Kvinner og menn i norsk allmennmedisin - fordeling og rekrutering.

............. ........................ . TEMA'....;; ....Y...75......................... . Kvinner og menn • I norsk allmennmedisin fordeling og rekruttering . TOM SUNDAR • Spesialist i allmennmedisin • Kommunelege i Rendalen, Hedmark • Leder for Legeforeningens likestillingsutvalg 2006-08 • Leder for hovedkomiteen for Primærmedisinsk uke 2070-74 • Nettredaktør for fastlegen.no fro 2070 Det sies ofte at forgubbing preger fastlegeordningen og faget allmennmedisin. Det er en sannhet med modifikasjoner. De fleste allmennleger over 50 år er menn, men de utgjør under halvparten av landets fastleger. I de yngre aldersklassene, derimot, dominerer kvinnene. Hvilke trender gjør seg gjeldende for fremtiden? Før 1990 kunne legelauget med rette kalles en mannsbastion. Senere har den kvinnelige le.gepopulasjonen i Norge økt suksessivt, på samme måte som i andre vestlige land (1). Mot slutten av 1980-årene ble det balanse i kjønnsfordelingen på medisinstudiet ved nor.ske universiteter. I dag er 60-70 prosent av medisinstudentene kvinner. Per januar 2013 er 46,5 prosent av Legefo.reningens medlemmer kvinner (2). Medisin.studentene trekker kvinneandelen nesten like mye opp som alderspensjonistene trekker den ned. Blant yrkesaktive leger under 70 år er kvinneandelen omtrent den samme. Det for.ventes kjønnsbalanse i Legeforeningens yr.kesaktive medlemsmasse i 2016. Trender i spesialitetsvalg En tredel av dagens legespesialister er kvinner. mellom ulike spesialiteter. Ytterpunktene er barne-og ungdomspsykiatri hvor 70 prosent av spesialistene er kvinner, og thoraxkirurgi hvor seks prosent av spesialistene er kvinner. I allmennmedisin er 32 prosent av spesialistene kvinner. Kvinneandelen for nye spesialistgod.kjenninger innen alle spesialiteter har gått opp de siste ro-15 årene og er nå om lag 43 prosent. Kvinnelige legers valg av spesialitet har så langt vist et annet mønster enn for menn (3, 4). Kvinnenes preferanse har gått i retning av spe.sialiteter med lav vaktbelastning eller spesialite.ter hvor kvinneandelen er høy fra før, som innen kvinnesykdommer og fødselshjelp, pediatri, la.boratoriefag og psykiatri. Allmennmedisin har tradisjonelt rekruttert flest menn. Imidlertid har andelen kvinnelige allmennleger vært stabil gjennom mange år, og nye tall viser at denne an.delen er økende. Over 50 prosent av dagens all.mennleger i spesialisering er kvinner (5). Kjønnsfordeling blant fastleger Gjennomsnittsalderen blant fastleger er 49,6 tredel av fastlegene er over 55 år -en andel som er fordoblet de ti siste årene og som er dominert av menn. Likevel er det misvisende å karakterisere fastlegeordningen og spesiali.teten allmennmedisin som et «gubbevelde». For det første har det vært en økning i ande.len fastleger av begge kjønn i alderssegmentet under 40 år, fra 24 prosent i 2001 til 27 prosent i dag. For det annet er rekrutteringen av kvinnelige fastleger styrket de siste årene. Nesten 40 prosent av dagens fastleger er kvin.ner. I alderssegmentet under 35 år er 55 pro.sent av fastlegene kvinner. Dette rekrutteringsmønsteret-som preges av unge kvinnelige fastleger -kombinert med et økende antall nye hjemler, er med på å forklare en observert nedgang i andel spesia.lister i allmennmedisin de siste årene. Det kan også forklare at veksten i gjennomsnittsalder er mindre enn det man burde forvente ut fra at andelen eldre fastleger øker (2). Kjønnsfordeling i Det er en tredobling siden 1980. Tallet skjuler år for menn og 43,5 år for kvinner (2). 45 pro.Allmennlegeforeningen imidlertid store variasjoner i kvinneandelen sent av fastlegene er menn over 50 år. Over en Allmennlegeforeningen (AF) har over 5500 . UTPOSTEN 3 • 2013 ..............................TEMA:·· .. .···· .... . ..........................75........ . ALDER ANTALL < 30 år 146 30-34 år 748 35-39 år 789 40-44 år 641 45-49 år 517 50-54 år 630 55-59 år 761 60-64 år 596 65-66 år 156 67-69 år 195 > 70 år 342 Sum 5521 TABELL Medlemmer i Allmennlegeforeningen (AF) fordelt på aldersintervaller. medlemmer (TABELL r), hvorav 40 prosent er kvinner. Også her finner vi et klart alder.kjønn-mønster (FIGUR 1). Det er små diskre.panser i kvinneandelen innenfor alders.segmentet 35-49 år. I segmentet under 35 år er kvinnene i flertall-et uttrykk for økt kvin.nerekruttering i årene etter 2005. Kjønnssammensetningen i AFs styre de siste 25 år gjenspeiler utviklingen i medlems.massen. Kvinneandelen blant styremedlem.mer har økt fra en av syv i den første delen av perioden til tre av syv i årene etter 2005. Trenger vi kjønnsbolonse? En viss skjevfordeling av kvinnelige og mannlige legespesialister er uunngåelig og langt på vei naturlig. Imidlertid er det gode argumenter for å stimulere en balansert kjønnsfordeling. Kjønnsbalanse bidrar trolig til dynamikk og synergi i fagutviklingen og til å skape større bredde i medisinsk fors.kningstematikk. Fremfor alt er det et spørs.mål om likeverdige helsetjenester for pasien.tene: Befolkningen trenger ikke bare kvinnelige psykiatere, pediatere eller gyneko.loger, men også kvinnelige kirurger, kardio.loger og fastleger. Vice versa kan man argu.mentere for økt mannsrekruttering til kvinne.dominerte spesialiteter. Rekrutteringsfoktorer I 2009 arrangerte Legeforeningens likestil.lingsutvalg et seminar med tittelen Fra mannsbastion til kvinnefront -rekruttering for fremtiden. Seminaret belyste faktorer som fremmer eller hemmer rekrutteringen til uli.ke spesialiteter (6). For allmennmedisin ble følgende forutsetninger for å rekruttere kvin.ner så vel som menn fremhevet: 90 80 70 60 c 50 40 c5: 30 20 10 0 < 30 FIGUR 1. Alders-og kjønnsfordeling av Allmennlegeforeningens medlemmer i 2072 (n = 5527). Det ses en suksessiv økning av andelen menn med økende alder og vice versa for kvinner. KILDE A. rARALosEr. oNLF • Gode rollemodeller • En positiv kultur for karriereveiledning, tilbakemelding og konstruktiv kritikk • Trygghet på vakt og lettelser i vaktbelast.mng • Strukturerte utdanningsløp med prosedy.reveiledning og rekrutteringsstillinger • Alternative inntekts-og tilknytningsfor.mer til selvstendig næringsdrift • Fleksibilitet i arbeidstid og spesialiserings. løp Når det gjelder faktorer som hemmer rekrut.tering, ble det påpekt at kvinner oftere enn menn anser privat praksis og næringsdrift som mer risikabelt og uforutsigbart enn fast.lønn i en etableringsfase av livet. Mange kvin.ner frykter økonomisk usikkerhet knyttet til svangerskap, fødsel og sykefravær. Både menn og kvinner angir høy vaktbelastning som en rekrutteringshemmende faktor. Legeforeningens policydok ument Rekrut.tering og kfønnsbalanse i spesialitetene fra 20 r r tar til orde for å tenke nytt rundt organisering av spesialistutdanning og å utvikle målrettede tiltak for rekruttering. Problematikken kan tilnærmes ved å identifisere og styrke faktorer som virker fremmende for det underrepre.senterte kjønn. I denne sammenheng er det viktig å fremme veilednings-og mentorord.ninger samt faglige nettverk. Ettersom vakt.ordningenes innhold og organisering kan påvirke kjønnsfordelingen, bør disse evalue.res med tanke på en mer balansert rekrutte.ring. Andre understøttende tiltak som kan vurderes er tilbud om barnehageplass, del- REFERANSER tidsarbeid i perioder under spesialisering samt mulighet for legearbeid i kombinasjon med forskning. Rekruttering for fremtiden Legens kjønn påvirker dialogen med pasien.ten og den felles forståelsen av kjønnsspesi.fikke forhold i medisinen. I allmennmedisi.nen er det viktig at særtrekkene for de to kjønnenes yrkesutøvelse kommer til uttrykk, og at pasientene har anledning til å velge mannlig eller kvinnelig fastlege. En jevnere representasjon av begge kjønn er dessuten po.sitivt for kunnskapsutviklingen i faget. Ettersom andelen eldre fastleger er høy, vil det være et stort behov for yngre fastleger i årene som kommer. Vi skal erstatte dem som går av med pensjon og samtidig øke kapasite.ten i fastlegeordningen. Dagens tall og tren.der gir grunn til en viss optimisme når det gjelder rekruttering av unge leger generelt og kvinner spesielt. Med en sterkere relativ vekst blant allmennleger enn i resten av legepopu.lasjonen samt et vedvarende tilsig av unge kvinner, kan rekrutteringen til allmennmedi.sin sikres og kjønnsbalanse oppnås rundt 2020. Forutsetningen for at dette skjer, er at man klarer å beholde kvinnene i allmenn.praksis. Da må man tilrettelegge for både fastlønnede stillinger og næringsdrift. tom.sundar@gmail.com L Alkn L Womcn doctors and thcir carccrs: what now? BMJ 2005; 331: 569-571. Taraldsct A. Om leger i Norge -legestatistikk. Den norske legeforening, 2013. http://kgcforcningcn.no/Emncr/Andrc-cmncr/Lcgcstatistikk/ -L Aasland OG, Røvik JO, \Viers-Jenssen J. Legers motiver frir valg av spesialitet under og etter studiet. Tidsskr Nor 2008: 128: 1833-7. 4. Gjerherg E. Gender similarities in doctors' preferences -and gender differences in final specialisation. Soc Sei & 5. Nilsen L. Kvinnedominans i spesialisering. Dagens ;\.Iedisin 14.11.2011. 6. Shuha A. Rekruttering for fremtiden. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2686. UTPOSTEN 3 • 2013