Sovemedisin, Vekkemedisin, Drømmemedisin.

Sovemedisin, Vekkemedisin, Drømmemedisin. forrige nummer av utposten trykket vi ved en feil en tidligere utgave av denne artikkelen. Vi beklager dette, og trykker derfor artikkelen på nytt i riktig versjon. REDAKSJONEN Sovemedisin, FAKTA Gjøvik sykehus, 2009. Vekkemedisin, Drømmemedisin . BEN NY ADELVED fastlege, Storbyen legesenter, Sarpsborg og praksiskonsulent ved ortopedisk avdeling, Sykehuset østfold Med lukkede øyne og lent mot en billettauto.mat forsøkte jeg å holde på morgentrettheten jeg ennå kjente i kroppen etter å ha stått opp en time tidligere enn min daglige rutine tilsa. Hå.pet var på ny å kunne gli inn i søvnen under togreisen til Oslo. Planen var å komme meg inn på toget så fort som mulig før den sure novem.berluften vekket meg mer enn høyst nødven.dig. Hvem kunne regne med frosne jernbane.skinner, snømasser og alternativ busstransport og derav forsinket ankomst til konferansen? Nei, ingen bonussøvn på toget den gangen. «Dette må da være noe for deg ... ?!» sa min sjef, halvt bedende da hun merket min avmålte interesse for konferansen. Tittelen, «Nett.verksbasert Læringsseminar for Samstemming av Legemiddellister», ga ingen indikasjon på at dette egentlig var starten på en prosess som ville kreve både sin mann og tid. Konferansens mål og delegatenes oppdrag var følgende: å forhindre 1500 unødvendig dødsfall pr år som følge av feilaktig medisinhåndtering. 1500 dødsfall pr år! -hadde jeg ikke hørt denne sta.tistikken før' Jo, fra en kollega i Gjøvik hvor de hadde kartlagt forekomst av feil i epikriser tidligere samme år (I). På toget tilbake fra konferansen var jeg de.finitivt våken. Jeg falt i tanker og forundret meg over statistikkens mysterier. Den er ek.sakt og gir et ganske nøyaktig bilde av en gitt situasjon, men gir samtidig leseren en følelse av distanse og fremmedgjøring av den enkel.te skjebne. 1500 dødsfall i Norge betyr en pr uke i nedslagsfeltet for mitt lokalsykehus eller en pasient hvert tredje år i min egen fastlege.praksis. Unødvendige dødsfall er selvfølgelig uakseptabelt, men på det tidspunktet savnet jeg en ansvarsfølelse. På den andre siden kjentes ansvarsfølelsen desto sterkere da jeg tre uker senere satt med egenprodusert statis.tikk fra egen virksomhet som bekreftet resul.tatene fra Gjøvik. «Dette må være noe for deg ... !» sa jeg til min sjef mens jeg skjøv rapporten over hen. 1 Frydenberg og Brekke Kommunikasjon om medikament.bruk i henvisninger, innleggelsesskriv og epikriser. Tidsskrift for DNLF 9/10 2011 UTPOSTEN 5 • 2012 nes bord. Det faktum at annenhver pasient på Ortopedisk avdeling ved SØ får minst en feil medisin eller ikke får den medisin som de skulle hatt, var så alvorlig lesning at hun på sittende møte vedtok at min arbeidsgruppe fikk vidstrakt mandat til å utarbeide forslag til nye rutiner. I løpet av noen uker hadde gruppen skissert et detaljert forslag som skul.le styre medikamentoversikten fra det tids.punkt pasienten kommer til akutten, gjen.nom sykehusoppholdet og til utskrivning. Sykehuset jobber for å bedre sine rutiner som er vel og bra, men hva så med fastlegenes rolle? Fastlegen er tross alt den viktigste aktø.ren i samstemming av legemiddellister og alt er avhengig av at fastlegene fortløpende opp.daterer egne pasienters medisinliste i samsvar med innkommende epikriser. Jeg som fastle.ge bruker i snitt opp til 45 minutter daglig for å gå gjennom 15-20 epikriser og oppdatere den enkelte pasients legemiddelliste. Dette merarbeidet kommer i tillegg til en allerede full arbeidsdag og må dertil konkurrere med annet forefallende arbeid som gjøres etter or.dinær arbeidstid. Man trenger ikke å være statistikkanalytiker for å skjønne at dette sys.temet ikke lar seg kvalitetssikre med mindre alle de 4000 fastlegene i landet arbeider inntil 45 minutters dugnad hver dag. Usikkerheten knyttet til dagens praksis frarøver meg nattesøvnen. Men istedenfor so.vemedisin til meg velger jeg meg tanken på drømmemedisinen. Med enkle IK T-løsnin.ger kan legemiddellisten hos fastlegen kon.trolleres automatisk mot innkommende elek.troniske epikriser og varsle fastlegen som deretter korrigerer endringene. På den måten har man fullstendig samstemt legemiddelliste med noen få taste.trykk. • Minst en medikamentrelatert feil i 53 prosent av henvisningene. • Minst en medikamentrelatert feil i 49 prosent av epikrisene. • Bare 27 prosent har legemiddel.liste ved akutt innleggelse. Sykehuset Østfold (SØ), ortopedisk avdeling 2011 • Minst en medikamentrelatert feil i 50-70 prosent av innleggelsesnotat, kurve eller epikrise. • Bare 4 prosent har legemiddelliste ved akutt innleggelse. Forslag til nye rutiner ved ortopedisk avdeling, SØ 1. Innføring av legemiddelanamneseskjema ved innleggelse. 2. Rutiner for avdelingssekretær som innen 24 timer etter innleggelse ringer fastlege. 3. A ansette klinisk farmasøyt for gjennom.gang av legemiddelliste for inneliggende pasienter. 4. Nye rutiner for utskrivningsnotatjepikrise. benny@adelved.no Forfatter Benny Adelved, tankefull over hvor hyppig det forekommer feil i legemiddellistene ved ortopedisk avdeling ved Sykehuset Østfold, der han er praksiskonsulent.