Ungdomshelse - hvor og hvordan kan helsearbeidere bidra?

Ungdomshelse hvor og hvordan kon helsearbeidere bidro? . HANS-JOHAN BREIDABLIK fagdirektør i Helse Førde HF og medisinsk-faglig rådgiver for interkommunal legevakt «Ungdommen er den tiden du velger masken du skal bære resten av livet»/ skrev Aksel Sandemose. Slik illustrerer han hvor viktig denne fasen av livet er, en periode som også har stor be.tydning for helsemessige forhold senere. Adolescensen blir hos noen definert som tenårene (13-19 år). Andre bruker perioden ro-20 år og deler denne inn i en tidlig, midtre og sen adolescens. Dette er som vi vet en over.gangsperiode med store endringer -både fy.sisk, mentalt og sosialt-, og der hovedinnfly.telsen endres fra vertikal (foreldregenerasjon) til horisontal (venner og samfunn). Gruppen preges til dels av særegne kulturer, og noen har derfor sammenlignet ungdommer med minoritetsgrupper. Ungdommer har generelt et bredt og holistisk syn på helse, men selv om det er lav forekomst av tradisjonelle biomedi.sinske sykdommer, rapporterer denne grup.pen mye subjektive helseplager og bekymrin.ger. Trusler mot ungdomshelsen Helsemessige forhold vil som i alle alders.grupper være et kontinuum fra en relativt r1GuR 1. Helsetrusler og volum/tiltak.'""' 2. NIVÅ stor gruppe som opplever utmerket helse via en gruppe preget av en eller flere risikofakto.rer, til en mindre gruppe med etablert uhelse (FIGUR r). Når det gjelder trusler mot ungdomshel.sen, kan man grovt sett operere med tre nivå.er: Individnivået, som inkluderer arvelige og medfødte tilstander Gruppenivået, der viktige arenaer vil være familie, venner, skole og fritid Samfunnsnivået, med lokalsamfunn, stor.samfunn og media Sett i lys av dette vil viktige prioriteringer knyttet til helsefremmende tiltak måtte velge mellom massestrategier og høyrisikostrategi.er. Sistnevnte er nok fortsatt tungt vektlagt når det gjelder ressurstilgang. Per i dag er tid.lig frafall fra utdanningssamfunnet (videre.gående skole) en viktig risikofaktor for ulike problemer senere i livet . Tilbud til de som trenger behandling, hjelp og støtte 200 000 barn og unge (20%) Seklundærforebyggende tilbud 1. NIVÅ ca 1 million barn og unge Primærforebyggende tilbud Tilbud til de som trenger noe mer Risikogrupper Helsefremmende og forebyggende tilbud for alle Mål for helse/uhelse Et tradisjonelt mål for uhelse er dødelighet (mortalitet). Adolescensen er til tross for man.ge oppslag om trafikkulykker blant ungdom, overdosedødsfall o.a. i liten grad preget av dødsfall. Det har også over tid vært en klar nedgang i antall dødsfall hos gutter slik at disse nærmer seg det mer stabile nivået hos jenter (FIGUR 2, s. 36). Antall registrerte suicid var ti i 20 ro. Sykelighet (morbiditet) er en annen sentral måleparameter på helsetilstanden. Fra Helse.undersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT 1999-2000) rapporterer ungdom selv funk.sjonshemminger av ulike grader. Årsakene er psykiske i sju prosent av tilfellene og fysis.ke i åtte prosent. Ni prosent av ungdommene rapporterer langvarig sykdom (som har vart minst tre måneder). Gruppen som rapporterer kronisk uhelse forstått både som langvarig sykdom og funk.sjonshemming omfatter altså mindre enn ti prosent, og interessant nok er andelen av psy.kiske og fysiske lidelser omtrent like store. Der.som en ser på andelen som rapporterer ulike symptomer/plager ser vi derimot langt høyere tall: Nesten hver femte ungdom opplyser at de har vært redde/engstelige i løpet av de siste to ukene, og nærmere halvparten rapporterer at de har følt seg nedfor/ triste. Det kan være et poeng å ikke sykeliggjøre slike symptomer hos ungdom, en tid som typisk er preget av skif.tende sinnsstemninger, men det er også viktig å . fange opp de som reelt lider av psykisk sykdom. UTPOSTEN 5 • 2012 UNGDOMSHELSE Negative livserfaringer er klart forbundet med risiko for uhelse, både kumulativt over tid og alvorlighetsgraden knyttet til hver en.kelt av slike erfaringer (FIGUR 3). Den selv.opplevde helsen har også betydelig prediktiv verdi for senere objektive helseutfall. Ved innledningen til puberteten rangerer de unge helsen som dårligere enn i barndommen, og et fenomen som gjenfinnes nærmest univer.selt er at jenter i denne perioden rapporterer klart dårligere opplevd helse enn gutter. Ved inngangen til voksenlivet endrer dette seg og kjønnsforskjellene blir mindre. I norske ma.terialer oppgir omlag en tredjedel av ungdom svært god helse, halvparten god og rundt ro-15 prosent mindre god. I en spørreundersøkelse i Ålesund der ung.domsskoleelever selv skulle angi helsetrusler mot ungdom (Breidablik 2001), kom narko.tika på førsteplass, deretter røyking, alkohol og kosthold. Tre fjerdedeler mente at forel.drene deres hadde størst innvirkning på livs.stilen deres, bare hver fjerde mente det var venner. Under halvparten sa seg enig i påstan.den: «Alle har et ansvar for å ta vare på egen helse». Generelt velbefinnende hos unge I doktorgradsarbeidet mitt var ett av funnene at en samlevariabel for allment velbefinnende hadde sterkest prediktiv verdi i forhold til selvopplevd helse hos unge. Innenfor psyko.logien har en utviklet konseptet «positiv psy.kologi». Denne fokuserer på menneskelige styrker, ressurser og talenter, og hva som kan skape velvære, god helse og personlig vekst (Wikipedia 2012). I populærvitenskap opere.res det ofte med betegnelsen «lykkefors.kning». Men i tillegg til lykke og hedoni («enjoyment»), er også det gode livet («en.gagement») og det meningsfulle livet ( «affili.ation» ). En kan her se likheter med elementer i Antonovskys salutogenesebegrep med «sen.ce of coherence». For ungdom er slike ele- FIGUR 3. Negative livserfaringer. I RA (jARL01,' U I IAA1,'LI. f'SYKl)KL 1,'A.JSKL? 110) .Ai.J (l(j l.l.J(jl • Utsatt for seksuelle overgrep • Utsatt for vold • Foreldre med psykiske helseproblemer 0 • Foreldre med rusproblemer ..:.: V, ·.::: •Nærfamiliemedlem død li • Kronisk sykdom Cl/ V, • Utsatt for mobbing "O C: Cl/ • Foreldres samlivsbrudd ::c •Press for å lykkes Antall hendelser = sum effekt UTPOSTEN 5 • 2012 menter viktigere enn tradisjonelle biomedi.sinske forhold når de skal rangere sin egen helse. Helsearbeidere, virke.områder og institusjoner Helsearbeidere vil møte ungdom innenfor ulike virkeområder. I kommunehelsetjenes.ten vil dette særlig være som: a) Folkehelsekoordinatorer b) Helsesøstre/ jordmødre/ lege/psykolog/ fy.sioterapeuter i skolehelsetjenesten og hel.sestasjon for ungdom c) Fastlegen med sitt listeansvar også for ung. dom og på legevakter Tilsvarende vil spesialisthelsetjenesten møte ungdom gjennom a) Leger/psykologer/psykiatere/sykepleiere m. fl. i barne-og ungdomspsykiatriske po.liklinikker b) Diverse helsepersonell i ungdomspsykia.triske institusjoner og institusjoner for tverrfaglig spesialisert rusbehandling etc. c) Gjennom somatiske barneavdelinger og poliklinikker Endelig finnes det også nasjonale tilbud som for eksempel SUSS (Senter for ungdomshel.se, samliv og seksualitet) der også legestuden.ter deltar. En sentral institusjon vil være skolehelse.tjenesten som er en lovpålagt tjeneste i Norge. Denne skal være et lett tilgjengelig lavterskel.tilbud for både skolens elever og lærere, og skal komme tidlig inn for å hjelpe elever med problemer de synes det er vanskelig å ta opp med foreldre eller lærere. Et krav er at tjenes.ten skal utøves fra skolen eller helsestasjonen, og ikke fra ordinære legekontorer. Det skal videre finnes rutiner for samarbeid med an.dre kommunale tjenester, og Helsestasjon for ungdom skal fungere som et supplement til skolehelsetjenesten. Grunnbemanning består av lege og helsesøster, evt. også fysioterapeut. Helsesøstre er per i dag til stede på skolen gjennomsnittlig r r,5 timer per uke. Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999.2008) hadde blant annet en målsetting om 800 flere årsverk til psykisk helsearbeid i helsesta.sjons-og skolehelsetjenesten, men dette målet ble ikke oppnådd. I 2005 var det samlet sett 214 legeårsverk, 42 psykologårsverk og 52 årsverk av psykiatriske sykepleiere (SIN.TEF). Sett i forhold til aldersgruppen 0-20 års størrelse, innebærer dette begrensede res.surser i forhold til de omfattende forebyg.gingsoppgavene tjenesten er pålagt. Helsestasjonene for ungdom presenterer seg slik på nettet: Gratistilbud til ungdom mellom 13 og 20 år. Der kan du få veiledning om prevensjon og i andre spørsmål om seksu.ell helse. Du kan også få hjelp i forbindelse med psykisk helse og veiledning i andre helsespørsmål. Fastlegene møtte i 2010 ungdommer på listen med en konsultasjonsrate på 1 ,4 i året. Det hevdes at ungdom lett opplever barrierer ved bruk av fastlegetjenesten. Likevel har fast.legen også for ungdom en viktig rolle, blant annet ved å representere kontinuitet i faglige og koordinerende sammenhenger. Samhand.ling med og portåpnerfunksjonen (henviser/ melder) til spesialisthelsetjenesten, skolehel.setjenesten, ansvarsgrupper og barnevernet inngår i rollen. Særlig er det understreket at fastlegen har en viktig rolle når det gjelder å fange opp psykiske symptomer tidlig (angst og depressive symptomer), som ofte også kan presentere seg som ulike somatiske sympto.mer. Målet er også her å være lavterskeltilbud og kunne kommunisere med de unge. Det barne-og ungdomspsykiatriske tilbu.det omfatter heldøgnsinstitusjoner med øye.blikkelig hjelp-tjenester, men hoveddelen av aktiviteten er basert på poliklinisk utredning og behandling Det er satt et nasjonalt dek.ningsmå! på fem prosent i aldersgruppen o-1 8 år, og er et høyt prioritert område innen.for helseforetakene. Barn og unge vil ofte ha en rekke av konsultasjoner over tid, og med et bredt spekter av faggrupper tilknyttet utred.ningen og behandlingen. Tilbudet vil være selektert, og typiske problemstillinger er ADHD, adferdsforstyrrelser, spiseforstyrrel.ser, Asperger, Tourette, psykoser, angst, de.presjon og tvangstilstander. Utover dette fin.nes et spekter av ulike spesialinstitusjoner, ofte basert på behandling av rusproblemer. UNGDOMSHELSE Disse baseres som regel på døgnopphold over tid og miljøterapi er sentralt. Bameavdelinger/bamehabilitering hører inn under den somatiske spesialisthelsetjenes.ten, og omfatter både poliklinikk og heldøgn.stilbud der foreldre oftest følger yngre barn. Hovedoppgavene er utredning av somatiske symptomer og sykdommer. Tjenesten er bio.medisinsk orientert og leger og sykepleiere er sentrale faggrupper. Barnehabilitering er ty.pisk et tverrfaglig poliklinisk tilbud, ofte også ambulerende. Medfødte utviklingsforstyrrel.ser er et hovedområde, og feltet har en egen priori teringsveileder. Hvordan kan helsepersonell bidra? Helsedirektoratet definerte i 2003 følgende formål og virkeområder for skolehelsetjenes.ten i Norge (Helsedirektoratet 2003): • Fremme psykisk og fysisk helse • Fremme gode sosiale og miljømessige for.hold • Forebygge sykdommer og skade • Universelle tiltak som veiledning om kost.hold, tilrettelegging for fysisk aktivitet, tobakk, rus, seksualitet, mobbing og ulyk.kesforebygging • Oppdage sykdom eller skade så tidlig som mulig • Målrettet arbeid mot sårbare grupper • Ansvar for å koordinere tjenester ved fy.siske eller psykiske funksjonshemminger • Utjevne sosiale helseforskjeller (St. meld 20/2006-07) • Vaksinasjon og smittevern • Veiledning i og om håndtering av legemid. ler i skoler Kartlegging og helseovervåking blir trolig viktigere elementer i tiden framover, sammen med mer bevisst bruk av kunnskapsbasert virksomhet. Det er ønskelig med en ytterli.gere utvikling fra problemfokusering hos en.keltelever til innsats mer i retning av ressurs.orientert og grupperettet virksomhet (Haugland 2009). Kunnskapsbaserte metoder og redskaper Det understrekes i Håndboken for skolehel.setjenesten at det samlet sett i dag finnes god dokumentasjon for å si at der er mulig å på.virke elevenes helse og livsstil i skolen. Områ.der som spesielt nevnes er helseatferd, miljø.tiltak, sykdomsoppsporing og ulike samfunnsmessige faktorer. Et eget nettsted for kunnskapsbaserte metoder finnes også: www.forebygging.no Kunnskapssenteret gjorde en evaluering av skolehelsetjenesten i 2010 som var mer til.bakeholden i forhold til effekter. En søkte her etter kunnskap for effekt av tiltak innen psy.kisk helse, seksuell helse, rus og avhengighet, sykdomsrettede tiltak og tjenestetilbud. Opp.summert var konklusjonene følgende: • Påvising av og tidlig henvisning reduserer muligens depresjon • Kognitiv adferdsterapi mot angst har mu.ligens effekt • Undervisning pluss utdeling av prevensjon reduserer muligens uønskede svangerskap • Røyketiltak i skolen synes å ha effekt • Skolebaserte program for barn med astma kan føre til økt kunnskap og mestring • Skolehelsetjeneste fører til en økt tilgang til primærhelsetjenester for unge Videre kan man i Cochrane-biblioteket bare finne et fåtall kunnskapsoppsummeringer på ungdomshelse og i Clinical Evidence er det også svært få treff på ungdomshelse. Søk på PubMed gir samlet omkring 12000 treff på ungdomshelse, og det meste handler om biomedisinsk sykdom. Konklusjonene må derfor være at området har et klart behov for mer forskning og kunnskapsutvikling fremover. Grøholt og Haavet beskriver noen sentrale ikke-medikamentelle kunnskapsbaserte tera.piformer som brukes hos unge. En av dem er kognitiv atferdsterapi med målsetning om å endre dysfunksjonell tenkning (automatiske tanker) gjennom å identifisere og endre feil.tolkninger som så gir påvirkning av følelser og handlinger. Eksponeringsterapi er en annen type behandling som brukes mest ved angst, fobier og tvangslidelser. En går i denne gjen.nom såkalte angsthierarkier som er en over.sikt over hva pasienten er redd for og en plan for å kunne beherske disse (Haavet 2005). Mer generell støttebehandling gjennom re.gelmessig oppfølging, og der det å vise interes.se, lytte og gi kunnskap er viktige elementer. En målsetning er å bidra til øket myndiggjø.ring («empowerment») hos ungdommen. Ad.ferdsbasert foreldretrening brukes hos unge med adferdsvansker. Multisystemisk terapi (MST) er en kunnskapsbasert, omfattende og spesialisert støtte til foreldre som trenger bedre mestring av tenåringer. Samarbeid med fastle.ge er her aktuelt (Weisz, Hawley et al. 2004). Utfordringer framover I nasjonale mål og prioriteringer framover for kommunenes helsetjenester (IS-1/2010) kan vi lese at det forebyggende arbeidet i kommu.nene skal styrkes. Kommunene skal videre prioritere: å skaffe oversikt over helsetilstand og vik. tige påvirkningsfaktorer. Denne oversik. ten bør ligge til grunn for politisk behand. ling å styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste -å involvere fylkeskommunen som en sen- tral medspiller i folkehelsearbeidet Ole R. Haavet sier i sin aktuelle bok Ung.domsmedisin: «Ikke i noen annen periode av livet er potensialet større for å sikre god helse og mange gode leveår«. Fra Kunnskapssente.ret kan vi lese : «I Norge har man forsømt seg når det gjelder forskning på skolehelsetjenes.ten og fagmiljøene bør selv gjennomføre stu.dier på dette området» (Kunnskapssenteret 2oro). Mye av aktivitetene er basert på tro, fornufts-og erfaringsbasert kunnskap, og samtidig er det ofte liten oversikt lokalt over ungdom på gruppenivået. Det er også sam.handlingsutfordringer både internt i kom.munene og mellom nivåene i helsetjenesten. En realistisk mellomløsning som kan gjen.nomføres lokalt er kartlegginger med vali.derte spørresk jerna med faste intervaller for å monitorere lokale utviklingstrender, og også kunne sammenligne med andre steder. Konklusjoner • Ungdommers helse er gjenstand for tiltak fra en rekke ulike helsearbeidere og eta.blerte institusjoner. • Fastlege og skolehelsetjenesten er sentrale i dette, men også spesialisthelsetjenestetil.bud som BUP, barnavdelinger etc. • Positive mål som mestring, kontroll, tilpas.ningsevne og allment velbefinnende er sen.trale byggesteiner framover. • Området har begrenset teoretisk kunn.skap, og mye baseres ennå på skjønn og erfaringskunnskap. • Styringssignal går på å styrke dette området. • Kartlegging og monitorering av helse, mil.jø og livsstil lokalt skal gjennomføres, og danne grunnlag for planlegging og priori.tering av tiltak på alle samfunnsområder (folkehelse). LITTERATUR Breidablik, H. V. L. (2001). Ung i Ålesund. Volda, Høgskulen i Volda/Møreforskning. Haavet, R., Ed. (2005). Ungdomsmedisin. Oslo, Uni.versitetsforlaget. Haugland, S. G., A. (2009). Skolehelsetjenesten i et samfunnsperspektiv. Håndbok for skolehelsetje.nesten. M. N. H. S. Oslo, Kommuneforlaget. Helsedirektoratet (2003). Forskrift for skolehelsetje.nesten. HUNT (1999-2000). Helseundersøkelsene i Nord.Trøndelag Ung-HUNT 2. Kunnskapssenteret (2010). Effekt av skolehelsetjenes.ten-rapport nr. 15-2010. Oslo. Weisz, J. R., K. M. Hawley, et al. (2004). "Empirically tested psychotherapies for youth internalizing and externalizing problems and disorders." Child Ado.lesc Psychiatr Clin N Am 13(4): 729-815, v-vi. Wikipedia (2012). Positive psychology. hans.johan.breidablik@helse-forde.no UTPOSTEN 5 • 2012