Utposten dobbelttime: Ildsjel med helsebringende pågangsmot - Sissel Sørbøe intervjuet av Tove Rutle

Utposten dobbelttime: Ildsjel med helsebringende pågangsmot - Sissel Sørbøe intervjuet av Tove Rutle  Ildsjel med helse.bringende pågangsmot Arbeidsglede og lojalitet til sine kolleger, og en inderlig respekt for pasientene -det er grunnleggende kjennetegn ved helsesekretær Sissel Sørbøe ved Nordbyen legesenter i Tromsø -og egenskaper som gjør at man ikke kommer uberørt fra et møte med henne. Selv etter 25 år ved samme arbeidsplass formidler hun en entusi.asme og stolthet over sitt yrke og sine kolleger som er smittende og inspirerende. Frisk og glad p:'I slutten av første arbeids.dagen etter pinse, møter Sissel Sørbøe meg på ordbycn legesenter. Jeg hilser på resten av staben, og er imponert over at ingen bærer preg av at det har vært en uvanlig hektisk arbeidsdag. Kan det ha sammenheng med at hele legesenteret har vært fire dager i Budapest på «inspirasjonstur»? Det var intet jubileum, kun noen dager til faglig inspira.sjon og glede for leger og helsesekretærer. Der hadde de hatt god tid til å styrke samhold, ha faglige diskusjoner og ikke minst erfare hvor godt massasje og SPA virker inn på kropp og psyke. lordbyen legesenter er en travel praksis som ligger sentralt i Tromsø. Her jobber fem leger, en turnuslege og fem helsesekretærer -hvorav to er i halv stilling. Samtlige kunne vært verd et intervju, men når valget falt Sissel Sørbøe, hadde elet nok sammenheng med hennes temperament og utstråling -og etter sigende hennes stahet. Man må kanskje inneha minst disse egenskapene for å kunne «gløde» i jobbsammenheng etter 25 år på samme arbeidsplass? UTPOSTEN: Hvorfor valegte du å bli helsesekre.tær? Jeg jobbet tidligere som kontorassistent på sy.kehuset i Tromsø. Der fikk jeg sammen med Aere kontoransatte tilbud om å ta helsesekre.tærutdannelse som privatist. Dette var veielig spennende og interessant for meg, for jeg har alltid hatt et ønske om å jobbe med mennes.ker. Det var særlig elet å kunne jobbe på lege.kontor som fascinerte meg. Dette tilbudet kom fra fylket og sykehu et, i samarbeid med Breivika videregående skole i 1986. Det ble ett kull med privatister og en klasse med godt voksne Aotte damer. UTPOSTENS DOBBELTTIME UTPOSTEN: Når du nå har jobbet som helsesekre.tær i 25 år, synes du at forventningene dine til yrket er tilfredsstilt? Jeg hadde store forventninger til yrket. Da jeg helt fersk fra skolen fikk jobbtilbud ved ordbyen legesenter, måtte jeg bestemme meg så å si på timen for de hadde akutt behov for hjelp. Det ble en særdeles bratt lærings.kurve for meg. For da jeg startet, ble den faste kollegaen vår syk, og vi var to «ferskinger» som skulle håndtere hverdagen. Vi måtte selv finne ut av det meste, og det var utrolig lære.rikt. 1 tillegg gikk den ene av de to legene ut i svangerskapspermisjon og vi hie avhengige av legevikarer. Jeg ,kal si deg at det er lærerikt på mange nivåer å bytte lege hver uke. Det ble en skikkelig pangstart hvor vitm, tte lage egne prosedyrer og rutiner. Det eksisterte ikke kvalitetssikringshåndbøker eller l()KLUS 1 gangen. Men mine forventninger til å v«:re i direkte kontakt med pasientene, til å fungere godt på både laboratorium og skifte.stue i tillegg til de andre oppgavene med kon.tor og data, ble fullt ut innfridd. Jeg føler faktisk at jeg fremdeles daglig utvikler meg og lærer noe nytt, så jeg er veldig fornøyd med mitt yrkesvalg. UTPOSTEN: Hvordan føler du din rolle som hel.sesekretær er tiltpasset din arbeidsplass? Vår yrkeskompetanse er svært godt tilpasset legekontorets virksomhet. Her på Nordbyen legesenter har vi stor tillit fra legene som all.tid har utfordret oss med nye og spennende oppgaver. Vi har et Aott kollegialt fellesskap, og det har vært stor utvikling i våre arbeids.oppgaver synes jeg. Tenk bare på at nesten alle av dagens analyser foregår i lukkede sys.temer. Da jeg begynte i faget, sugde vi opp blod med munnen i SR-rørene! Blodsøl fore- mmer sjelden nå, og det samme gjelder for urintestene. Samtidig har vi langt høyere krav til dokumentasjon og nøyaktighet nå. Det har også åpnet seg en helt ny verden for oss ved innføring av datajournal. UTPOSTEN: Hva synes du er din viktigste opp. gave på legekontoret? Jeg har nevnt den praktiske utviklingen og endringene her på kontoret, og hvor godt det er å føle felleskap i utfordringene. Men hvis jeg skal si hva jeg opplever som min viktigste oppgave, så er det å være bindeledd mellom pasienten og legen: å få hjelpe pasienten i for.skjellige situasjoner, å formidle deres behov og ønsker til legen eller andre instanser. Det er viktig for meg å være budbringer mellom lege og pasient. Selv om jeg også gir enkle råd i forskjellige sammenhenger, så er jeg først og fremst en slags veiviser for pasientene -enten det er praktiske ting i forhold til NAV, vente.tid ved legekontoret eller råd ved forkjølelse. For eksempel er ordningen med pasientreise til og fra institusjoner blitt så komplisert og krevende at pasientene trenger hjelp ved hen.vendelse til kjørekontoret. Jeg ser det som en stor fordel med livserfa.ring i denne jobben, i tillegg til å kjenne pasi.entene godt. Det gjør hverdagen for både pa.sientene, legene og oss selv mye lettere. Vi kjenner hverandre og har respekt for hveran.dre, noe som gjør at intuisjonen, «reven bak øret» er et akseptert og viktig arbeidsredskap. Det gir en god følelse når pasienter har takket for at jeg hørte på dem. Jeg ser det som en vik.tig oppgave; å lytte og «humme», i den grad det er mulig i en travel hverdag. UTPOSTEN: Kan du peke på en episode som gav deg noe spesielt, eller som du lærte noe av? Det er jo så mange, men særlig godt husker jeg en gang da en pasient ringte og fortalte at han hadde «litt ondt i sia ... og kanskje også litt i arman». Pasienten vegret seg for time og UTPOSTEN 5 • 2011 UTPOSTENS DOBBELTTIM E klarte heller ikke å konkretisere hva som var «ondt». Jeg kjente denne mannen og fikk ham til å komme til undersøkelse, selv om jeg nok var litt usikker på min vurdering. Det viste seg at han hadde et infarkt, og jeg var så glad for at jeg hadde stått på for å få ham til kontoret. Jeg lærte av den episoden at det er utrolig viktig å høre hele pasientens historie. I tillegg til at det var viktig å ha støtte fra kol.leger og leger om at min vurdering hadde vært riktig, også om diagnosen hadde vært en annen. UTPOSTEN: Hva kunne du ønske var annerledes i forhold til dine oppgaver? Jeg synes jeg har en travel hverdag, med man.ge forskjellige selvstendige og interessante oppgaver. Men jeg kan for eksempel tenke meg å ha spesielt ansvar for diabetespasient.ene. Dette krever selvsagt ekstra tid og plan.legging, og vi har ikke fått til det her hos oss. Takstene, er også til hinder for at vi kan gjøre dette, fordi takstene er knyttet til konsultasjoner med lege. Så driftsøkono.misk er dette ulønnsomt. Det er et tanke.kors for meg at økonomi blir en hindring i forhold til praktiske og tidsbesparende løs.ninger. UTPOSTEN: Hvor henter du inspirasjon og ener.gi til hverdagen? Arbeidssituasjonen kan i seg selv gi inspira.sjon, her tenker jeg blant annet på hvordan vi kommuniserer med hverandre og pasientene. Å være vennlig og høflig overfor pasientene er inspirerende fordi det gir vennlige mennes.ker tilbakee! Det gjelder i forhold til både pa.sienter og kolleger. Dessuten prøver jeg å være aktiv, det gir meg energi. Jeg liker å være i fysisk aktivitet. Jeg sykler en del, går på ski, er på tur, går i fjellet og trener når jeg har anledning. f tillegg får jeg åndelig føde blant annet på spansk kurs, sammen med vennin.ner og kolleger, men først og fremst så er jeg Sissel Sørbøe viser også stolt frem byen sin. rnm 10vE RUTLE så heldig å ha et godt og trygt familieliv ri som betyr veldig mye for mege! UTPOSTEN : Har helsesekretærene noen kollegia. le møteplasser i Tromsø? Ja vi har Helsesekretærforum. Det er et fo.rum hvor alle sekretærene kommer sammen og utveksler erfaringer og lufter frustrasjo.ner. Praktiske hverdagslige utfordringer blir diskutert, for eksempel bruk av takster, ar.beidsforhold på laboratoriet, håndtering av prøver osv. Dette etter at vi har hatt et faglig tema. Hvert legekontor her i byen har hver sin gang ansvar for å skaffe foreleser samt å lede møtet. I tillegg er det et dyktig styre som administrerer og leder møtene. Disse møtene avholdes samtidig som legene har sine møter, i nabolokalet. Vi har fire møter om våren og tre om høsten, og det er mellom tjue og tretti helsesekretærer som møter opp hver gang. Det hender også at vi har felles møte med legene. UTPOSTEN 5 • 201 1 UTPOSTENS DOBBELTTIME UTPOSTEN: Hva tror du blir fremtiden for helse.sekretærene i allmennpraksis? Vi har alltid praksiselever her på ordbyen legesenter, og de unge elevene sier at hver.dagen på legekontorene er «for hektisk». De klarer ikke å ha så mange baller i lufta hele tiden. De håndterer ikke så godt at det koker rundt deg, samtidig som du må være pinlig nøyaktig i det du gjør. Dette er bekym.ringsfullt. Vi har et yrke med stort ansvar, men med dårlig lønn og uten særlig status. Og akkurat elet pirrer nok ikke interessen, dessverre. Jeg håper at jeg tar feil, men jeg synes ikke der ser så lyst ut. Det er svært dårlig rekrutte.ring ril utdanningen. Her var det kun to sø.kere til helsesekretærlinjen i år, så det er usik.kert om elet blir en klasse med helsesekretærer her. Det synes jeg er veldig synd for yrker er så ULrolig spennende og variert. Telefonen, luka, på laboratoriet, på skiftestua, alle møteplassene med pasientene er forskjellige og unike. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg føler ofte at det er lettere for pasienten å slappe av hos oss, i alle fall kommer vi veielig tett på pasientene. Her på Nordbyen har vi en lett og god tone oss kolleger imellom, og vi er Ainke ril å vise omsorg for hverandre. Dette tror vi at pasien.tene merker. Det gir dem trygghet. Vi får tilbakemeldinger på at pasientene våre føler at de blir godt ivaretatt. En annen viktig ring i hverdagen på legekontoret er at alle som • jobber her har den samme måten å møte pasi.entene på. Vi har Rotte leger vi samarbeider med som prøver å legge det meste ril rette for oss, så vi har et godt og velfungerende ar.beidsmiljø. Vi sitter sammen og spi er uten ar yrkesgruppene «klumper» seg, og vi har en filosofi om at vi helst ikke snakker fag i lun- n. Vi har godt organisert internundervis.ning, møtevirksomhet, og arbeidsmiljøplan. Vi får også gå på eksterne kurs når det er ak.tuelt, og en halvtime en gang i uken har vi også utvidet lunsj, hvor vi tar opp spesielle ting. For eksempel rutiner som er sklidd ut, «noe» som kan irritere, noe som kan glede, rett og slett de små ting i hverdagen. Personalmøter har vi annen hver måned, med fastlagte temaer. (Se «Årshjulet for tema på personalmøter».) Fra disse møtene blir det skrever referat og det er kvalitetssikret opp.følging. Jeg tror det blir viktig for fremtidens helse.sekretærer å være trygge på at de er en del av et trygt felleskap og et godt faglig arbeids.miljø. Jeg ser at jeg har en fin arbeidsplass og jeg føler at jeg gjør en rimelig bra jobb! Jeg kan faktisk jobben min, smiler Sissel Sørbøerlurt. Årshjul for tema på personalmøter. Et smil i hverdagen gjør godt -både å gi og ta. FOTO, rovE RUTLE UTPOSTEN 5 • 201 1