Legeutdanning i Finnmark

Legeutdanning i Finnmark  . MARIANNE VANE M • Prosjektkoordinator, Prosjektgruppa for Finnmorksmodellen MEDFORFATTERE Ingrid Petrikke Olsen, Marthe Høiland, Tuva Svendsen, Anne Grethe Olsen og Arve østlyngen UiT Norges arktiske universitet planlegger for et desentralisert studietilbud i Finnmark for femte-og sjetteårstudenter i medisin. Endelig vedtak tas høsten 2015. Hvis ja, vil «Finnmarksmodellen» starte med en pilot høsten 2017. Da kan landets nordligste fylke i enda større grad tas i bruk som utdanningsarena for legestudenter. Undervisningen i Finnmark skal følge de samme læringsmålene som i Tromsø og Bodø, men ha en egen «Finnmarksprofil». Den desentraliserte organiseringen av hel.setilbudet som er i Finnmark gir en fin ramme rundt tema som samhandling, kulturforståelse og ikke minst akuttmedi.sin. Studentene har sin base ved campus Hammerfest, men skal også være noe i Alta og Karasjok. En av UiTs viktigste samfunnsoppgaver er å utdanne arbeidskraft med høy kompe.tanse til landsdelen. Medisinstudiet i Tromsø ble opprettet i 1973 for å utdanne leger til primær-og spesialisthelsetjenes.ten i hele landsdelen. Nord-Norge led av stor legemangel, og håpet var at et legestu.dium i nord ville øke både rekrutteringen og stabiliseringen av lokale leger. Dette har vist seg å være en god resept. Erfaringene fra praksisutplassering i Finnmark på femte studieår taler for en yt.terligere regionalisering av medisinstudiet ved å utvide Finnmark som utdanningsa.rena. Studentevalueringene fra Finnmark er gode. Dette vil også sansynligvis både styrke rekrutteringen av leger og ytterlige.re stabilisere grunnstaben som allerede er i Finnmark. Desentralisert utdanning -en god resept avgangsstudentene ved UiT i perioden 1979.2012 fortsatt jobber i landsdelen. I 2013 job.ber 822 leger i Nord-Norge av de r6rr som er utdannet der i denne perioden. Samtidig vi.ser tallene fra de siste avgangskullene at det er en økende tendens blant nyutdannede leger til å ta sin første jobb i Nord-Norge sammenlignet med de foregående kullene1 . Vi vet også at 90 prosent av tannlegene som utdannes ved UiT arbeider i Nord Norge2 . Videre har muligheten for desentralisert sy.kepleierutdaning ved campus Hammerfest tilført Finnmarkskommunene mange nye sykepleiere3 • Studieplanen i Tromsø var nyskapende, og UiT var først ute i Norge med å tilby langvarig praksisutplassering ved lokalsy.kehuset og i allmennpraksis. Først på 1990.tallet fulgte andre norske universiteter et.ter, dog i mindre omfang enn i Tromsø. Helsetjenesten i Finnmark har tatt imot femteårs-studenter siden 1977. Medisin.studentene ved UiT har r6 ukers sykehus.praksis i kirurgi og medisin og åtte uker i kommunehelsetjenesten. UiT har dermed et distriktsorientert fokus i medisinutdan.ningen. Erfaringer fra Canada om desentralisert legeutdanning Andre land som Australia og Canada kan vise til gode erfaringer med desentralisert praksis. Canada overvant mye skepsis fra ur.bane sentra ved å etablere en egen distrikts.orientert legeutdanning i Nord-Ontario i 2005. Provinsen Nord-Ontario spenner over et område som er like stort som Frankrike og Tyskland til sammen, og hadde hatt et vedvarende underskudd på leger og store helseproblemer i lokalbefolkningen. For å imøtekomme disse utfordringene beslut.tet lokalmyndighetene å etablere North.em Ontario School of Medicine (NOSM) for å utdanne egne leger selv. Rural bak.grunn og rural utdanning ble anerkjent som sentrale faktorer i valg av arbeidssted i distrikt. De første studentene ble uteksa.minert fra NOSM i 2009 og over 70 prosent praktiserer medisin i provinsen i dag. De gode studenterfaringene fra NOSM, og også fra andre internasjonale medisin.utdanninger har vært en viktig faktor i ar.beidet som nå pågår ved UiT for å etablere . Finnmarksmodellen. Finnmark og Nord- Medisinstudiet i Tromsø var den første dis. 1 Aaraas et al: Supply of doctors to a rural region: Occupations of Tromsø medical graduates 1979-2or2 triktsmedisinske legeutdanningen i Europa. 2 http://uit.no/nyheter/artikkel?p _ document_id.3o696o En ny undersøkelse viser at 51 prosent av 3 Nilsen G et al: Int) Circumpolar Health. 2012; 71 I UTPOSTEN 4 • 2015 .fl LEGEUTDANNING FINNMARK Ontario har dessuten flere likhetstrekk med lange avstander, et tøft klima og en flerkulturell pasientgruppe. Studieplanen ved NOSM er spesialutviklet i samarbeid med lokalbefolkningen for å imøtekomme deres sammensatte behov. Det planlagte undervisningstilbudet i Finnmark vil få et særskilt fokus på akuttmedisin, samhand.ling og kulturforståelse slik at legestuden.tene utdannes til å håndtere disse faktore.ne på en trygg og forsvarlig måte. I akutt.medisin skal BEST-konseptet (Bedre syste.matisk team trening) videreutvikles til stu.dentBEST. Simulering og trening av hvor.dan man takler akutte situasjoner er typisk eksempel på at tverrprofesjonell undervis.ning er viktig. Bodømodellen I 2009 ble Nordlandssykehuset (NLSH) tatt i bruk som undervisningssykehus for me.disinstudenter ved UiT. Studentene får både teoretisk og praktisk undervisning ved NLSH og i primærhelsetjenesten og tar eksamen i Bodø. Studentene oppfordres til åta begge de to siste studieårene i Bodø. Er.faringene har vært positive, og i høst blir det for første gang tatt opp full kvote med 25 studenter på sjette året i medisin. Suk.sessen fra Bodømodellen har vært en pådri.ver i prosessen rundt regionaliseringen av medisinstudiet til Finnmark. Utvalgsarbeidet rundt Finnmarksmodellen Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapeli.ge fakultet ved UiT oppnevnte i januar 2013 et utvalg som skulle utrede mulighe.ten for en regionalisering av medisinstudi.et til Finnmark. Mandatet var å «utarbeide forslag for faglig innhold og praktisk orga.nisering av femte og sjette studieår i medi.sinstudiet for en gruppe studenter som tar de to siste studieår i Finnmark.» Man øn.sket dermed å bygge på den langvarige praksisutplasseringen på femte studieår med et sjette studieår. Modellen skulle inneha et helhetlig utdanningsløp fra grunn.utdanning til spesialistnivå og ta i bruk primærhelsetjenesten i enda større grad, i tråd med samhandlingsreformen. Utvalget fant at Finnmark hadde oppar.beidet seg et tilstrekkelig antall leger med høyere akademisk kompetanse. Dette er særlig viktig for å kunne være veiledere på masteroppgaven som studentene utfører på femte studieår. Utvalget konkluderte med at spesialist.og primærhelsetjenesten i Vest-Finnmark kan ivareta behovene som kreves for å eta.blere en god undervisningsarena for ro-15 medisinstudenter i de to siste studieår. Hammerfest, Alta og Karasjok ble utpekt som de primære læringsstedene. Prosjektoppstart Det videre arbeidet ble nå organisert som et prosjekt, og prosjektleder og prosjektko.ordinator ble tilsatt høsten 2014 for å fort.sette utviklingen og planleggingen av Finnmarksmodellen. Grunnsteinene blir nå lagt for gjennomføringen av studietil.budet fra høsten 2017. Prosjektet skal inn.gå intensjonsavtaler med samarbeidspar.tene som skal sikre at ressursbehovene er ivaretatt før oppstarten. Hvordan skiller Finnmarksmodellen seg fra studietilbudet i Tromsø? Gitt at Fakultetsstyret sier ja, vil tolv medi.sinerstudenter starte med Finnmarksmo.dellen fra høsten 2018, men fire studenter skal prøve ut opplegget i en pilot allerede i 2017. Undervisningsforløpet blir desentra.lisert, der Hammerfest blir hovedbasen. Lokalene på Campus Hammerfest huser i dag sykepleiestudentene og har gode fasili.teter. Tverrfaglig samarbeidslæring der studentene i begge profesjonene kan jobbe sammen vil være en viktig del av undervis.ningen. Campus Hammerfest ligger gunstig plassert i kort avstand fra Hammerfest sy.kehus der en egen studentpoliklinikk er under planlegging. Etter den langvarige praksisutplasseringen på femteåret skal sjetteårsstudentene fortsette å delta aktivt i det daglige kliniske arbeidet samtidig som de oppnår sine læringsmål. Studente.ne betraktes dermed som ressurser som vil bidra til å skape et stimulerende lærings.miljø på sykehuset. I løpet av studieåret skal studentene rul.lere i mindre grupper til Alta og Karasjok. Alta er særlig vurdert som en god arena for samhandling mellom primær-og spesia- 11•• UTPOSTEN 4 • 20151 Legene i Finnmark er vant til mye ambulering og lange avstander. Dette er noe som gjenspeiles i undervisningsopplegget for legestudentene. FOTO MARITA FERMANN listhelsetjenesten der studentene skal føl.ge hele pasientforløpet. Tre uker skal til.bringes i kommunehelsetjenesten og tre uker på Spesialistpoliklinikken. I Karasjok ligger SANKS (Samisk nasjonalt kompe.tansesenter for psykisk helsevern og rus) som har et nasjonalt ansvar for å tilby og utvikle helsetjenester til den samiske be.folkningen. SANKS har et sterkt fagmiljø der sju ansatte har PhD-grad. Parallelt med utviklingen av Finnmarksmodellen arbei.der Finnmarkssykehuset med store ny.byggsprosjekter i Alta, Karasjok, Kirkenes og Hammerfest. Areal til studentundervis.ning kan derfor fint planlegges inn i disse byggene. Studentene vil møte gode læringsmiljø.er som driver med pasientbehandling, fors.kning og fagutvikling. Undervisningsres.surser fra fagmiljøet i hele fylket skal lære studentene om hva som kreves for å bli en god og trygg lege. Legene i Finnmark er vant til lange avstander og til mye ambule.ring, og dette skal gjenspeiles i undervis.ningsopplegget. Studentene skal trenes i å håndtere situasjoner der det er lang vei mellom sykehus og bosted, og skal takle å bli sittende alene med veldig syke pasien.ter. Profilen på akuttmedisin, samhandling og kulturforståelse er tenkt å gå som en rød tråd gjennom hele sjetteåret. Forventningsfulle studenter Studentene Marthe Høiland og Tuva Svendsen studerer medisin i Tromsø og vil være blant de aktuelle kandidatene for Finnmarksmodellen. De er positive til stu.dietilbudet. For oss studenter er det viktig at vi etter endt utdanning i Finnmark er like godt rustet for arbeidslivet, som Tromsøstuden- Studentene Marthe Høiland og Tuva Svendsen er positive til studietilbudet. Forn PRIVAT tene. Fagområdene det ikke kan undervi.ses i, må tilbys ved UNN. God organisering av bosted og transport er avgjørende for å kunne være pendlende student i et stort fylke. Vi forventer tettere kontakt med un.dervisere, mer pasientkontakt og mer selv.stendig arbeid. Ved å gi studentene inn.blikk i karrieremulighetene i fylket, vil man styrke rekrutteringen av leger, fortel.ler de. Allerede fra høsten av håper UiT å være i gang med oppbyggingen av studietilbu.det der første-til fjerdeårs-studenter skal bli kjent med undervisningsressurser og mentorer fra Finnmark som de vil kunne møte igjen på femte-og sjetteåret hvis de velger Finnmarksmodellen. Fagmiljøet i Finnmark skal derfor tidlig inn i utdan.ningsløpet og framstå som inspirerende rollemodeller. Tidlig eksponering for hel- . sevesenet i Finnmark vil være et rekrutte- Campus Hammeifest huser i dag sykepleiestudentene og har gode fasiliteter, blant annet simuleringsrom. F. TO u1T I UTPOSTEN 4 • 2015 i ll LEGEUTDANNING FINNMARK ringstiltak for studentene og bidra til å mo.tivere dem til å velge fremtidig arbeidsplass i fylket. Finnmarkssykehusets forventninger til satsningen Finnmarkssykehuset er ansvarlig for spesi.alisthelsetjenestetilbudet i hele Finnmark og består av Hammerfest sykehus, Kirkenes sykehus, distriktsmedisinske sentre (DMS) i Alta, Karasjok og Vadsø og distriktspsykia.triske sentre (DPS) og tilbud innenfor tverr.faglig spesialisert rus behandling flere ste.der, i tillegg til sykestueplasser i r6 av 19 kommuner. Helseforetaket har som sin ho.vedstrategi «å være førstevalget» både blant pasienter og ansatte. Dette krever be.visst satsing på å rekruttere og beholde hel.sepersonell. Lokalsykehusene, DMS-ene og DPS-ene er små enheter, og for å rekruttere personell må foretaket kunne synliggjøre at det satses på fagutvikling og forskning. En etablering av sjetteårs medisinstudie i Finnmark med base i Hammerfest og nær tilknytning til Hammerfest sykehus, DMS/ DPS i Alta, DMS/DPS i Karasjok og kom.munehelsetjenesten, kan være en unik mulighet for Finnmarkssykehuset til å gi fagutviklingen og forskningen et løft. Stu.denter, forelesere og veiledere vil kunne bringe inspirasjon og kompetanse inn i foretaket. Nye stillingsressurser og derav større fagmiljøer, vil også kunne virke re.krutterende og stabiliserende på helseper.sonell. I tillegg ser vi på studentene som et viktig rekrutteringspotensiale i framtidige stillinger i foretaket. En nærmere tilknytning mellom Finn-markssykehuset og universitetet kan også stimulere til mer forskning i foretaket. Det er allerede mange av legene i Finnmarkssy.kehuset som har fullført eller er i gang med et PhD-arbeid, og man ser at en kombina.sjon av klinisk arbeid og forskning kan være attraktivt og bidra til å beholde fagperso.nell. Foretaket har derfor forventninger om at samarbeidet med universitetet vil kunne styrke rekrutteringsarbeidet i Finnmarkssy.kehuset, bygge opp forskningskompetanse og bidra til å heve det faglige nivået på tje.nestetilbudene. En styrking av forskningen i Finnmarkssykehuset kan gi oss nødvendig tilgang til evidensbasert kunnskap fra lo.kalsykehus og desentraliserte spesialisthel.setjenester. Dette er viktig for å kunne utvi.kle tjenestetilbudene i riktig retning. Kommunenes forventninger Kommunene positive Prosjektgruppa for Finnmarksmodellen har gjennomført møter med alle de tre vertskommunene Hammerfest, Karasjok og Alta, i forbindelse med utarbeidelse av intensjonsavtaler for ordningen. Møtene, som har inkludert politisk og administra.tiv ledelse i kommunen så vel som kom.munoverlegene, har vært preget av stor entusiasme og vilje til å utvikle gode tilbud for 5. og 6. års medisinstudentene fra UiT. Rekrutteringsarena Mange kommuner i Finnmark har fortsatt vanskelig for å rekruttere helsepersonell. Finnmarksmodellen sees derfor som en velkommen arena for tidlig rekruttering av kommende leger, gjennom å tilby gode faglige undervisningstilbud og rollemo.deller i primær-og spesialisthelsetjenes.ten. Kommunene er også opptatt av å tilby gode bolig-og undervisningsfasiliteter for studentene. I tillegg til allerede eksisteren.de undervisningsarealer, vil planlagte ny.bygg i Karasjok og Alta gi gode rammer for læring. For kommunene er dette også en mulighet til å vise fram egne kvaliteter i en videre betydning, som et potensielt framti.dig sted å etablere seg. Primærlegene klare Mange primærleger har allerede signali.sert ønske om å bidra i undervisningen av medisinstudenter i en eventuell framtidig Finnmarksmodell. Primærlegene i Finn.mark bidrar allerede i dag gjennom veiled.ning av femteårs-studenter i deres åtte.ukers utplassering i allmennpraksis. For undervisning av sjetteårs-studenter vil be.hovet for undervisningsressurser i kom.munene øke vesentlig. Kombinasjonsstil.linger med klinisk allmennmedisinsk praksis og undervisning synes å være at.traktive, og vil i seg selv kunne bidra til bedre rekruttering og stabilisering til all.mennlegestillinger. Økt akademisk samar.beid med UiT vil også kunne bidra til økt forskningsaktivitet i kommunene. Vertskommunene i Finnmark ønsker 6. års medisinstudenter hjertelig velkom.men, og viser stor vilje til faglig og sosial tilrettelegging for et best mulig studieopp.hold som forhåpentlig skal gi mersmak på å jobbe som lege i Finnmark! . MARIANNE .VANEM@)UIT.NO Byggingen av Nye Kirkenes sykehus ble påbegynt våren 2or5 og er planlagtferdig i 2or7.1LLusrnAsJ.N M.MENTUMARKITEKTERAs