Kultur og aktivitet i eldreomsorgen - identitetsskapende livskvalitet

Kultur og aktivitet i eldreomsorgen - identitetsskapende livskvalitet INGEBORG SELNES Kulturleder, At/enda Paulus Sykehjem Jeg jobber som kulturleder på Attendo Paulus Sykehjem i Oslo. Jeg er ikke utdannet i helsefag og min bestemor har 60 års lengre livserfaring enn jeg. Det siste året har hun forandret seg. Hun setter ikke ting i sammenheng og strever med å finne ordene. Vi diskuterer ikke lenger verdensproblemer og hun lager ikke kjøttkaker. Hun for.står ikke helt hvem naboen er eller at jula nettopp er over. Vi er likevel enige jeg og bestemor. Når vi synger sammen er livet fint. Synger vi den hun lærte av «a' mor» er de alle tilbake; søstrene Brita, Jorunn, Kari og katten Mons, den første leiligheten i Rosen.borggata og dagen hun blir bedt ut på dansegulvet av sin kjære Arne. Minnene er ikke forsvunnet, men er gjemt bak dører hun trenger hjelp til å åpne. Innvielse av ny 60-tallsstue. ro101uLIE SANDBERG Fokusere på alle behov omgivelsene som sitt eget hjem. Vi har alle en I Omsorgsplan 2015 heter det at regjeringen I dag lever over 70 ooo personer med demens i bestemt rolle, et yrke og en interesse vi dyr.vil legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel Norge. På Paulus Sykehjem bor 92 ulike indi.ker. Når man flytter til sykehjem har man som helt sentrale grunnleggende elementer i vider med hver sin livshistorie og egne re.gjerne mistet muligheten til å opprettholde en et helhetlig omsorgstilbud. Dessverre viser en spek ti ve behov. Å drive sykehjem i dag er på del av disse identitetsskapende elementene. rekke undersøkelser at det er nettopp på det mange måter en komplisert oppgave. På den Forsvinner dette «mister» man også en del av sosiale og kulturelle området dagens om.ene siden driver man sykehus med ofte svært personen man er. sorgstjenester først og fremst kommer til sammensatte medisinske tilstander, og sam.På et sykehjem vil, og skal det være, fokus kort. Hver dag jobber jeg for å fremme våre tidig skal kompetent personell jobbe og til.på alle behov som skal dekkes; Både fysiske, beboeres identitet og livskvalitet gjennom et rettelegge for at pasienten nå kan oppfatte psykiske, men også sosiale og åndelige behov. bredt kulturtilbud med ulike aktiviteter. Aldersdiskriminering Bingo, allsang og sittedans er typiske «syke.hjemsaktiviteter» som også står på vårt pro.gram. Permanentdamene står nærmest i kø for å sikre seg gode spillbrett, og påpeker ri.melig kjapt dersom jeg hopper over slageren «De nære ting» under mandagens all.sangstund. Andre går lei, sier de vil lære noe nytt og lurer på hva dagens unge holder på med, mens «gutta» syns mimring er kjedelig og vil heller bli med på årets juleøltest. Vi er alle ulike og oppsøker ulike former for kul.tur. Jeg vil være så freidig å påpeke at vi alle har lett for å aldersdiskriminere. Vi har blitt lært og blitt fortalt hva eldre mennesker liker å gjøre. På enkelte sykehjem finnes en opp.skrift på hvordan man aktiviserer demente sykehjemsbeboere: Vi sitter i ring, tar noen festlige hatter på hodet, holder et tau mellom oss mens vi beveger oss til dårlige danseband.versjoner av Alf Prøysen. I ovnen står nybakt ldreomsorgen vørterbrød og i midten ligger gårdsredskaper fra en svunnen tid. Det kalles erindringsar.beid og slikt minnearbeid er bra, men det kan også være så mye mer! Vi ligger på vippelin.jen med et nytt generasjonsskifte i vente og trenger å bevisstgjøre oss hvilken epoke bebo.erne vi jobber med har et forhold til. Bort med gammelt seletøy og kaffekvern. Hos oss er det 50-, og til og med 60-tallet som «slår an». Gjennom et rikt samarbeid med Oslo Museum henger bildet av en ung Wenche Myhre i gangen, Volvo Amazon er pakket for familietur og i 60-talls stuen inviterer per.sonalet til likørkveld i nystrøkne A-linjede kjoler. De kjenner seg igjen i teakmylderet og noen tror de har kommet på besøk hjem til meg. Min jobb handler ikke om å samle alle våre beboere til en middelmådig trekkspillkonsert enhver kan stille seg likegyldig til. Gjennom kartlegging og samtale vil jeg treffe hvert in.divid med sine ønsker og sine behov, slik at «Kultur er det som blir igjen når man har glemt alt det man har lært.» SELMA LAGERLi)r man kan fortsette å være den personen en all.tid har vært. Det beste jeg vet er når en 90 år gammel dame gir utrykk for at dagens kon.sert ikke låter bra og at det ikke er hennes smak. Det gir utrykk for at hun fortsatt vet hvem hun er, og den kunnskapen skal være noe av det siste vi glemmer. Kulturarbeidere -en nødvendighet På Paulus jobber to kulturarbeidere. Mange . sier vi er heldige som i det hele tatt har en. Noen kvelder i måneden arrangeres Ballroom-aften på Soria Moria Torshov. Wenche Knutsen (91) har for anledningen tatt med hjelpepleier Alf Einar som kavaler og danser selvsikkert mellom studenter og swingentusiaster. rmo JULIE sAND.ERG UTPOSTEN 2 • 2012 KULTUR I ELDREOMSORG Jeg opplever stadig at bekjente, studenter og pårørende oppfatter vår satsing på kultur som noe annerledes. Her har vi omrokkert litt på ressurser og økonomi og brukt overskud.det konkret for å hindre inaktivitet og frem.me sosiale stimuli. Det siste året har jeg heldigvis observert at flere tenker som oss og at kultursatsingen er på vei opp. Hos oss kaller vi satsingen på kul.tur en nødvendighet, og det er synd at det må en daglig leder med brennende hjerte for om.rådet til for at prioriteringene skal kunne fun.gere. På flere sykehjem står fortsatt frivillige personer og pårørende bak samtlige trivsels.tiltak. At våre kulturarbeidere har utdannelse fra kunst-og kulturskoler har også vært en suksessfaktor. Ved å ansette personer med bakgrunn fra kreative fag og uten tidligere erfaring fra pleiearbeid, kan man se lettere forbi allerede tiltenkte grenser, og tør å ut.prøve nye kulturtiltak man vanligvis ikke forbinder med typisk aktivitet på sykehjem. Jeg har bakgrunn fra både idrett og som mu.siker og opplevde tidlig i min jobb som kul.turleder at mange normer allerede var lagt og at nye kulturtiltak ikke passet i et allerede tra.velt tidsskjema. Slik tankegang handler oftest om mangel på kunnskap, og jeg vil ikke gi meg før samtlige ansatte skrur av MTV og følger beboerne på utstillingsåpning i sam.lingsstuen i isteden. Vi tenker at sykehjemmet er en samfunns.institusjon på lik linje med skolen ved siden av oss og ser store fordeler med å åpne dørene for nærmiljøet rundt oss. Gjennom å invitere barnehager med på høytidsforberedelser, la skoleungdom bruke kantina som lunsjsted og invitere kor til ukentlige øvelser opplever vi generasjonsmøter mellom gammel og ung. Hver tredje måned åpner vi en ny utstilling med tematikk våre beboere kan kjenne seg igjen i. Med inspirasjon fra MOMA-Museum of Modern Arts i New York-sitt alzheimer.program, samarbeider vi nå med flere av by.ens mest besøkte museum og galleri. Vi besø.ker dem på tilrettelagte omvisninger, og de som ikke lenger har mulighet til å oppsøke kunst kan oppleve den hos oss. Cafeen på hjørnet er fast tilholdssted på godværsdager. Harald og Arvid er godt kjent i nærområdet og liker å følge med på mylderet på Løkka. rmo KARIN GEATE Nøs1rnuo Resultater Man tuller ikke med livsløpet og alle som job.ber med eldreomsorg bør ha en viss form for ærefrykt og føle ydmykhet over at man i stor grad har ansvar for den siste tiden av en per.sons liv. Det handler om livskvalitet og å få lov til å leve ut sin rolle så lenge man selv or.ker. Aktivitet og kulturopplevelser får fram det beste hos både beboere og personalet. Det gir glede og sanseopplevelser og inviterer til kommunikasjon. Når språket er borte vil mange pårørende oppleve det vanskelig å finne samtaleemner og noen føler det blir for krevende å i det hele tatt komme på besøk. Ved å legge til rette for arenaer, til konserter og utstillinger, har vi opplevd at pårørende syns det er lettere. De kan oppleve noe sammen og plutselig er det kanskje bestemor som er eksperten og kan fortelle? Jeg gleder meg til dagen da alt dette har blitt en selvfølge. Til den dagen vi snakker om trivselstiltak på sykehjem som noe annet enn aktivitet kun beregnet for eldre, men som en nødvendighet der vi tør å slippe alle kul.turformer inn og slutter å skjerme. Bestemor fortsetter å synge. Hun gjør nok det så lenge vi kjenner hverandre. Jeg håper hun møter flere som vil synge sammen med henne. inge borg .sel nes@attendo.no UTPOSTEN 2 • 2012