Fotlorta til far

Fotlorta til far . ALEXANDER WAHL• Fastlege i Oslo og redaktør primærhelse, Helsebiblioteket Jeg har ikke noe i mot svigermor. Faktisk er jeg veldig glad i svigermor. Hun er vakker og pen både på innsiden og utsiden. Og av og til går hun i dusjen, dusjen på hytta, den samme som jeg bruker. Da deler våre føtter en kvadratmeter felles gulv. Opprinnelig hadde det seg slik at mine barn pådro seg fotvorter. Og fotvorter til jenter på åtte og ti år, er frie vorter. De ble kalt fotlorter, et mer humoristisk navn på en beskjeden plage. Svigermor var midler.tid litt bekymret for smitte, så jentene ble utstyrt med badeska. Men kjippkjapper er kjippkjapper. De flyr rundt omkring og er ikke alltid der de skal være i en travel lek. Så fotlortene satte uvørne avtrykk på en barbent sommerdag hvor som helst og når som helst og kanskje var det i dusjen det skjedde: Svigermor ble smittet. Det hele var litt komisk, men hun var høflig og behersket og holdt reprimanden for seg selv. Og jeg kunne jo ikke vite helt sikkert at det var mine barns vorter som ble overført. Tiden gikk og vortene ble dullet og stelt med -og de forsvant med verucid. Men svigermor slet mer med sin. Emnet kom forsiktig opp med jevne mellomrom, siden jeg var lege. Men legen var ikke så veldig engasjert inntil jeg en dag kjente en liten kløe under min egen fot. Grrrmf, en fotvorte. Barna mine lo åpenlyst: «Pappa har fått fotlorte!» Så har årene gått. Virusborgen har stått imot alle angrep. Med jevne mellomrom har jeg mobilisert mot Viralia. De er små, javel, men de er mange og infame. Jeg har prøvd verucid av og på; verucid i kombina.sjon med kryoboks fra apoteket; verucid i kombinasjon med kryopenn -hver fjor.tende dag hos fastlegen. Jeg har skrapt meg til blods igjen og igjen og trodd på seier. Men det er ikke så lett. Gjenfødelsen gjen.tar seg -livets hjul. Så jeg begynner å tenke: Hvorfor finnes vortevirus? Hva slags mening ligger bak? Hva slags evolusjonsmessige beveggrun.ner ligger bak en standhaftig liten klump med forskrudde epidermisceller? Det er ikke lett å finne svar her, det blir mest spe.kulasjoner. Min kone begynner å involvere seg. Hun har klokkertro på grapefruktkjer.neekstrakt, for hun har hørt om fetter'n til en venninne som ... bla-bla-bla-bla bla. Jeg jobber da på Kunnskapssenteret! Databasene blir konsultert. Cochrane Li.brary forteller om svært sprikende resulta.ter, fra placebonivå (13 prosent kurasjans.rate) til ekstrem effekt av frysing. Men ill UTPOSTEN 3 • 20151 kvaliteten på studiene er neppe troverdige. Jeg skjønner at kunnskapsgrunnlaget er rudimentært og minnes da en anekdote fra kollega Kjell Nordby: «Bedøv vorten med xylokain, og perforer kapselen i alle retnin.ger.» Jeg befinner meg nå på gulvet på lege.kontoret, alene med en sprøyte i hånden. En vortejunkie krysser sitt spor. Jeg flekte.rer kneet og vrir foten opp som en yogi og håper at min sekretær ikke kommer ufor.varende inn samtidig som jeg håper at hun skal høre det lille dunket av hodet mitt mot gulvet i tilfelle en vasovagal synkope. Dette er selvmedisinering uten risiko for avhengighet. Nålen synker inn, og jeg kjen.ner et sting gå opp fra foten gjennom brys.tet og opp til hodet. Mine pupiller utvider seg en tanke, men jeg ser ingen tunnel og heller ikke lyset i enden av tunnelen. Så her er det bare å vente på at bedøvelsen skal virke før maltrakteringen. Tanken er at immunforsvaret skal komme i kontakt med antigenene slik at man genererer en definitiv antistoffdannelse som heter «al.dri en vorte tilbake». Men det skjer ikke. Lymfeknutene mine sløver i skyggen -de er i dvale. Så baklengs blir jeg pådyttet en flaske med grapefrukt.kjerneekstrakt av min omtenksomme hus.tru. Jeg kryper til korset og legger det un.der et dekke med verucid-hjelper ikke. Jeg appliserer det på nedskrapet vorte, føner det inn med hårføner'n. Hjelper ikke. Dette begynner å bli interessant. Uptodate blir konsultert og jeg ser at gode gamle salisyl.syre sannsynligvis har bedre effekt enn placebo. Jeg går hjem og finner noen gamle Albyl-piller fra far. Disse knuses i en mor.ter fra min tante, og jeg plasserer pulveret oppå vorten før jeg legger på sportstape. Nå er jeg spent, og jeg er fortsatt glad i min svi.germor. Vi er bundet sammen i et skjebne.fellesskap og et virusgenom. Vi har et felles prosjekt. Samtidig innser jeg at tiden er inne for å legge til rette for et forskernett.verk blant fastleger og praktisk randomi.serte studier i allmennpraksis. Lykke til professor Guri Rørtveit (l)! . ALEXANDER.WAHL @HEL SEB 1B LIOTEKET.N 0 REFERANSE 1. Rørtveit, Guri. Research networks in primary care: An answer to the call for betler clinical research. Scandinavian journal of Primary Health Care. 2014; 32: 107-109. doi: 10.3109/02813432.2014.943981