Mat med sjel og livskraft

Mat med sjel og livskraft a Mat med sjel og livskraft Økologisk mat, økologiskjordbruk og litt økopsykologi AV TORES. KRISTIANSEN Det industrielle jordbruket har de siste årene mistet mye av forbrukernes tillit på grunn av kugalskap, kyllingkjøtt med salmonella, frukt og grønnsaker med rester av sprøyte.midler og andre matvareskandaler. I foredlingsindustrien brukes det hundrevis av syntetisk produserte tilsetnings.stoffer for å forbedre holdbarhet, farge og smak, såkalte E-stoffer, hvor enkelte har vist seg å være helseskadelige. Reportasjer om dyremishandling og dyresykdommer har ført til økt oppmerksomhet rundt dyrevelferd og etisk mat.vareproduksjon. Både frykt og vemmelse, og kanskje også litt tristhet, har sneket seg inn i matvarebutikken, og be.grepet «trygg mat» har blitt et vanlig utrykk som viser at vi oppfatter enkelte sorter mat som utrygg. De fleste av oss velger likevel å kjøpe det som tilbys og skyver kyllingen og uroen ned i magen. Som en reaksjon på dette, samt de skadelige miljøeffektene av moderne jordbruk, øker pro.duksjonen av økologiske matvarer sterkt i Europa i dag. I Norge utgjør økologisk dyrket areal fortsatt bare en liten brøkdel av totalen, men også her er det flere hundre gårds.bruk som årlig legger om til økologisk drift. Fra økologisk jordbruk til industrijordbruk -og tilbake igjen De fleste forbinder nok økologisk mat med at den er dyrket uten sprøytemidler og kunstgjødsel, men få vet hva som el.lers er forskjellen mellom økologisk og «vanlig» jordbruk. Økologi er læren om samspillet mellom de levende organis.mene og deres omgivelser, og om hvordan klorofyllrike Tore s. Kristiansen (42), er havfor. sker, økolog og fiskeribia/og (Dr. scient) ved Hav. forskningsinstituttet, og har det siste tiåret arbei. det med havbeite med torsk og hummer. For tiden opptatt med studier av kveiteatferd og velferd til oppdrettsfisk. Han er oppvokst på et lite småbruk ved sjøen på Jendem utenfor Molde blant kyr, sauer og frie høner. planteceller omdanner solenergien og karbondioksid til stoffer som er grunnlaget for et myldrende liv av planter og dyr. Livets sirkel består av en uendelig rekke av fødsler og død der nye organismer blir stadig bedre tilpasset sine om.givelser og hverandre, og de greier til og med å tilpasse om.givelsene stadig bedre til seg selv. Få tenker på at det er livs.prosessene som har skapt og opprettholder et gunstig klima, et stabilt innhold av oksygen i lufta, og alt som gjør at Jorda er et godt sted å leve. Økologisk jordbruk er rett og slett jordbruk som kanaliserer disse prosessene til produksjon av mat. Dette var også den tradisjonelle måten å dyrke jorda på før industrijordbrukets tid. Handelsgjødseljordbruket eller industrijordbruket er min.dre enn hundre år gammelt og baserer seg på oppfinnelsen av teknologien for å fiksere nitrogen fra lufta og omdanne den (sammen med andre næringssalter) til kunstgjødsel. Dette er en svært energikrevende prosess, hvor norsk vann.kraft har spilt en betydelig rolle (Norsk Hydro). Dette har Foifatteren islåttonna Matmedsjel gjort landbruket uavhengig av husdyrgjødsel og nitrogen.fikserende planter, og i teorien også uavhengig av jorda (f.eks blir en stor del av de norske tomatene produsert i steinull tilført vann og kunstgjødsel). Det ble mulig å dyrke store monokulturer uten å tenke på tilgang av naturgjødsel, vekstskifter og vedlikehold av et levende jordsmonn. Trus.selen fra ugras og skadedyr, som nå ellers ville fått gode ti.der, blir bekjempet med kjemisk fremstilte ugras-og in.sektgifter. Stadig bedre transportmuligheter har gjort det mulig å transportere gjødsel og formidler nær sagt fra (og til) alle verdens kanter, noe som har gjort matproduksjon uavhengig av lokale ressurser. I Norge har vi fått en sterk regionalisering med f.eks husdyrproduksjon på Vestlandet og korn på Østlandet. En stadig mer avansert mekanisering og automatisering gjør at det har blitt færre og færre bøn.der, og de son-i er igjen sitter ensomme på hver sin gård på sine store firehjulstrukne traktorer. Mekanisering, kunst.gjødsel, sprøytemidler og moderne avismetoder har likevel bidratt til en kraftig økning i matvareproduksjonen, en ut.vikling som har blitt kalt «den grønne revolusjon» og som skulle være redningen for verdens raskt økende befolkning. Baksiden av medaljen har vært økende kapitalkostnader og energiforbruk, forurensing i elver og sjøer på grunn av avrenning av overskuddsgjødsel, enorme tap av frukt.bar matjord via avrenning fra ubeskyttede åpne jorder, forurensing av grunnvann med nitrater og sprøyte.midler, sprøytemiddelskadde landarbeidere, smittsomme sykdommer osv. UTPOSTEN NR.3 • 2002 Mange begynner etter hvert å føle at noe er galt, og flere enn de gamle idealistene og antroposofene har begynt å innse at vi trenger et sunt og mer økologisk basert jordbruk. I Europa har det utviklet seg ulike retninger økologisk jordbruk hvor forskjellige livsanskuelser preger de ulike retningene. De mest kjente er biodynamisk jordbruk, ut.viklet av Rudolph Steiner og det antroposofiske miljøet, og organisk biologisk jordbruk som har grunnlag i Sir Albert Howards arbeid (Granstedt m.fl. 1989). Mye er likevel fel.les, og mange økologiske bønder bruker metoder fra ulike retninger. Felles for alle er mest mulig selvforsyning på går.den. Dette oppnås ved resirkulering av plantemateriale og næringsstoffer. Ved å fore jorda skaper en rikt organisk jordsmonn med et rikt liv av mikrober og virvelløse dyr som bidrar til å gjøre næringsemner og mineraler mer til.gjengelige for plantene, og dermed bidrar til mer livskraf.tige planter med høy næringskvalitet. Gårdene er selvfor.synte med nitrogengjødsel gjennom biologisk fiksering i erteplanter (leguminoser) som erter, bønner og kløver, samt bruk av husdyrgjødsel og kompost. Bruk av erteplanter i et vekstskifte med de andre plantene som dyrkes er en viktig metode i økologisk jordbruk. Selv om plantene lever i et hav av nitrogen (lufta består av 78% nitrogengass), kan ikke plantene utnytte nitrogengass direkte. Erteplantene har løst dette ved å leve i symbiose med Rhizobium bakterier som lever i knoller i planterøttene og omdanner nitrogengass til tilgjengelig former. Kunstig nitrogengjødsel skader denne prosessen og oppfattes også å være skadelig for det naturlige MAT MED SJEL OG LIVSKRAFT m mikrolivet i jordsmonnet og å gi planter av dårligere kvali.tet. Kunstgjødsel brukes derfor ikke i økologisk jordbruk. Plantesykdommer og skadedyr motarbeides med å øke plantens egen motstandskraft. Dette oppnås ved livskraf.tige planter og et variert vekstskifte, og i biodynamisk jord.bruk også vanning med ulike styrkende naturpreparater. Kjemiske plantevernmidler brukes ikke. I husdyrproduk.sjonen stilles det spesielle krav til økologiske og mest mulig lokalt produserte formidler, og det stilles spesielle krav til stell av dyrene. Generelt sett har økologisk jordbruk en tydeligere verdiforankring enn konvensjonelt jordbruk, og det er basert på helhetstenkning, bærekraftighet og respekt for alle livsformer. I Norge blir reglene for økologisk pro.duksjon satt opp av organisasjonen Debio, som også sertifi.serer og kontrollerer gårdene og produktene. Matvarekvalitet -et spørsmål om livsanskuelse? Når en norsk lege skal gi råd om ernæring og dietter, baseres dette gjerne på moderne vitenskap og forskningsresultater om våre behov for proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. I tillegg kommer råd basert på siste nytt om behovet for flerumettede fettsyrer, antioksydanter, osv. Denne forskningen har hatt stor suksess og ført til nesten utryddelse av mangelsykdommer (i Vesten), lengre gjen.nomsnittlig levealder og høyere rekrutter til militæret, men stadig mer kreft og hjerte-kar sykdommer trekker ned. I landbruket har tilsvarende forskning på husdyr ført til større og ikke minst rasktvoksende og merproduserende husdyr. Den naturvitenskaplige verdensanskuelsen tar de fleste for gitt i dag, og den er dominerende i vårt samfunn og utdanningssystem. I dette verdensbildet er menneske.eller dyrekroppen en slags organisk maskin som trenger ulike drivstoffer og byggematerialer, og matvarenes (forets) egenskaper er kun basert på sitt kjemiske innhold av øn.skede stoffer og fravær av skadelige. Samspillet i naturen er et kappløp mellom de ulike individer om å spre mest mulig av sine egne gener, og de best tilpassede vinner på sikt og skaper dermed en naturlig, men ideløs, evolusjon av stadig bedre tilpassede organismer. Liv og livskrefter er i denne forbindelse sjeldene eller aldri omtalte begreper. Denne livs. anskuelsen er «kjemisk fri» for begreper som åndelighet, heihetstenking og verdier. Dette er overlatt til andre fagfelt som religion og filosofi, og en er nøye med å avgrense de ulike «fag» til sine spesialområder, institutter og bygninger. Hvis vi f.eks ser på antroposofien og biologisk-dynamiske jordbruksmetoder, vil vi skue inn i en helt annen verden. I antroposofien viser en til fire verdens. områder i mennesket: den fysiske kropp, den eteriske organisasjon (det livgivende), det astrale området (det sjelelige) og det menneskelige «jeg», der alle disse ledd er vevet inn i hveran.dre og danner et hele. I det biologisk-dynamiske jordbruket arbeides det ut fra at næringsmidlene også har en virkning på alle disse sidene av mennesket; altså at næringsmidlene også har en oppgave utover det å dekke kroppens rent stoff.lige behov. I det verdensbilde som antroposofien gir, er ver.den blitt til i en evolusjon som er grunnlagt og styrt av vis.dom og hensiktsmessighet. De forskjellige plantearter, dyrearter og mennesker manifesterer seg gjennom stoffet i den fysisk sansbare verden, men har en overordnet ikke.fysisk opprinnelse og vesensart (Grepperud og Mohr 1985). Dette er to av mange verdensoppfatninger som finnes i ulike kulturer og subkulturer. Psykologen Per Espen Stok.nes kaller de ulike verdensoppfatningene «dominerende myter» i boken «Sjelens landskap» (Stoknes 1996), og me.ner det er de gamle arketypiske grunnstrukturene i men.nesket som kommer til syne. Ved å bruke de greske gude.mytene som eksempel, viser han hvordan mytene beskriver ulike sider av menneskets lengsler og egenskaper. Den vi.tenskaplige fornuftsmyten er representert ved guden Apol.lon, som ved sitt klare blikk og sine gjennomtrengende pi.ler opplyser verden med informasjon og logikk, mens det økologiske jordbruks verdier representeres av jordbruks.gudinnen Demeter, eller moder Jord som vi kaller henne. Titanen Prometevs står for fremskrittstroen (større, bedre, fortere), gudinnen Artemis for lengselen etter det ville og urørte osv. Apollons elever krever «bevis» fra Demeters til.hengere for at biodynamisk jordbruk er bedre enn konven.sjonelt jordbruk. De kan godta at grønnsakene har bedre holdbarhet eller har større innhold av vitaminer, og at denne metoden fører til mindre unødig transport og energi.bruk. Slik kan de på et fornuftsgrunnlag slutte at biodyna.misk jordbruk er en god metode, men motargumenter som at det er mer arbeidskrevende, gir mindre avlinger og er mindre lønnsomt, kan føre til at Landbruksdepartementet slutter det motsatte. For antroposofene er det ikke dette det dreier seg om. Stoknes argumenterer for at det er nødven.dig å slippe til flest mulig av arketypene og la de leve side om side. Når bare en eller noen få (og særlig de maskuline) får råde grunnen alene, går det galt. ·' Et økologisk selv Selv om de fleste av oss bekjenner oss til fornuftens og rasjo.nalitetens myter lever de andre arketypene i beste velgående, bevist eller ubevisst. En rekke «alternative» bevegelser konkurrerer om oppmerksomheten og kan ses som et ut.trykk for lengselen etter noe annet en den tørre fornuft. For.nuften er for tida i en krisetilstand, med en verden full av ulike miljøtrusler skapt av den «rene» vitenskap, og selv om fornuften nå sier at vi må forurense mindre, kjøre mindre bil, og bruke mindre strøm, skjer det stikk motsatte. Hvor- UT POSTEN NR.3 • 2002 MAT MED SJEL OG LIVSKRAFT m ( dan kan vi komme oss ut av dette? Stoknes oppfordrer oss til å gjenoppdage «sjelens landskap». Bare det vi har et sjelelig forhold til kan vi bry oss om, enten det er mennesker, natur eller møbler. Vi sier at bestefars gamle lenestol har «sjel», el.ler at dette var et måltid med «sjel». Vi sier at «dette land.skapet eller denne byen er en del av meg» og det er ikke bare ment metaforisk. Økopsykologene kaller dette et økologisk selv, der grensene for vårt selv ikke slutter ved huden, men inkluderer nettet av sjelelige relasjoner til alle levende og døde ting vi omgås. Kjenner vi godt etter så vil mange være enige i at dette føles riktig. Når skogen du lekte i som barn ble hugd ned og gjort om til industriområde, føltes det fysisk og psykisk som en skade på deg selv (eller ditt selv). Du blir hva du spiser Hva har dette med mat å gjøre? Helseopplyserne sier ofte at vi «blir det vi spiser», og de har mer rett en de er klar over. I et økopsykologisk perspektiv blir de sjelelige relasjo.nene vi har til det vi spiser til en del av oss, på samme måte som relasjonene vi har til landskapet vi lever i og mennes.kene vi omgås er med å skape oss som mennesker eller vårt «selv». Spiser vi mat uten historie og «sjel» føler vi oss gjerne «litt råtne» og triste, eller vi føler ingenting. Har du kjøpt burhønsegg på Rema, får du en bit av hønas triste liv med på kjøpet, men har du kjøpt eggene fra en økologisk bonde hvor hønene går fritt blant blomster og trær, blir denne historien også en del av deg. Riktig nok kan selv mat uten sjel bli besjelet på veien. En omelett av burhønsegg kan bli svært så besjelet hvis den blir servert av den nye kjæresten, og vi kan leve lenge på livsløgner fra reklamens mestere, men i det lange løp kan vi ikke stikke av fra «oss selv». Hva tar livslysten fra oss? Har dette betydning for vår helse? Vi kan alle føle av og til at livet først og fremst er en viljesak og at vi daglig «må ta oss sammen». Møter vi motgang eller store tap, føles det som vi går i oppløsning eller at vi begynner å dø. Vi mister livslysten. Til daglig sier vi «det hangler og går», og det er langt mellom stundene livet bruser og livslysten strømmer på. Selv om livet og naturen trenger seg på med all verdens skjønnhet og «godsaker», er det lite begeistring å spore. Bare se deg om på bussen eller på gata i morgen. Årsakene til dette er nok mange, men jeg tror at en grunn er at vi har omgitt oss med et dårlig «økologisk selvbilde» og ikke latt våre ulike lengsler få slippe til. Ved å bli passive konsumen.ter av mat og produkter uten historie og uten sjel, som vi i bakhodet kanskje vet er skyldig i gjennom naturskader og dyremishandling, blir vi sjelelig utarmet og tapper oss selv for livskraft og livslyst. Min hypotese er at køene på lege.kontorene i stor grad skyldes manglende livslyst. Kan dere leger bekrefte dette? UTPOSTEN NR .3 • 200 2 En god historie Tilbake til livet og helheten Hvor lenge skal vi finne oss i å bli gjort til «sjelelige bur.høns» som bare er nyttig arbeidskraft og konsumenter i et industrisamfunn uten annet mål og mening enn vekst? Ved å satse på økologisk jordbruk og de verdiene det represente.rer, kan vi få en mulighet til igjen å knytte oss til livets sirkel og leve et rikere liv blant alt liv som vil leve. Vi må få mu.ligheten til å kjøpe mat med «sjel» fra gårder eller butikker med levende mennesker som kan berike livet vårt med gode fortellinger og relasjoner. På samme måte som vi i økologisk jordbruk stimulerer plantenes vekst ved å lage gode omgivelser, må vi stimulere «jordlivet» vi omgir oss med så vi får mer friske og livsglade mennesker. Vi må lage bedre historier. På kjøpet får vi en bærekraftig, rikere og va.krere verden, en verden vi får lyst til å leve i, -og hva kan skje da? Det er aldri for sent å skape en ny verden. Skal vi avlyse dette på grunn av at den økologiske melka koster en krone mer for literen på Rimi? Litteratur: Granstedt, Artur, Hans Bovin, Martin Lund, Vanne Lund, Åsa Rolin og Grete Lene Serikstad. (1989) Økologisk landbruk. Landbruksforlaget Grepperud, Einar og Emil Mohr. (1985) Biologisk-dynamisk jordbruk. Dreyer. 312s. Stoknes, Per Espen (1996) Sjelens landskap. Refleksjoner over na. tur og myter. Cappelen 222s.