Inga Marthe Grønseth

Jeg har ikke alltid visst at jeg skulle bli lege, men helt siden jeg ble lege har jeg visst at jeg skulle bli allmennlege! Etter noen år med markedsføringsstudier i Utrecht i Nederland ble det stadig tydeligere for meg at det ikke var her jeg hørte hjemme. Egentlig visste jeg på dette tidspunktet fint lite om hva både medisinstudiet og legeyrket innebar. Jeg hadde knapt vært hos legen selv, og jeg kjente heller ingen leger. Det var delvis det å kunne bety noe meningsfullt for andre som lokket, og tenk å kunne befinne seg som en brikke i skjæringspunktet mellom fysikk og biologi, mellom psyke og soma og som en deltager midt i menneskers liv!

På medisinstudiet i Amsterdam fikk jeg kjenne på alt dette, og mere til. På slutten av studiet vikarierte jeg på øya Smøla, og fastlegelivet ble ikke mindre forlokkende av selvstendighet, ambulansebåt og lukten av ramsalt sjø. Min nederlandske mann fikk jeg med meg hjem til Norge i 2013, og noen fantastiske år som distriktslege i havgapet på Hareid på Sunnmøre ventet. 

Jeg vil nok alltid være distriktslege i mitt hjerte, men siden 2017 har jeg vært bylege i Trondheim og også forsket på motivasjonsfaktorer for å bli og forbli allmennlege. En viktig brannfakkel for meg er fortsatt fastlegeordningen og hvordan den bidrar til lik tilgang til helsetjenester for alle i vårt langstrakte land. Utposten er et blad som favner hele dette spekteret som er allmennlegens liv og virke. Jeg gleder meg til å være med å forme og utvikle bladet videre sammen med fantastiske folk i redaksjonen!

Kjell-Arne Helgebostad

Før jeg turte å sende inn en tekst til Utposten i 2018 hadde jeg ikke skrevet så veldig mye mer enn resepter, journalnotater, og noen få tøysetekster til diverse revyer og studentavisen Nocebo.

Etter ferdig turnustjeneste jobbet jeg ti år som fastlege og kommuneoverlege på Røst i Lofoten, og så to år som fengselslege. Jeg liker at Utposten gjenspeiler den store variasjonen i oppgaver og utfordringer i primærmedisinen, og dette er en viktig grunn til at jeg trives godt i redaksjonen

Elin Hoel

Jeg er fastlege i Nannestad og er glad i folk, fag, og veiledning. Per Fugellis oppfordring Skriv ditt fag! har brent seg fast. Hittil har jeg holdt meg til pasientjournalen. Korte notater, pasientmøter gjengitt med ord i en særegen rytme: anamnese før undersøkelse, vurdering, og tiltak til slutt. Konsultasjoner preget av gjensidig tillit og åpenhet -hvert eneste møte helt unikt, og verdifullt –og som gjør livet som lege meningsfullt.

Kontaktårsakene inn til fastlegekontoret er mange, alt fra det helt enkle problemstillinger til sammensatte og alvorlige sykdommer. Behovet for å forstå hendelser og (gjen-)finne mening, er helt grunnleggende, tror jeg. Særlig etter belastninger, som opphold på sykehus med tøff behandling, trenger vi å forstå hva som har skjedd, og forsøke å finne en farbar vei videre. Ofte tenker jeg at nettopp dette, å skape en felles forståelse, er ett av hovedoppdragene som fastlege.

Utposten er et dugnadsprosjekt som jeg stolt av å være en del av! Læringskurven har så langt vært bratt. Det er betryggende å være på lag med dyktige og kloke kolleger, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Inger Johanne Ravn

Jeg er godt fornøyd med at jeg valgte legeyrket! Hadde jeg skullet velge om igjen hadde jeg valgt det samme, og jeg er temmelig sikker på at det også hadde blitt allmennmedisin. Jobben har endret seg og utviklet seg mye siden jeg var ferdig lege i 2001 og ferdig spesialist i allmennmedisin i 2012. Faget og jobben har ført meg til spennende steder og gitt meg interessante møter med mennesker, mange utfordringer og stor arbeidsglede.

Jeg har studert i København og tatt spesialistutdannelsen i Danmark. Som nyslått spesialist dro jeg sammen med mann og to barn til vestkysten av Grønland der både mannen min og jeg jobbet som distriktsleger. Det var en stor omveltning fra fastlegepraksis i København. Det ga mersmak å prøve seg i distrikt, så etter Grønland gikk turen til Norge og Dale i Sunnfjord. Der var vi fastleger i 9 år før vi igjen satte snuten mot København og storbypraksis.

Jeg brenner for faget vårt og er stolt av å være allmennmedisiner. Det er turbulente tider for allmennmedisin og fastlegeordningen er under press. Da blir det ekstra viktig å formidle faget og holde inspirasjonen oppe. Det håper jeg at Utposten kan være med til, og jeg gleder meg til å være med på laget sammen med den flotte gjengen i redaksjonen!

Kari Thori Kogstad

Legelivet har ikke blitt som jeg trodde, og det er jeg veldig fornøyd med! Under medisinstudiet i Tromsø 89–95 skjedde det mye gøy, og frihetsfølelsen var stor. Medisinens bredde bredte seg ut for meg, med kjemi i reagensrør og kjemi mellom folk, innføring i statistikk og stat, fysiologi og fysisk aktivitet opp til fjellets topp, og sist, men ikke minst; rolletolkning på studiet og i teatertruppen jeg var med i. Jeg tenkte da at sykehus var stedet å være, ettersom jeg anså kantine som en nødvendighet i et godt sosialt legeliv. Så ble det etter hvert fire unger og parallelt med dem et litt tvilende liv i allmennmedisin. Etter sykehusåret i akuttpsykiatrien ble jeg plutselig sikker på at fastlegelivet var det rette for meg. Mens jeg lurte på hva jeg skulle bli, hadde jeg allerede blitt det jeg skulle bli. Jeg skimter nå 30-årsjubileum på samme liste, ikke altfor langt framme.

Det er i hovedsak to ting som driver meg, og begge deler er store innsalg i arbeidsdagen min. Det første er at jeg vil være en del av et solid lag, og det må bygges hver dag der grunnelementene er god takhøyde og gjensidig respekt. Jeg har oppdaget at jeg ikke trenger kantine for å få til dette. Det andre som driver meg er å alltid lure på den pasienten som kommer inn døra. «Hei, der er du. Hva bringer deg til meg i dag? La meg se om jeg skjønner hva og hvordan du tenker». Dette gir nye forestillinger hver dag med billett på første rad. Jeg holder også på med foredrag på kurs og veiledning av kolleger i ulike sammenhenger – og registrerer at uansett hva jeg gjør, er budskapet mitt dette: Bygg laget ditt og se menneskene du møter.

Å være i redaktør anbefales! Jeg vaklet litt inn i redaksjonen fordi jeg en gang likte å skrive, men etter mange år med diverse tastefeil og raske skriblerier, kjente jeg meg rusten. I Utposten-redaksjonen fant jeg et alle tiders lag som så meg. Da var det lett å returnere blikket!

Stein-Martin Tilrum Fagerland

Jeg ble fastlege da samboeren min dro meg med til hjembyen min Brønnøysund. Starten var slitsom, lærerik og spennende. Trivselen har økt i takt med at jeg har blitt bedre kjent med pasientene og faget. Allmennmedisinens egenart – med stor bredde i tilstander og muligheten til å følge pasienter over tid – er noe jeg setter stor pris på. Jeg syns det er spennende å sette meg inn i både medisinliste og pasientens livssituasjon for å kunne gjøre vurderinger rundt pasientens helsetilstand.

Etter hvert har jeg lest flere interessante bøker om faget vårt skrevet av leger og dette har vekket en interesse for skriftlig formidling hos meg. Jeg ble veldig glad da jeg fikk muligheten til å bli redaktør i Utposten. Med god veiledning får jeg utviklet mine skriftlige ferdigheter og jeg får være en del av en svært engasjert og inspirerende gjeng.

Marit Tuv

Språk interesserer meg. Jeg elsker å kna en setning helt til den lyder perfekt. Ofte er det ikke så mye som skal til – kanskje må man starte litt annerledes eller bytte ut et ord for å få fram nøyaktig det man mener. En tekst kan alltid bli bedre! 

Antagelig var det denne setningen som fikk Tom Sundar til å tenke på meg som redaktør i Utposten. Jeg er nå Lille-Pirken i redaksjonen, og håper vel egentlig at Tom aldri gir meg sjansen til å avansere i pirkenes rekker. 

Til daglig skriver jeg mest journalnotater, og jeg har motvillig akseptert at skrivefeil er uunngåelig i en hektisk hverdag. Fastlegejobben ligger hjertet mitt nærmest, men stillingen som kombilege gir meg mulighet til å påvirke primærhelsetjenesten i Vang kommune også på systemnivå. 

Jeg er spesialist i allmennmedisin og halvveis i løpet i samfunnsmedisin. Ungeflokken teller fire. Heldigvis har jeg en tålmodig mann som aksepterer at turntrening, legevakt, kurskomitéarbeid, styremøter i Allmennlegeforeningen og redaksjonsmøter ofte står øverst på lista. 

Utposten har gitt meg glede og utfordringer gjennom 2019, og jeg ser fram til fortsettelsen!