et tilbud. Dess.uten kan vold i nære relasjoner være så mangt og ramme både kvinner og menn. Jeg tror all.mennlegene er de beste til å håndtere dette, men det må være dedikerte allmennleger, som skolerer seg i dette. De må ha fokus både på god anamnese, riktige undersøkelsesteknikker og god sporsikring. Undersøkelse og anamne.se kan være avgjørende i en eventuell rettssak og må derfor gjøres på korrekt måte. UTPOSTEN 5 • 2013 I stortingsmelding nr. 15 (2012-2013) Fore.bygging og bekjempelse av vold i nære rela.sjoner, «Det handler om å leve«, er det fore.slått at ansvaret for vold i nære relasjoner skal legges til kommunehelsetjenesten, mens overgrepsmottakene skal legges til Helsefore.takene. Regjeringen har foreslått at tjenestene til voksne utsatt for seksuelle overgrep skal forankres i spesialisthelsetjenesten fra senest 2015. Dette mener de vil sikre et mer likever.dig tilbud, god beredskap gjennom hele døg.net og mulighet til å bygge opp kompetanse i undersøkelse og sporsikring. De største mot.takene som i dag er lokalisert ved kommuna.le legevakter vil kunne fortsette gjennom av.taler med helseforetak, dersom helseforet.akene ønsker dette -Jeg ville også ha opplyst helseministeren om at det er et problem at allmennlegene får stadig mer skjermtid og mindre tid til pasien.tene. Elektroniske resepter, elektroniske sy.kemeldinger, elektroniske skjemaer til NAV, elektroniske meldinger, dialogmeldinger osv. letter hverdagen for samarbeidspartnerne våre, men de stjeler tid fra både allmennlegen og pasienten. Det er et paradoks at de gode pasientsamtalene blir kortere med innførin.gen av stadig flere elektroniske løsninger. De burde jo egentlig være tidsbesparende, men er det foreløpig ikke. Driften av alle disse elek.troniske løsningene har vært og er en kostbar utfordring for allmennlegekontorene. Øyeblikkelig hjelp-senger i kommunene -et risikoprosjekt? UTPOSTEN: Har du som legevaktsoverlege mer.ket noe til konsekvensene av samhandlingsre.formen? -Jeg har jo vært med i diskusjonene om øyeblikkelig hjelp-senger i kommunen. Jeg mener øyeblikkelig hjelp-senger på legevakta kan være uheldig hvis man ikke har tilstrek.kelig tid og ressurser til å drive dem. Det vir.ker dessuten meningsløst å skaffe til veie lo.kali teter og avansert diagnostisk utstyr på legevakta, når sykehuset ligger i samme bygg. Her må man bruke fornuften og lage løsnin.ger som er gode og trygge for pasientene. Livetsomallmennlege ersomensentrifuge -Livet som allmennlege er som en sentrifuge: den starter når du kommer inn døra på job.ben og slås av når du går hjem. Jeg savner mer tid til lengre konsultasjoner, felles konsulta.sjoner med kolleger eller andre fagpersoner, kvaliteskontroller, undervisning, forskning og tid til toalettbesøk av og til! Dersom vi ikke stopper opp og tenker litt på hvordan ar.beidshverdagen skal være og diskuterer dette med kollegaer og hjelpepersonell i legeprak.sisen, så kan sentrifugalkraften brenne oss ut. Arbeidsbetingelsene i allmennpraksis er for tøffe, vi jobber for lange dager og jeg tror mange av oss får for liten tid til indre reflek.sjon og rekreasjon sammen med familie og venner. Jeg synes at allmennmedisinere skulle kunne arbeide mer tverrfaglig omkring de utfordrende pasientene. Jeg skulle gjerne ha sett at jeg kunne ha fått betaling for å ha sam.arbeidsmøte med en kollega på kontoret eller på sykehuset omkring en vanskelig pasient, ikke bare når vi er på møte med NAV eller hjemmetjenesten. ... men likevel «Det gode liv» UTPOSTEN: Du tar ofte vakante legevakter som andre ikke vil ha, du har en travel fastlege.praksis, driver veiledningsgruppe, deltar i UTPOSTEN 5 • 2013 fagforenngsarbeid, du bruker av din tid for at overgrepsutsatte skal ha et sted å henvende seg, du engasjerer deg for samhandling mel.lom primær-og spesialisthelsetjenesten og du «kastes ut av sentrifugen» utpå ettermidda.gen eller etter en vakt, men likevel kan du ikke tenke deg en annen jobb. Hvilken kode er det du har knekket, som gjør at du lever et godt liv som allmennlege? -Jeg har ikke noe godt svar på det. Vi er heldige som bor i Norge! Jeg har aldri angret på mitt yrkesvalg, hver dag som allmennlege er spennende og utfordrende , vi har et fan.tasisk givende arbeid der vi møter mange mennesker på et nært mellommenneskelig plan. Det er i seg selv energigivende. Jeg vil gjerne ha god tid, i hvertfall av og til, til mine pasienter og har derfor en av byens korteste pasientlister. Jeg droppet å se på TV for 10 år siden, så jeg får litt ekstra tid til overs her. Ellers vil jeg anbefale seiling for alle som har anledning til det. Jeg er med i en litteratur.gruppe med noen kolleger, som tvinger meg til å være litt kulturell. Av mer riskofylt akti.vitet er jeg henfallen til skikjøring i Lyngsa.piene hvor jeg er oppvokst. Å av og til kunne avslutte dagen med selvlagd mat med fete sauser og god vin, gjerne med en Wagner.opera som bakgrunnsmusikk, det er et godt liv! UTPOSTEN 5 • 2013

Denne artikkelen finnes kun som PDF.

Last ned pdf