Mester og svenn om mester-svenn-læring - Mester Anne Rud og svenn Jonas Åserud Skylstad utfordret av Utposten

 Mester og svenn om mester-svenn-læring Vi utfordret praksisveileder og student ved et legesenter i Oslo om å beskrive utplasseringsord.ningen i allmennpraksis i 10. semester. MESTER: ANNE RUUD Fastlege, Kurbadet Legesenter Vi er fire allmennleger i kontorfellesskap i Oslo sentrum. To av oss deler på åta i mot en ro. semester-student vår og høst. Ut.plasseringen varer i seks uker. Ved å dele på oppgaven blir det ikke noe problem om en av oss skulle være borte noen dager. Gjennomføring Når vi har fått tilsendt navnet på studenten fra Universitetet i Oslo, sender vi ut en vel.kommen-mail og tilbyr han/ henne å komme innom å hilse på oss på forhånd. De første dagene lar vi studen.ten være observatør under konsultasjonen. Når de fø.ler seg klare for det, bytter vi rolle. Meningen er jo at de etterhvert får «egne» konsultasjoner. For å få det til er det en absolutt fordel om vi har mulighet til å til.by dem eget kontor helst fire dager pr. uke. I starten gir vi dem god tid pr. konsultasjon, opptil en time er ikke uvanlig. De fleste pasientene er positi.ve og ikke sjelden får studenten ros nett.opp fordi de har tatt seg så god tid til å lytte (og de vil gjerne komme tilbake til dem). Etterhvert må de lære seg å korte inn på ti.den til ca 20 minutter, slik at det blir mest mulig likt en vanlig konsultasjon -og det kan jo holde hardt. Da kan det komme godt med at vi har prøvd å lære dem noen allmennmedisinske teknikker underveis. Vi prøver så langt det er mulig å sett opp pasienter som trenger kontroll hos studen.ten slik at de kan følge dem opp. Hvis pla.gen til pasienten da skulle ha gått over, fil UTPOSTEN 4 • 20151 så lærer de at tiden også er et diagnosti.kum. Tiltaksfasen viser seg gang på gang å være det mest krevende for studentene. .titter/tonsillitter Skal alle otitter/tonsillitter ha antibiotika, og hvis ikke, hvem skal i så fall ha? Hvor finnes retningslinjene? Trenger pasienten henvisning, og til hvem? Er det behov for innleggelse, og hvis så, kanskje la studen.ten ta konfereringen med vakthavende på sykehuset mens du lytter. Samarbeid og refleksjon Vi prøver få til at det blir variasjon i typer problemstilling studenten møter. Å kunne utføre en målrettet nevrologisk undersø.kelse hører også med, men det kan ofte gå en tid mellom hver gang man gjør et pato.logiske funn. Studenten som hadde gjenn.oppfrisket denne undersøkelsen en av de første dagene han var hos oss, var godt for.beredt og fanget opp en finger/nesetipp.test som ikke gikk som den skulle. Den unge pasienten ble innlagt og det viste seg at han hadde en arteriovenøs malforma.sjon som krevde operasjon.Åse verdien i å gjøre en god klinisk undersøkelse var en lærdom som denne studenten tok med seg videre i sin legegjerning. Han var fast be.stemt på å bli allmennpraktiker, både før han kom og etterpå. Det legges til rette for at studenten får møte våre samarbeidspartnere, gjerne en hel dag pr. uke, blant annet NAV, helsesta.sjon, hjemmesykepleie og fysioterapeuter. Vi tipser dem om noen kontakter, men de må prøve å ordne avtalene selv som et utgangspunkt, det er læring i å skulle lete seg frem i «junge.len». Studentene liker å være med på legevakt. Dersom vi selv ikke tar vakter går det an å spørre en kolle. ga. Studentene har en bratt læringskurve og mot slutten av de seks ukene mestrer de fleste alle fasene i konsultasjonen og klarer seg mye på egen hånd. Når ar. beidsdagen er omme, prøver vi å få tid til en oppsummering. Vi får studenten til å spørre seg: Hva har jeg lært i dag? Hva kunne jeg gjort annerledes? Vi re. flekter over det sammen, og disse små samtalene inspirerer også meg til refleksjon over mitt eget legearbeid. Som fastlege sitter jeg på mye erfa.ring, men studentene har med seg fersk kunnskap. Det er spennende med fag.lige diskusjoner underveis, noe vi ikke alltid tar oss tid til med kolleger. Det er hel.ler ikke dumt å bli utfordret i måten man gjør ting på; studenten gir meg nye per.spektiver. Det er en av grunnene til at jeg fortsetter å ønske nye studenter velkom.men! . ANNERUUD63@GMAIL.COM MESTER-SVENN-LÆRING SVENN: 0 JONAS ASERUD SKYLSTAD Medisinstudent, Universitetet i Oslo Som medisinstudent i ro. semester i Oslo blir man sendt ut i vårt lengste praksisopp.hold: Seks uker i allmennpraksis og seks uker på lokalsykehus. For første gang får vi for alvor prøve oss som leger, med egne pa.sienter som forventer at vi kan svare på det de spør om. Det er ikke alltid like lett, men det er utrolig lærerikt og nyttig for oss. Studentene blir spredt for alle vinder,med hele Helse Sør-Øst som nedslagsfelt. Noen starter i allmenpraksis i Arendal, an.dre i Nesbyen, mens andre igjen er på uro.logen i Fredrikstad. T eg havnet på Kurbadet legesenter i Oslo. Første pasient «Hvordan har du det?» spør Dr. Anne Ruud. «T eg har innmari hjertebank og er tung i pusten», tenker jeg etter å ha bein-flydd gjennom by'n og stormet opp trappene for å komme presis første dag. «Bra», svarer jeg. «Vel, vi får bare hive oss rundt, snart kom.mer første pasient», sier Dr. Ruud. Det er sånn det er i allmennpraksis, ingen tid å miste. «Man blir kastet rett til ulvene», ten.ker jeg og vurderer hvordan jeg skal åpne min første samtale. «Her gjør vi det sånn at du er bisitter inntil du føler deg klar til å prøve deg, høres det greit ut?» spør Dr. Ruud vennlig. «Det høres bra ut», svarer jeg. «Da tar vi inn første pasient», sier Dr. Ruud. Or. Jonas og Mr. Hide Gradvis får jeg mer ansvar og det stilles større krav til hva jeg skal kunne håndtere og besvare. «Hva gjør du nå, Dr. T onas»,spør Dr. Ruud. Den vanskelig tiltaksfasen. «Ehh, jeg vet ikke», svarer jeg og har lyst til å gjemme meg, være Mr. Hide. Dr. Ruud veileder og forklarer, neste gang går det bedre. Etter hvert kommer mestringsfølel.sen. Man klarer stadig flere pasienter i lø.pet av en dag. Professor Mette Brekke bero.liger i lunsjen: «Det tok halvannet år før jeg var trygg på tiltaksfasen. Fortsatt vet jegikke alltid hva jeg skal gjøre». Tiden leger alle sår Ukene går og konsultasjonene går litt let.tere. Teg sendes rundt til NAV, helsestasjon,barnevernet, deltar på dialogmøter og mø.ter alle mulige pasienter. Både på kontoret og hjemme. Noen følger hele oppholdet mitt og blir nok med med i bagasjen livet ut. T eg får se Epleys manøver, fjerne føflek.ker, tolker EKG (med vekslende hell) og ser at tiden leger selv venøse leggsår. T eg kon.fererer med sykehus, legger inn pasienter og er med på legevakt. T eg lærer at tiden kan virke som verktøy og terapi. Verktøy i form av kontroll hvor bildet kan ha endret seg slik at man kan si sikrere hva som feiler pasienten, terapi på måten Hunskår be.skriver i sin bok Allmennmedisin (side 73). Giengangerne Oppholdet nærmer seg slutten. Man be.gynner å få litt mer oversikt over hvilke konsultasjoner som går igjen. Dr. Ruud ogDr. Berglund gir meg råd og vink under-veis. Innimellom kommer Alexander Wahl stormende inn hvis han har noe in.teressant som jeg bør se. Pasienten som noen uker tidligere klaget på at vi leger al.dri har tid (50 minutter lang konsultasjon)kommer tilbake. Hun er strålende fornøyd med behandlingen hun fikk (lytte og un.dersøke grundig, ingen tiltak, men myetid), og føler seg mye bedre. Hunskårs me.tode virket. Som presten som gravla Hen.rik Ibsen sa: Legens oppgave er ikke bare å lege sår, men enda mer å bringe sollys inn i sorgens hjem og få det «trætte sind til at løfte hodet og føle sig lettere». Mensa rotunda Den store pasientmassen og pasienter som kommer igjen er god læring for oss studen.ter. Vi får følge pasientene på en annen måte enn vi gjør på sykehus hvor det ofte er flyktige besøk, i grupper på seks, hvor pasientene er ferdig behandlet. Det er utro.lig lærerikt og for meg har læringsutbyttet vært stort i allmennpraksis. På Kurbadet legesenter er det veldig bra å være student,og jeg håper mine medstudenter har hatt det like bra som jeg. Dessuten håper jegflere allmennpraktikere vil melde seg til å ta imot studenter da jeg skjønte at det var litt vanskelig å finne plasser til alle. Nå er det tilbake til en måneds knallhard pug.ging for oss studenter. Med oss på veien har vi fått mange knagger å henge ting på oginspirasjon til å lære mer. . J.A.SKYLSTAD@)STUDMED.UIO.NO I UTPOSTEN 4 • 2015 .fl