Aktivitetsskolen i Finnmark for overvektige barn - samhandling gir resultater

Aktivitetsskolen i Finnmai -samhandling gir resulta1 . ANE SOFIE KDKKVO LL • Barnelege og postdoktor,Finnmorkssykehuset Etter millenniumskiftet fikk barne. avdelingene stadig flere henvisnin. ger med problemstillingen 'barn med fedme'. Spørsmålet var som regel om det kunne være noe galt med stoffskiftet. Utredningen førte sjelden til noen medisinske funn og man stod igjen med å gi familiene mer eller mindre vellykket rådgiv.ning. Jeg opplevde at jeg ikke kunne hjelpe familiene på en ordentlig måte, konsultasjonene ga iblant en gjensidig følelse av mislykkethet -både for meg og familiene som slet med dette. Oppfølgingsstudier vedrørende effekt av vanlig poliklinisk behandling av barn med fedme (barnelege utreder, barnelege og eventuelt klinisk ernæringsfysiolog gir råd) bekreftet denne litt nedslående obser.vasjonen (1). Familiene ønsket seg et tilret.telagt tilbud og vi som behandlere ønsket å tilby et mer evidensbasert opplegg. På den.ne tiden var det imidlertid få randomiserte studier som kunne si noe om hva et slikt tilbud burde inneholde. I noen tilfeller deltok jeg i felles sam.arbeid/ansvarsgruppe med personell fra Hammerfest kommune, og opplevde til min glede at vi oppnådde adskillig mer når vi jobbet flerfaglig og på tvers av forvalt.ningsnivåer. I disse møtene hvor foreldre, lærer, helsesøster, fysioterapeut og perso.nell fra både første-og annenlinjetjenesten var til stede, kunne vi få til ordninger som var helhetlige og til direkte hjelp for fami.liene. Ideen om et felles samarbeidspro.sjekt begynte åta form. Teamtilnærming Kollegaer ved barneavdelingen og ledende helsesøster i Hammerfest oppmuntret meg til ålede, utarbeide og gjennomføre «Akti- li:• UTPOSTEN 2 • 2016 vitetsskolen i Hammerfest» -et samar.beidsprosjekt mellom Hammerfest kom.mune og Barneavdelingen ved Hammerfest Sykehus i 2005-06. Opplegget ble utarbei.det av et flerfaglig team bestående av per.sonell både fra kommune og sykehus. In.tervensjonen inneholdt flere elementer: Foreldre og barn var deltakere i grupper med andre familier og flerfaglige team; barna ble undersøkt av barnelege; familie.ne fikk praktisk og teoretisk kost-og akti.vitetsveiledning; det ble arrangert ukentli.ge aktivitetstilbud i kommunen og en friluftsskole for familiene. Evaluering ble gjort etter ro måneder og viste en økning i rapportert fysisk aktivitet og en gjennom.snittlig reduksjon i grad av overvekt for ro av de 12 deltakerne som fullførte program.met. Prosjektet ble finansiert av Hammer.fest Kommune, Finnmarkssykehuset og Helsedirektoratet. Egen prosjektrapport ble utarbeidet. Hovedprosjektet Kunnskapsgrunnlaget for evaluering av forprosjektet var begrenset, men vi hadde en klar oppfatning om at arbeidsformen var hensiktsmessig; nemlig samarbeid mellom ulike faggrupper i sykehus og kommune. Vi erfarte dessuten at familiene var mer fornøyde og at resultatene var opp.muntrende. Etter å ha kommet i kontakt med inspirerende samarbeidspartnere ved Klinisk Forskningssenter, Universitetssyke.huset Nord Norge og UiT Norges Arktiske Universitetet fant vi grunnlag for å teste denne modellen ut i et klinisk forsøk; en randomisert kontrollert studie. Vi lærte også av andre sentre i Skandinavia som drev med barnefedmebehandling -om te.maet generelt, om motivasjon og løsnings.fokusert samtale. Intervensjonen ble videreutviklet fra for.prosjektet av et flerfaglig team ved Ham.merfest Sykehus i samarbeid med referanse.personer fra kommunehelsetjenesten og foreldrerepresentanter fra forprosjektet. Vi hadde dessuten et godt samarbeid med hel.sesøstrene som også bidro til datainnsam.ling til vår første artikkel om forekomst av overvekt og fedme blant førskolebarn i Finnmark. Den viste at vi lå noe høyt sam.menlignet med andre studier på den tiden: Forekomsten av overvekt og fedme blant 6-åringer var totalt 19 prosent (2). Vi beholdt mange av de samme elemen.tene i det nye behandlingsopplegget. I ut. .k for overvektige barn :er te innebar å følge opp deltakerfamilier på helsestasjonen samt organisere ukentlig fysisk aktivitet for flerfamilietilbudet. Den enkelte avtalepart skulle være ansvarlig for egne utgifter og ansatte, inkludert ut.gifter til permisjon og reise i forbindelse med kompetanseheving og kurs. Helsefor.etaket hadde det overordnede ansvaret for å igangsette, følge opp og evaluere prosjek.tet samt bidra med kompetanse til kom.munene gjennom oppstartkurs og konti.nuerlig veiledning. Oppstartkurs Vi etablerte tidlig et samarbeid med Finn.mark Fylkeskommunes folkehelseprosjekt «Liv og lyst i lys og mørke». Invitasjonene gikk i første omgang ut til folkehelse.kommunene. Deltakelse i Aktivitetssko.Friluftsskole, Sørøya 201 r len skulle da telle som et tiltak innenfor matkultur eller fysisk aktivitet. Det var et gangspunktet skulle denne behandlingen Kommunesamarbeidet og økonomi kostnadsoverslag på kr r 50 ooo i egenan.sammenlignes med «dagens tilbud» -det Erfaringene våre tilsa at familiene måtte få del for kommunene i første år i prosjektet. vil si tilbudet beskrevet over; vurdering av oppfølging på hjemstedet, da livsstilsend.Først da prosjektet oppnådde bevilgning til barnelege og eventuelt ernæringsfysiolog i ring må skje der folk bor og lever sine liv. deltakende kommuner fra Helsedirektora.barnepoliklinikk. Da vi var klar over at det.Det ble utarbeidet et invitasjonsbrev: Kom.tet, fikk man fart i oppslutningen. Kom.te tilbudet dessverre var til liten hjelp, be.munene som ville delta måtte forplikte seg munene Alta, Kautokeino, Vadsø, Lebesby sluttet vi å gi det «beste av dagens tilbud» -gjennom en samarbeidsavtale -til å ut.og Kirkenes underskrev avtale i 2009 og med strukturert oppfølging i kommunen. føre sin del av behandlingsopplegget. Det-prosjektet kunne starte. Fra 2010 meldte også Hammerfest og Tromsø seg inn i pro.sjektet. I løpet av perioden skjedde det en klar endring som følge av samhandlingsre.formen. Skepsisen mot prosjektets mange aktører og samarbeidspartnere snudde til optimisme -med en oppfatning om at samhandling var naturlig og nødvendig. Nasjonale faglige retningslinjer for fore.bygging, utredning og behandling av over.vekt og fedme hos barn og unge som kom ut i 2010, ga også klare føringer om samar.beid og om kommunehelsetjenestens an.svar (3). Gjennomføring og frafall 97 familier fra seks kommuner i Finnmark og Tromsø kommune ble rekruttert via an.nonsering og media omtale og deretter lodd.trukket til enkeltfamilietilbud eller fler.familietilbud. Enkeltfamilietilbudet bestod . UTPOSTEN Z • 2016 •f• AKTVITETSSKOLEN I FINNMARK CONTENT OF THE INTERVENTION Who is the target Responsible for the intervention Start Who delivers the intervention How Physical activity for children camp for families Solution focused counselling Follow up intervals Hours of contact first 12 months Drganised physical activity first 12 moths Hours of contact 12-24 months organised physical activity 12-24 months SINGLE-FAMILY INTERVENTION Parents and child Community and hospital Outpatient clinic 1 day Every family individually Not arranged No camp Yes 1, 2, 3, 5, 7, 10, 12, 18, 24, 36 months 8 0 2.5 0 av møte med sykepleier, barnelege og kli.nisk ernæringsfysiolog på barnepolikli.nikk, samt oppfølging hos helsesøster. For barna i flerfamilietilbudet ble det i tillegg utført rådgivning av flerfaglig team på bar.neavdeling og av helsesøster i grupper, og det ble organisert ukentlig treningstilbud og en friluftsskole for familiene. Som dere ser, foregikk det aller meste i kommunen, mens sykehuset hadde ansvar for oppstart, 3-månederskontroll og deretter årlige kontroller. Felles for begge interven.sjoner var at familiene ble fulgt opp av per.sonell fra første-og annenlinje i forhånds.avtalte intervaller som alle hadde opp.arbeidet en felles faglig plattform gjennom samarbeid og kurs. Sykepleier ved barneav.deling var daglig i dialog og samtaler med personell i kommunene. Løsningsfokusert veiledning med fokus på det som familiene mestret ble benyttet i begge intervensjoner. Prosjektet hadde aktiv oppfølging i to år med en siste avsluttende kontroll etter tre år. Seks familier trakk seg allerede før første oppstart. En av de største utfordringene innen fedme behandling av både voksne og barn er høyt frafall. I vår studie møtte 7 8 etter rår (20 prosent frafall) og 69 etter 2 år MULTIPLE-FAMILY INTERVENTION Parents and child Community and hospital lnpatient clinic stay for 3 days Families both individual ly and in groups 2 hours a week in groups 4 days 6-8 months from baseline Yes Equal intervals as the single-family gro up 36 38 6.5 38 Multidisciplinary team at the hospital. Public health nurse, Project nurse, paediatrician and nutritionist at the hospital. Public health nurse in the municipality. physiotherapist and coach in the municipality. TABELL 1. Oppsett av intervensjonsstudien. KILDE KOKKVOLL A, ET AL AR[H DIS [HILD 2015; 100 441-448, om 10 1135/AR[HOIS[HILD-2014-307107 snittlig redusert med 0,08 enheter i enkelt.grad av overvekt (justert for alder og kjønn) familietilbudet versus 0,20 enheter i sammenlignet med utgangspunktet. flerfamilie, (p=o,046). Det ble imidlertid ikke påvist noen forskjell mellom gruppe.Midjemål ne når det gjaldt utvikling i ren BMI; den Barn i enkeltfamilietilbudet økte i gjennom.økte med 2,02 kg/m2 i flerfamilie-gruppen snitt sitt midjemål med 2,6 cm mens barna i og 1,29 kg/m2 i enkeltfamilie-gruppen (p= flerfamilie-tilbudet økte med 0,21 cm -en 0,075). Samlet reduserte deltakerne sin forskjell på 2,39 cm (p= 0,038) (FIGUR2). FIGUR 1. BMI 31 30 38 . Enkelfamilie 27 Flerfamilie +-=. 26 0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 Måneder 2,9 (29 prosent frafall). Ytterligere ro leverte høyde-og vektdata fra helsestasjonen som 2,8 ga 19 prosent frafall for disse endepunkte. . Enkelfamilie 2,6 • Flerfamilie I.Il D ne etter to år. Dette frafallet er ikke spesielt høyt sammenlignet med andre studier. Resultater I.Il BMI Det ble påvist en beskjeden forskjell i favør av flerfamilietilbudet i kjønns-og alders. 0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 justert BMI (FIGUR 1). BMI SDS ble gjennom- Måneder I.•• UTPOSTEN 2 • 20161 AKTIVITETSSKOLEN I FINNMARK 94 93 92 :s:3 91 .ro03 90 89 V, 88 n3 87 85 -t 85 0 3 5 9 12 15 18 Måneder FIGUR 2. Midjemål Psykisk helse Det ble ikke påvist noen forskjell i utvikling av SDQ (Strenghts and Difficulties Questi.onnaire)-problemscore mellom behandlings.gruppene. En reduksjon i foreldre-og selv.rapportert SDQ-problemscore ble påvist for begge grupper samlet (FIGUR 3). Konklusjon To års resultater viste at flerfamilietilbudet ga noe bedre effekt på midjemål og grad av overvekt enn enkeltfamilietilbudet, men ingen forskjeller mellom behandlings.gruppene i ren BMI utvikling. Begge grup.pene samlet viste reduksjon av overvekt og bedring i psykisk helse fra oppstart. Hva betyr funnene? Resultatene viser at det nytter å gi tilbud til overvektige barn. Vi ble kanskje noe over.rasket over at gruppe-/flerfamilietilbudet totalt sett ikke oppnådde bedre resultater til tross for betydelig økt ressursbruk. Kanskje kan disse funn si oss noe om at barnefedme.behandling ikke nødvendigvis er så kompli.sert og at mange familier klarer seg godt med færre ressurser. Vi har dessuten en hy.potese om at den samlede reduksjon i grad av overvekt og problemscore vedrørende psykiske helse kan være forårsaket av ele.menter benyttet i begge intervensjoner -herunder kompetanseheving, løsningsfo.kusert veiledning og utbredt samhandling mellom første-og annenlinjetjeneste. Betydningen av å møte personell med interesse og innsikt i fagfeltet må ikke un.dervurderes. Disse elementer tar vi derfor inn i et pasientforløp for barnefedme som V, 15 D 0 -i 14 s.