Mestringsperspektiv på folkehelsepolitikken

Mestringsperspektiv på folkehelsepolitikken . SIGURD HØYE OG TOM SUNDAR• Utpostens redaksJon Et nytt program for folkehelse i kommunene skal rettes inn mot psykisk helse og rusforebygging -med barn og unge som prioritert målgruppe. Eldre folk skal få mulighet til å delta mer i arbeids-og samfunnsliv. Og det skal bli enklere for den enkelte å gjøre gode, «helsevennlige» valg. Dette er noen av punktene i den nye folke.helsemeldingen, Stortingsmelding rg (2or4.20 r 5). Mestring og muligheter, som Helse-og omsorgsdepartementet la frem tidligere i vår. Allerede i innledningsavsnittene setter regjeringen sitt ideologiske stempel på det man kaller «den nye folkehelsepolitik.ken». Her understrekes en målsetting om å legge forholdene til rette for at hver enkelt bedre kan mestre sitt eget liv. Bedre mulig.heter til åta gode helsevalg skal styrke den enkeltes opplevelse av mestring, mening og livskvalitet -og derved skape motiva.sjon og overskudd til å delta i samfunnsli.vet og i sosiale aktiviteter: «Folkehelsearbeid handler både om å frem.me livskvalitet og trivsel, gjennom deltakel.se i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring, og om å redusere ri.siko for sykdom, funksjonsnedsettelse, psy.kiske og sosiale problemer.» _Il_ DRT KONGELIGE HELSE· OG OMSORGSDl!PARTl!Ml!NT Meld. St.19 (2011-2015) Mekling li! Slor(inJ.;d Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Tverrsektorielt ansvar Mens den forrige regjeringens folkehel.semelding fra 2013 understreket univer.selle velferdsordninger og helsefremmen.de samfunn, begreper som er utelatt i 2015-meldingen, retter den nye meldingen oppmerksomheten mot individets mulig.heter og forutsetninger for å treffe gode valg om egen helse: «Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Regjeringen vil gjøre sunne valg enkle og det naturlige valg for alle.» Så langt om ideologiske skillelinjer. Den nye meldingen slår fast at de lange linjene i folkehelsepolitikken skal videreføres. Det er bred politisk enighet om at folkehelse er et tverrsektorielt ansvar, fordi det omhand.ler alle forhold som fremmer befolknin.gens helse -fra smittevern og vaksinering til alkohol-og tobakksforebyggende ar.beid; fra ulykkesforebygging til matvare.sikkerhet; fra tiltak for bedre kosthold og fysisk aktivitet til helsefremmende ar.beidsplasser. Sist, men ikke minst, dersom folkehelsearbeidet skal være effektivt og holde god kvalitet, må virkemidlene være tuftet på forskningsbasert kunnskap, slår meldingen fast -på samme måte som den forrige gjorde det. HELSETILSTANDEN I NORGE Program for folkehelsearbeid Begge de to siste folkehelsemeldingene vektlegger helsefremmende tiltak i kom.muner og lokalsamfunn: «Den nasjonale politikken skal støtte opp om folkehelsearbeidet lokalt og regionalt og sørge for god samordning mellom nasjonal politikk og kommunale planprosesser.» 2013-meldingen peker på behovet for økt samarbeid mellom statlige myndigheter, fylkesmenn og kommuner, mens 2015.meldingen tar til orde for å etablere et for.malisert «program for folkehelsearbeid» i kommunene. Dette programmet skal ret.tes inn mot psykisk helse og rusforebyg.ging, med barn og unge som prioritert målgruppe. Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbei.det og programmet vil være et viktig vir.kemiddel for å integrere dette perspekti.vet i lokalt folkehelsearbeid. Programmet skal bidra til å hindre utstøting og styrke barn og ungdoms egne ressurser, deltakel.se og aktivitet i lokalsamfunnet. Aktuelle tiltak er å skape sosiale møteplasser, å til.rettelegge for rusfrie tilbud, å tilrettelegge for åpen barnehage, å styrke foreldrefer.digheter og å bidra til helsefremmende skoler og fritidsaktiviteter knyttet til sko.le og SFO. • 12013 var forventet levealder 83,6 år for kvinner og 79,7 år for menn • Befolkningens helse er god, men det er store sosiale ulikheter i helse • Mellom en av tre og en av to vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet av livet • To av tre tapte leveår i Norge er forårsaket av kreftsykdommer eller hjerte-og karlidelser • Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykktarmskreft og kols er de fem største årsakene til tapte leveår • Økt forekomst av ikke-smittsomme sykdommer har sammenheng med at vi lever lenger og med samfunnsmessige endringer som påvirker våre levevaner KILDE: F0LKEHELSEMELOINGEN li:• UTPOSTEN 4 • 20151 Psykisk helse Meldingen peker på psykiske lidelser som en av de største folkehelseutfordringene. Det gjelder først og fremst depresjon og angstlidelser: Nesten en firedel av den voksne befolkningen har en diagnostiser.bar psykisk lidelse; mellom en tredel og halvparten av befolkningen vil oppleve minst en periode med psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon er den psykiske lidelsen som gir flest tapte leveår. Depre.sjon gir også økt risiko for tidlig død som følge av hjerte-og karsykdom og infek.sjonssykdom. -En viktig del av mennesket er ofte blitt glemt i folkehelsearbeidet. Nå skal vi like.stille fysisk og psykisk helse. Det er like sunt å være en del av et fellesskap som å slutte å røyke. Det er like sunt å ha en jobb å komme til som det er å sykle dit. Derfor foreslår vi tiltak for å forebygge ensomhet -samtidig som vi legger frem tiltak for ak.tiv aldring sammen med tiltak for å øke den fysiske aktiviteten og redusere to.bakksbruken, sa helseminister Bent Høie da han la frem folkehelsemeldingen (1). Vektleggingen av psykisk helse er i sam.svar med føringer og målsettinger uttrykt av internasjonale aktører som FN (bære.kraftige utviklingsmål), WHO («Mental health action plan»), EU («Joint action on mental health and wellbeing»), OECD og World Economic Forum -som alle har tatt steg for å sette psykisk helse på den globale helse-og utviklingsagendaen de siste åre.ne. Fastlegene og flerfaglig samarbeid Folkehelsemeldingen signaliserer økt fore.byggingsinnsats og mer aktiv oppfølging av pasienter i de kommunale helse-og om.sorgstjenestene. Kommunene skal få flere psykologer og helsestasjons-og skolehel.setjenesten skal styrkes. Meldingen signa.liserer økt flerfaglig samarbeid i tilknyt.ning til fastlegepraksisene: «Flerfaglig samarbeid i primærhelsetjenes.ten krever at også fastlegene har en mer ak.tiv tilnærming til personer på listene som enten er i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser eller som allerede har psykiske hel.seproblemer. Fastlegene må samarbeide tet.tere med andre typer personell og andre de.ler av tjenesten. Pasientene må få større innflytelse på behandlingen og få bedre opplæring i å mestre egen hverdag. Det må legges bedre til rette for at fastlegene kan ar.beide flerfaglig for å forebygge psykiske pla.ger og lidelser. Fastlegene møter de fleste av listeinnbyggere i løpet av en gitt tidsperiode og har derfor en helt spesiell mulighet til å drive forebyggende arbeid og gi tidlig be.handling.» Tiltak mot ensomhet I tråd med mestringsperspektivet og vekt.leggingen av psykisk helse, peker den nye folkehelsemeldingen på ensomhet som et stort samfunnsproblem: En rekke undersø.kelser viser at det særlig er unge og eldre som er ensomme. En av ti ungdommer sier at de mangler fortrolige venner. Blant dem over 80 år oppgir tre av ti at de er ensomme. Blant tiltakene som meldingen tar til orde for, er å støtte frivillige organisasjoners ar.beid for å forebygge ensomhet og i samar.beid med organisasjoner mobilisere til en felles innsats på dette området. Sosiale ulikheter i helse Også denne folkehelsemeldingen peker på sosiale ulikheter som en viktig helsedeter.minant. Levealderen har økt mest i grup.per med høy utdanning og inntekt og ført til større sosiale ulikheter i levealder. Det er fremdeles et stort potensial for å bedre helsen gjennom å utjevne sosiale ulikheter i helse og redusere for tidlig død, slås det fast. Meldingen fremhever gode levekår og sosial inkludering som et fundament for å nå målet om flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Nøkkelord her er økonomisk trygghet, utdanning, arbeid og trygge oppvekstvilkår. Helsevennlige valg Dette uttrykket går igjen i dokumentets kapitler. Å velge helsevennlig innebærer at «folk beholder friheten til å velge samtidig som de helsevennlige valgene gjøres mer attraktive og lettere tilgjengelig». I denne forbindelse poengterer folkehel.semeldingen at Norge har som mål å redu.sere for tidlig død av ikke-smittsomme syk.dommer som hjerte-og karsykdommer, diabetes, KOLS og kreft med 25 prosent innen 2025. Dersom dette målet skal nås, må fordelene ved økt fysisk aktivitet og gode kostvaner kommuniseres på en enkle.re og bedre måte til befolkningen. For perso.ner som ikke beveger seg mye vil selv en li.ten økning i aktivitetsnivået gi en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdomsri.siko, bedre livskvalitet og økt funksjonsev.ne. En liten endring i kosthold, for eksem.pel å velge produkter som er nøkkelhulls.merket, vil kunne gi helsegevinst, ifølge meldingen. Den understreker at det må ten.kes nytt samtidig som eksisterende virke.midler videreføres og utnyttes mer effektivt: «Alle sektorer skal legge til rette for helse.vennlige valg. Regjeringen vil ha mer fysisk aktivitet i skolen og støtte opp under tiltak for å skape gode mat-og måltidsvaner i sko.len. Tobakk skal gjøres mindre attraktivt for barn og unge og arbeidet med hjelp til røy.ke-og snusslutt skal styrkes. Kommunene . skal få støtte til arbeidet med en ansvarlig alkoholhåndtering.» I UTPOSTEN 4 • 2015 ifi FOLKEHELSE Aktive eldre Regjeringen setter aktive eldre på dags.orden i folkehelsemeldingen: «Den aldrende befolkningen berører alle samfunnsområder. De demografiske end. ringene er sammen med klimautfordrin. gene, den teknologiske utviklingen og mer etnisk mangfold, faktorer som endrer samfunnet vårt. Eldre må bli en naturlig del av alle samfunnsarenaer, også arbeids. livet. Da trenger vi en holdningsendring til eldre i befolkningen.» Helse-og omsorgsdepartementet mel.der at det høsten 2015 skal legges frem en strategi for «moderne eldrepolitikk». Dette innbærer et den enkelte skal ha rett og mulighet til å delta på alle områ.der i samfunnet. Departementet påpe.ker at det er viktig å få frem kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, ak.tivitet og helse og synliggjøre betydnin.gen av helsefremmende og forebyggen.de arbeid for en sunn og aktiv aldring (2). Samarbeid for folkehelse Folkehelsemeldingen understreker at samarbeid mellom frivillige organisa.sjoner og myndighetene er avgjørende for å utvikle folkehelsearbeidet. Frivilli.ge organisasjoner har store nettverk, derfor er det viktig å styrke det frivillige engasjementet i folkehelsearbeidet. Sam.tidig vil man utfordre frivilligheten til å bidra til å redusere ensomhet og uten.farskap og trekke flere med på sosiale og fysiske aktiviteter. Næringslivet fremheves som en sam.funnsaktør med stor innflytelse på flere områder som berører befolkningens hel.se. Her nevnes matvarebransjen som en premissleverandør, med ansvar for å ut.vikle, tilgjengeliggjøre og markedsføre sunne produkter og måltidsløsninger i butikker, kantiner og serveringssteder. Departementet varsler et initiativ over.for aktører i matindustrien med sikte på å utvikle sunnere matvarer. Andre potensielle samarbeidspartnere som nev.nes, er treningssenterbransjen og arbeids.livets organisasjoner. Når spørsmålet kommer til finansier.ing, slår meldingen fast at ulike tiltak innen folkehelsepolitikken skal videre.utvikles og styrkes innenfor eksisteren.de økonomiske budsjettrammer. REFERANSER 1. www.regjeringen.no/nb/aktuelt/folkehelse rneldingen-rnestring-og-rnuligheter/id2403920/ (21.4.2015) 2. www.regjeringen.no/nb/terna/helse-og-orn.sorg/folkehelse/innsikt/ny-folkehelsernelding.-rnestring-og-rnuligheter/id2403403/ (21.4.2015) I.•• UTPOSTEN 4 • 20151 -Meldinga gjer i for stor grad folkehelse til eit personleg val KJERSTI TOPPE Stortingsrepresentant for Senterpartiet, første nestleder i Helse-og omsorgskomiteen Regjeringas folkehelsemelding inneheld mange gode visjonar. Helse-og omsorgs.minister Høie skal ha ros for vektlegginga av psykisk helse og fokuset på eldre og einsemd. Eit konkret program for folke.helse i kommunane er eit bra tiltak. Det er jo i kommunane at mykje av førebygging og helsefremjande tiltak skjer. Problemet med meldinga er at den på mange viktige område er svekka på tiltak. Meldinga gjer i for stor grad folkehelse til eit personleg val, ikkje eit samfunnsansvar. Regjeringa viser at dei ikkje prioriterer universelle ordningar og har liten vilje til å ta i bruk strukturelle verkemiddel. Eg er redd at med denne tilnærminga vil dei sosiale helseskilnadene i Norge auke, ikkje min.ske. Regjeringa fastheld målet om 25 prosent reduksjon i ikkje-smittsame sjukdomar inn.an 2025. Denne overordna målsettinga er både bra og nødvendig, men lite truverdig når Regjeringa samstundes går tilbake på Stortingets konkrete mål og tiltak på folke.helseområdet. Vi veit at viktige risikofak.torar for livsstilsjukdomar er inaktivitet, usunt kosthald, tobakks-og rusmiddelbruk. Men målet om at barn og unge skal ha ein ti.mes fysisk aktivitet kvar dag i skulen, har Regjeringa tatt vekk. Gratisordninga for frukt og grønt er også historie. Skulemat skal ikkje innførast. Regjeringa vegrar seg altså for åta i bruk skulen som førebyggingsarena. Det meiner eg er feil. Kosthold og fysisk akti.vitet er jo i ferd med å bli eit klassespørsmål. Dette kan førebyggast i skulen, der ein når alle barn og unge uansett bakgrunn. Bevillingsordninga for sal av tobakk.sprodukt er fjerna, samstundes som alko.holkvoten på taxfree er auka og krav om bemanning på solarium er tatt vekk. Dette viser politiske prioriteringar som går i motsett retning enn dei overordna måla for folkehelsefeltet og der omsynet til næ.ringslivet synes som det viktigaste. Når det gjeld aktivitet for dei eldre, er det eit nokså einsidig fokus frå Regjeringa si side på at eldre skal få arbeide lengre. Det er vel og bra, men det vil framleis vere mange eldre som ikkje kan eller vil vere knytt til arbeidslivet. Igjen er faren at foku.set er på dei ressurssterke. Å ville fjerne Den kulturelle spaserstokken var forresten eit uforståelig forslag frå ei Regjering som vil sikre deltaking og førebygge einsemd hos eldre! Ingenting er viktigare i helsepolitikken enn folkehelsepolitikken. Då helse-og om.sorgskomiteen hadde høyring i saka, var det eit klart krav frå høyringsinstansane om at folkehelsemeldinga måtte bli meir konkret. Stortinget må lytte til desse. Re.gjeringspartia har ikkje fleirtal i Stortinget, husk det! -Lite forpliktende og konkret Meldingen peker på mange utredninger, planer, revisjoner og utvalg, men er lite forpliktende og konkret. Det er posi.tivt at psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbei.det. Somatiske, psykiske og rusbetingete helseproblemer henger sammen og har ofte felles kilder. Forskning viser at risikofaktorer som røyking, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet ofte er målbare uttrykk for noe mer grunnleggende. Utjevning av sosiale helseforskjeller er det viktigste til.taket for å bedre folkehelsen. Mye av grunnlaget for god Leder, Norsk forening for allmennmedisin