Når drømmen er å kjøre doktorbåt

Når drømmen er å kjøre doktorbåt d Når drømmen er a 0 kjøre doktorbåt Vi ble nysgjerrige på et innlegg i Tidsskrift for den norske legeforening våren 2001 (1). En gruppe unge legestudenter i Tromsø mente å se en sammenheng mellom manglende interesse for allmennmedisin etter studiet og lite fokus på allmennmedisinske problemstillinger de første studieårene, de årene studentene mener mye av grunnholdningene til fa.get dannes. Riktignok fikk de allerede første studiedagen presentert et kasus med en gutt med endokarditt, at all.mennlegen ikke hadde klart å stille diagnosen ble kom.mentert av professoren med en dyster hoderysten: «Burde vært umulig å overse av allmennlegen!» Studentene har ikke fått noe tilsvar på sine synspunkter selv om de kanskje peker på noen av de viktigste faktorene for å sikre rekruttering av allmennleger. Legeforeningen har kort tid etter innlegget skrevet brev til alle medisinske fa.kulteter og uttrykt sin bekymring for undervisningen i all.mennmedisin, og dette brevet har artikkelforfatterne fått kopi av. Legeforeningen var inne på tanken før artikkelen kom, men artikkelen gav dem et puff til å gjøre noe. Utposten inviterte Laila Nilsen, primus motor for debat.tinnlegget, til ytterligere utdyping av temaet -hva kjenne.tegner studenter som brenner for primærhelsetjenestens rekrutteringsproblemer? Finnes det fortsatt medisinstu.denter som ikke stiler mot sykehuskarriere i en av våre store byer med seilbåt og rosedyrking som hobby på alle avspas.seringsdagene? Laila Nilsen kom som snytt ut av en doktorbåt på Helge.landskysten, praktisk kledt med en ullgenser som ville holdt henne varm selv på en nordnorsk uværsdag i februar. Jammen satt hun sjøbein på land også, det virket som argu.mentene hennes også ville holde en uværsdag, det skal nok mer enn en professor til for å få henne til å fire på sine syns.punkter! Hun har vokst opp på Kvina i Lurøy, en øykom.mune midt mellom Bodø og Brønnøysund med ca I 000 øyer. Mora jobber på sykeheimen og faren er taxisjåfør, for noen år siden kjørte han også ambulanse. Idealbildet av DOKTOREN fikk hun tidlig i barndommen: en mann i tykk ullgenser som kom med doktorbåten (den nord.norske varianten av skjærgårdsdoktoren). Hun kan strekke seg til at en mer moderne utgave av idealdoktoren bruker Goretex-jakke og like gjerne er en kvinne, men doktor.båten er fremdeles en viktig del av idealbildet på en skikke.lig doktor langs norskekysten. Etter tre år på medisinstudiet er hun overrasket over hvor lite hun kan om folks medisinske hverdagsproblemer. Hun kan mer om feokromocytom enn verkefingre, nakkemyal.gier og forkjølelse, og det å forstå folks totale livssituasjon har hun ikke lært noe om. -Det jeg har sett av sykehus.verdenen virker svært upersonlig, fortsetter hun. -Det vir.ker som man ikke får noe innblikk i folks «egentlige» liv på sykehuset. De tre første studieårene har studentene to dagers utplassering i allmennpraksis og alle uketjenester foregår på sykehuset. Vi har dessuten i alle organfag hatt få og overfladiske timer med fokus på allmennpraksis, men de har ikke vært noe annet enn repetisjon av det sykehuslegene hadde lært oss tidligere. I en valgfri periode valgte derfor Laila og hennes ni med.skribenter på kullet å reise ut til hver sitt «skjær» og se hva allmennpraksis var i virkeligheten. Mange medisinstuden.ter har, med mer eller mindre innsikt i allmennmedisin, inntrykk av at jobben stort sett dreier seg om å skrive syke.meldinger og resepter samt å håndtere friske mennesker med diffuse ond ter. Laila og hennes medforfattere har etter sine praksisperioder en helt annen oppfatning av allmenn.legejobben. -Vi har oppdaget alt allmennleger kan håndtere i egen praksis der bruk av annenlinjetjenesten er nærmest er kon.traindisert. Allmennmedisinen er et spennende område der man får bruk for alle fagområder og der utfordringene står på rekke og rad. Problemet er bare at alt for få studenter oppdager dette. Etter vår mening er det ikke så mye som skal til for å gi studentene et puff i riktig retning. Bare det å UTPOSTEN NR .6 • 2001 få allmennleger som forelesere ville være et langt skritt på veien. En forelesning om KOLS eller cancer coli forelest av en allmennpraktiker ville nok bli annerledes enn en foreles. ning fra en spesialist på RiTø, men vi tror at læringsutbyttet ville være vel så stort! I miljøet til denne studentgruppa drives det aktiv mytebe. kjernpelse:-Vi tror ikke allmennlegene er så alene og faglig isolert som mange tror. Mulighetene for fagprat og faglig oppdatering er tilstede og kan gjøres enda bedre, og her vil vi gi Universitet i Tromsø honnør for arbeidet de gjør med opprettelsen av ressurskommuner som bl a nettopp skal disse mytene til livs. Vi betviler også myten om at sykehus.spesialiteter er så mye mer faglig givende. Er det på sikt mer givende å håndtere et stort antall hjertepasienter man aldri blir kjent med, og er nå egentlig pasienten i allmennpraksis så sidrumpa og lite utfordrende som ryktene skal ha det til? Aner vi her et sus fra tidlig på 80-tallet da allmennmedisi.nen hadde vind i seilene og var attraktiv som yrkesvalg for nyutdannede leger? Er denne tilbakemeldingen på legeut.danningen fra studentene selv en mulighet til å snu 90-åre.nes triste forfallstid i allmennmedisinenes verden? Vi tror absolutt det er verdt å låne øre til tankene studentene pre.senterer. Selv om de ikke har fått noen direkte respons på UTPOSTEN NR.6 • 2001 sitt innlegg som taler undervisninga på universitet og syke. hus midt imot, vil det overraske oss meget om ikke innleg- get deres har satt spor etter seg blant ansvarlige for under- visningen på universitetene. Vi som har bikket over middagshøyden som allmennleger ønsker disse studentene og deres ideer velkomne som arvtagere av morgendagens allmennmedisin. Inspirert av studentenes engasjement har vi innhentet en oversikt over undervisningen i allmennmedisin på våre fire universiteter. Det er ikke enkelt å finne ut hvor sterkt all-mennmedisinen egentlig står sammenliknet med feks de andre to «store» fagene, indremedisin og kirurgi. Kommu.nikasjonskurs og problembaset læring er ofte tuftet på all- mennmedisinsk tankegang, men omfatter selvfølgelig alle de medisinske fagene. Fagene overlapper dessuten hveran.dre i stor grad, og allmennmedisinske problemstillinger kan inkorporeres i alle medisinske problemstillinger forut.satt at foredragsholderen velger det. Det er imidlertid stor grunn til å anta at allmennmedisinen først blir synlig i undervisningen når allmennlegene selv deltar i undervis.ningen. Med fare for å lage en for enkel fremstilling av en komplisert sak tror vi allikevel at nedenstående presenta.sjon av universitetenes undervisning i allmennmedisin beskriver omtrent hvor faget står i dag. d NÅR DRØMMEN ER Å KJØRE DOKTORBÅT Ved Universitetet Tromsø har studentene to utplasseringsdager hos allmennlege og to dager til heimebe. søk hos kronisk syke første studieår. I til. legg har de 1-2 timer pr uke med en serie de kaller «Samfunn og sykdom» som ledes av en allmennlege. 2 .-4. studieår går studentene gjennom de ulike organsystemer der alle fag tilhørende dette organet gjennomgåes. Studentenes kritikk rammer vel aller mest her. Selv om man har jobbet for å få inn mer allmennmedisinsk undervisning i organkursene, har man bare 1-2 timers allmennmedisinsk undervisning pr organ.kurs, som har en varighet på 4 -7 uker. Organkurs 17 (4.stu.dieår) heter «Samfunnsmedisin» og her har allmennmedi.sinsk undervisning fått bred plass. Det jobbes for å få til 1-2 utplasseringsdager hos allmennlege i alle de fire første stu.dieårene. Studentene har to valgfrie perioder i 2. og 4. studieår der de selvfølgelig kan velge allmennmedisinske problemstillinger eller utplassering på allmennlegekontorer slik forfatterne av tidligere omtalt artikkel har gjort. Studentene har tilgang til eget laboratorium for ferdighetstrening der det bl a inngår to allmennlegekontorer. Ved Universitetet i Tromsø er man (med rette!) stolt over at de innehar ter. Allmennleger har ansvar for undervisningen 3-41 ti.mer pr semester (gjennomsnittlig ca 15 timer) resten av stu.dietiden. Gjennom hele studiet skjer mye av undervis.ningen som problembasert læring i grupper og her tas det i stor grad utgangspunkt i kliniske problemstillinger hentet fra en allmennmedisinsk setting. I det femte studieåret (10. termin) er studentene utplassert hos allmennlege i 6 uker og 6 uker på et lokalsykehus i samme område. Denne «mini. turnustjenesten» gir et godt utgangspunkt for å forstå sam.arbeid og samhandling mellom allmennpraksis og lokalsy.kehus. Før utplasseringen «trigges» studentene i forhold til en del viktige særpreg ved allmennpraksis, og i løpet av ut.plasseringen er det lagt inn «oppgaver» som styrer deres oppmerksomhet mot sentrale deler av allmennmedisinfa.get. Etterundervisningen tar i stor grad utgangspunkt i er.faringer og refleksjoner som studentene har med seg fra praksisperioden. Noe av grunnen til at praksisperioden er lagt til slutten av femte studieår, er at studentene da har midlertidig lisens og derfor kan arbeide mer selvstendig. I siste studieåret (11. og 12. semester) er allmennmedisin.faget representert med spredte kliniske forelesninger og noen kortvarige kurs (multiproblempasient/polyfarmasi; legevaktskurs). Til sammen motsvarer samlet undervisning i allmennmedisin i den nye studieplanen ( «Oslo 96») ca 14 uker. Man har ikke egen allmennmedisinsk eksamen, men eksamen etter hvert semester («bestått/ikke bestått») er all.mennmedisinske oppgaver representert i forhold til fagets plass i semesteret. Det vil si at allmennmedisin er mest inne i eksamensoppgavene etter 10. og 11/12. semester. verdensrekorden i antall uker studentene er utplas. sert hos allemennleger: 8 uker i 5. studieår. Siste Medisinstudiet i Ber. gen har to års pre.studieår gjennomgår man alle kjernefag, og her er klinikk og fire årsdet mye klinisk undervisning, endel av denne un.klinikk. Allmenn.dervisningen er allmennmedisinsk. I høst jobbes det hardt for å få til eksamen i allmennmedisin medisin som et av tre kliniske hoved.etter endt studium, enten i tillegg til indremedsin og kirugi eller slik at studentene fag er inne med ca 13 kommer opp i to av tre uker fordelt over hele store fag: Allmenn. studiet. medisin, indremedi. sin og kirurgi. Ved Universitetet Oslo er studentene utplassert hos all. mennlege 4 ,5 dag i første semester samt at de er på heimebesøk to ganger i annet semes- Arbeidsmåter: gru ppeunder.visning, ferdighetstrening, utplasse.ring, forelesninger. Preklinikk: få timer. Målsetting: å gi studentene innblikk i klinisk relevans av basalfag. Grunnkurs klinikk 3. studieår: 1 uke. Målsetting: å vise stu.dentene allmennmedisinsk epidemiologi og klinisk ar.beidsmåte, samt å trene basale kommunikasjonsferdig.heter. UTPOSTEN NR.6 • 2001 NÅR DR ØMMEN ER Å KJØR E DOKTOR BÅT li Klinikken: allmennmedisisnk undervisning til sammen 1 uke. Målsetting: å synliggjøre allmennmedisinsk klinikk. Hovedundervisning: 6. studieår, 8 + 1 uker. Målsetting: å lære stu.dentene allmennmedisinsk klinikk og å videreutvikle deres kon.sultasjonsferdigheter. 4 uker utplassering og 4 uker kurs/semina. rer/forelesninger. Spissforelesninger tilsvarende 1 uke. Eksamen: 2 uker. Målsetting: å teste studentene i allmennmedi.sinsk klinikk, og å forme deres studieadferd. 5 timer skriftlig og en time muntlig (en konsultasjon) eksamen . Studentene ved Universite. tet i Trondheim har de før.ste to årene et 180 timers «Lege-Pasientkurs» der kommunikasjon, konsul.tasjon og alminnelig undersøkelsesteknikk er i fokus. 90 timer av dette kurset foregår all.mennpraksis og 90 ti. mer i ferdighetslaborato.ner der også allmennleger underviser. De to neste studieårene har de 29 timers undervisning med allmenn.medisinsk fokus, og de to siste studieårene har de 60 timer. I tillegg til dette har de endel «integrerte klinikker» der all.mennleger er med på undervisningen, og allmennleger er dessuten veiledere for endel problembasert undervisning. Studentene er utplassert på allmennlegekontor 6 uker 6. studieåret, 25 % av denne tida er samfunnsmedisinsk tje.neste. Etter 2. studieår har studentene en praktisk, muntlig eksamen som tester kliniske ferdigheter inkl. kommunika.sjon. Etter 5. år har man en konsultasjonseksamen med vekt på den «udifferensierte pasient» der studenten skal kartlegge problemet pasienten har og ulike tiltak man kan iverksette. Noen studenter blir i tillegg trukket ut til en all.mennmedisinsk eksamen på linje med andre «småfag» etter 6. studieår. I Trondheim opplever de «det motsatte» problemet av hva studentene i Tromsø skriver om: Vansker med å rekruttere allmennleger til å delta i undervisningen, mens de er svært fornøyd med mengden planlagt allmenn.medisinsk undervisning. Det fremgår av denne fremstillingen at undervisningsopp.leggene er svært ulike på de fire universitetene, det synes som det er Trondheim som har mest allmennmedisin i før.ste del av studiet, mens man i Oslo og Bergen bevisst har valgt å legge dette til slutten av studietida men den begrun.nelse at studentene først da er «modne» for det. I Tromsø synes det som det meste av undervisningen i allmennmedi sin er jevnt fordelt over de tre siste studieårene mens man jobber for å få inn mer allmennmedisin tidligere i studiet. Studentene som kritiserer Universitetet i Tromsø hevder at det er i de første studieårene allmennmedisin må «mar.kedsføres» som et alternativ til sykehusmedisinen fordi det er da studentenes grunnholdninger til de ulike spesialite.tene dannes. Selv om dette sikkert kan være riktig, kan det nok også være riktig å hevde at studentene må ha grunnleg.gende basalkunnskap før de kan ha nytte av allmennmedi.sinsk undervisning der det ofte gjelder å ha mange tanker i hodet på en gang . Hvis vi skal komme med en konklusjon, tror vi det er svært viktig at allmennleger deltar i undervis.ningen gjennom hele studietiden fordi deres funksjon som rollemodeller er så viktig. Det er klart at ved siden av å få konkret kunnskap om medisinske tilstander er den set.tingen de læres bort i svært viktig. Først når studentene «ser for seg» hvordan ulike tilstander skal håndteres både i før.ste-og annenlinjetjenesten er alle veier åpne for deres yrke. svalg ettter endt studium. Jannike Reymert Referanser: 1. LailaNilsen et al. Er det rart at unge leger velger sykehus som arbeidsplass? Tidskr Nor lægeforen nr 8, 2001: 121 Erdet rart at ungeleger velgersykeh KommuneheJse!jenesteog11/I us som arbeidsplass? s . · Skre,::..;:s.! n.:;.fn:.:d:::kri. ykmeldlnger, ai flokk:. afrnanaldriltarridnokmnotg:irgalf,ogdetuefrasykthuur. UTPOSTEN NR.6 • 2001