Tett samarbeid viktig i behandling av overvekt i allmennpraksis

Tett samarbeid viktig i bel av overvekt i allmennpra. . JEAN ETTE ROEDE• Konseptsjef i Grete Roede AS . LIS PEDERSEN STRØM•Administrerende direktør iGreteRoedeAS «På legetimen i dag ble fastlegen min veldig imponert over min livsstilsend.ring. Så imponert at han ba meg kutte ut blodtrykksmedisinen. Fortsetter jeg denne reisen forsvinner diabetestablettene også.» Sitatet over er en kommentar fra en av våre deltakere på Grete Roede-kurs. I en kurse.valuering i 2012 rapporterte 48 prosent om bedre helse og 66 prosent om økt trivsel og de fleste spiste sunnere. I kronikken «Hva gjør legen når pasienten veier for mye?» i Aftenposten sist høst formidles det at fastlegene synes det er vanskelig å snakke om vekt, og at få leger tar initiativ til dette overfor sine over.vektige pasienter (1). Kronikken refererer en studie med pasienter i Midt-Norge som ble behandlet for sykelig fedme (2). Kronikkfor.fatter Magnus Strømmen spør: 'Når pasienten veier 20, 30 eller 40 kilo for mye -bør legen da fortsatt se en annen vei?' Nei, sier vi. Fastlegen kan spille en viktig rolle for å redusere over.vekt. Vår erfaring er at de fleste pasien.ter med overvekt ønsker å snakke om vekt med sin fastlege. Det er selvsagt viktig hvordan legen tar opp temaet, slik også Landsforeningen for overvektige uttalte i en annen aviskronikk høsten 2015 (3). Fryk.ten må ikke bli en barriere. Legen må se pa.sientene som ikke holder vekten -før pro.blemet er blitt for stort. ønsker dialog med fastlegen I 2015 gjennomførte Grete Roede en ano.nymisert nettbasert spørreundersøkelse blant kursdeltakere som ønsket å gå ned minst 20 kg. 1040 kvinner og menn ble invitert til å delta i spørreundersøkelsen. Responsraten var 32 prosent. 96 prosent av de som svarte hadde en EMI på over 30, det vil si overvekt med helserisiko. 85 prosent av de som hadde snakket med legen sin om overvekt, hadde tatt initiativ til dette selv. Av de som ikke hadde snakket med legen om vekt, ønsket halvparten av de spurte at legen hadde gjort det. På spørsmålet om hvorfor respondentene ikke hadde tatt ini- fil UTPOSTEN 2 • 2016 Det er veldokumentert at 'trening tar gram, kosthold tar kilo'. Grete Roede fokuserer deifor både på kunn. skap og bevisstgjøring om kosthold (matglede), fysisk aktivitet og ikke minst hjelp til motivasjon og mestring. ILLUSTRASJONSFOTO COLOURBOX tiativ til å snakket med legen om sin over.vekt, registrerte man en rekke svar utover -andre grunner: • Jeg tror ikke jeg kan få hjelp av min fast.lege med min vekt (30,7 prosent) • Jeg synes det er vanskelig å snakke om min vekt (21,5 prosent) • Legen virket ikke som hun/han hadde tid (9,8 prosent) • Legen virket ikke interessert (9,2 prosent) Vi spurte også om hvilke råd deltakerne hadde fått om overvekt. En betydelig andel hadde verken fått konkrete råd eller hen.visning videre for å hjelpe dem i gang med en vektreduksjonsprosess. Da vi høsten 2015 presenterte undersø.kelsen for en gruppe leger, med tilhørighet til Oslo/Akershus-området, bekreftet de at de synes det er vanskelig å snakke om over.vekt. Legene mente det var svært nyttig å få vite at de fleste overvektige ønsker en dialog om overvekten. Legene syntes vide.re at et samarbeid med lokale seriøse aktø.rer innen kostholds-og livsstilsendring vil. handling • CSIS le være verdifullt for å kunne hjelpe sine pasienter på en bedre måte. Da blir det en-klere å ta tak i problemet i tide, mente de. Vår konklu. sjon er at det kanskje også blir lettere for overvektige pasienter å godta at legen snakker om overvekt hvis legen har noen konkrete tiltak og løsningsforslag, som å henvise pasienten til vekt. reduksjonskurs -i offentlig eller privat regi. Private aktø. rer må naturligvis følge de offi. sielle rådene for kosthold og fy. sisk aktivitet. I nevnte spørreundersøkelse oppga 48 prosent av kursdeltakerne at økonomi var årsak til at de ikke fortsatte på kurs. Siden vi vet at det er stor grad av sosioøkonomiske forskjel. ler innen helse, blir det spesielt viktig at legene både tør å snakke med sine pa. sienter om overvekt, og at de gir kloke råd i tråd med myndighetenes anbefalin. ger. De bør henvise pasienten til noen som kan bistå dem i deres vektreduk. sjonsprosess. De overvektige vi har snak. ket med, opplever det som dypt urimelig at de ikke får den hjelpen og støtten de trenger når de velger en vektreduksjons. strategi som koster mindre for samfunnet enn for eksempel kirurgi, medisiner eller refusjonsbasert behandling -eller en kom.binasjon av disse. Høyere prioritering av ikke-kirurgiske metoder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse-og omsorgstjenesten har anbefalt at ikke-kirurgiske metoder for vektreduksjon bør gis høyere prioritet, og vektlegger be.tydningen av brede folkehelsetiltak for å motvirke fedme (4). Bakgrunnen er den raske økningen i fedmeoperasjoner. Siden staten begynte å betale for fedmeo.perasjoner, har antallet operasjoner i Norge økt fra 300 i 2005 til nesten 3000 i 2013, Noen har gode resultater etter fedmeopera.sjon, men i en studie fra Aker sykehus opp.lyser en tredel av de fedmeopererte om bi.virkninger (5). Videre har halvparten av disse pasientene behov for senere plastisk kirurgi. I en studie publisert i Jama Surgery ( 6) er hovedfunnet at 89 prosent av de som gjen.nomgår fedmekirurgi opplever bivirknin.ger som magesmerter, tretthet og gallestein. Problemene kan vedvare i flere år etter ope.rasjonen. Mange av pasientene må følges opp i helsevesenet resten av livet, og en stor del vil ha behov for flere operasjoner. Mange holder ikke vekten. Det er derfor både sam.funnsøkonomiske, helsemessige og livskva.litetsmessige argumenter som taler for hjelp til naturlig vektreduksjon som et godt alter.nativ og supplement til kirurgi. Kostnader for pasientene Mange av våre kursdeltakere har fått til.bud om kirurgi. Da ville de ha fått dekket store kostnader av det offentlige. Når de takker nei til operasjon og velger vektre.duksjon gjennom livsstilsendring, må de dekke utgiftene selv. Er det rimelig at de som velger en mindre kostbar vei til vek.treduksjon -som sparer helsevesenet og samfunnet for tid og penger -ikke får dek.ket sine kostnader på lik linje med dem som henvises til kirurgi? Vektreduksjon på en naturlig måte har ingen av ulempene som operasjoner fører med seg. Kurs med vektreduksjon som re.sultat er dessuten en 'god medisin' som kan forebygge og redusere diabetes, hjerte-og karlidelser, høyt blodtrykk, muskel-og skje.lettlidelser m.m. For oss er det et tankekors at pasienter med kroniske livsstilslidelser får dekket behandling og medisiner av det offentlige, men ikke kostnadene for å gjøre noe med overvekten som ofte er en baken.forliggende årsak. Det virker urimelig. Trening tar gram -kosthold tar kilo Magnus Strømmen m.fl. anbefaler i sin ar.tikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening å spisse innsatsen mot å få overvektige til å bli fysisk aktive (2). Denne anbefalingen bør gjelde hele den norske befolkningen siden kun 20 prosent tilfredsstiller myn.dighetenes anbefalinger. Fysisk aktivitet er viktig både for fysisk og psykisk helse. Når målet er vektreduksjon, er imidlertid det mest effektive tiltaket å endre kostholdsva.nene. Det er veldokumentert at 'trening tar gram, kosthold tar kilo'. Grete Roede folrn.serer derfor både på kunnskap og bevisst.gjøring om kosthold (matglede), fysisk ak.tivitet og ikke minst hjelp til motivasjon og mestring. Vi har fokus på hverdagsakti.vitet og lavterskeltrening, tilpasset over.vektige som målgruppe. Vi vil ha folk opp av sofaen og i gang. 62 prosent av våre del.takere blir mer fysisk aktive som en effekt av å gå på kurs. For å inspirere og legge til rette for enda mer fysisk aktivitet blant folket, er Grete Roede med i Aktivitetsalliansen sammen med DNT, Syklistenes Landsforening, Ski.foreningen, Virke, Sportsbransjen og Gjen.sidigestiftelsen. I år lanserer Aktivitetsalli.ansen en ny aktivitetshåndbok som skal sendes ut til landets leger. Endring av vaner tar tid. Forskning viser at de som følges opp jevnlig over lengre tid er de som lykkes best, noe som kan være utfordrende og dyrt å bidra til i en travel hverdag i helsevesenet. Tidligere studier har vist gode langtidsresultater for delta.kere på Grete Roedes kurs (7): Kursdelta.kerne hadde gjennomsnittlig 62 prosent av vekttapet i behold etter tre år, 39 prosent hadde hele vekttapet i behold, mens 20 prosent hadde lagt på seg alt eller mer. Vi har også gode resultater fra samarbeid med enkelte kommuner og leger innen helse.fremmende arbeid. Lavterskeltilbud med ukentlig oppfølging og personlig veiled.ning av sertifisert kursleder kan eksempel.vis være et verdifullt og kostnadseffektivt supplement til helsevesenets tilbud og til.bud fra frisklivssentralene. Rundt om i lan.det finnes det en rekke lokale tilbud om fysisk aktivitet, vektreduksjon og kost.holds-og livsstilsendringer. Et tettere sam.arbeid mellom fastlegene og disse aktørene kan trolig bidra til at den enkelte pasient blir motivert til å endre livsstil i riktig ret.ning. REFERANSER 1. Strømmen M. Hva gjør legen når pasienten veier for mye? Aftenposten 20.10.2015. 2. Strømmen M, Bakken I), Andenæs e. Fet, feit eller bare overvektig? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1732-6. 3. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Over.vektige-personer-vil-ikke-karakteriseres-sa m.fei t-av-fastlegen-8209 8 31.html. 4 www.kvalitetogprioritering.no/saker/kirurgisk.behandling-ved-overvekt. 5. Aftab H, Risstad H, Sovik TT, Bemklev T, Hewitt S, Kristinsson JA, et al. Five-year outcome after gas.tric bypass for morbid obesity in a Norwegian cohort. Surg Obes Relat Dis 2014; 10 (1): 71-78. (www.kvalitetogprioritering.no/saker/kirurgisk.behandling-ved-overvekt). http://www.sciencedi.rect.com/science/ article/pii/S 15 5 07 2 8913 001676. 6. Gribsholt SB, Pedersen AM, Svensson E et al. Pre.valence of Self-reported Symptoms after Gastric Bypass Surgery for Obesity )AMA Surg. 2016 Jan 6:1-9. doi: 10.1001/jamasurg.2015.5110. [Epub ahead of print]. 7. Andersen E, Grimsmo A. Langtidseffekt ved slan.king i selvhjelpsgrupper. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 14-7. herav ca. 2000 i det offentlige helsevesenet. . LIS.PEDERSEN.STROM@GRETEROEDE.NO . JEANETTE.ROEDE@GRETEROEDE.NO I UTPOSTEN Z • 2016 .fl