Legionella-utbruddet i Stavanger

Legionella-utbruddet i Stavanger m Legionella-u tbruddet i Stavanger AV M. JENS HOLM, SMITTEVERN OVERLEGE, STA V ANGER KOMMUNE Sniitten koin frå ltjøletårn på Atlantic Stavanger kommune har under stadig økende mediadek.ning og økende pågang fra ulike eksperter gjennomlevd og håndtert et alvorlig utbrudd av en livstruende infeksjons.sykdom. I moderne tid er dette en sjelden foreteelse, og større utbrudd av legionella pneumophilae, har aldri fore.kommet i Norge før. Den første tiden så det også ut som en.keltutbrudd, som er kjent fra før. Det tok lang tid å identi.fisere smittekilden sikkert, men det ble tidlig klart at den befant seg midt byen, hvor tusener ferdes hver dag. Smitte.oppsporingen avslørte heller ikke noen tydelige fellestrekk den første tiden. Mer enn tjue personer ble alvorlig og livstruende syke og fire døde. Trykket fra media økte naturlig nok betydelig ut.over i utbruddet, men befolkningen i Stavanger så ut til åta dette med fatning, og det virket som om mange intuitivt forsto at det nok skulle endel til for å bli smittet. Særlig etter at kommunen gikk ut med opplysningen om at smittekil.den befant seg i eller ved Breiavatnet, forsto mange at hvis bakteriene smittet lett, burde tallet på syke vært det mange.dobbelte. I ettertid, når mønsteret er entydig og svaret gitt, er det lett å ha klare meninger om forløpet. Men underveis i prosessen Breiavatnet frilrjent som smittekilde er det bare møysommelig detektivarbeid basert på gyldig kunnskap som fører fram. Og før en har fasiten, må rådene som gis og forholdsreglene som anbefales være slik at nye smittetilfeller så langt det er mulig unngås. Det betyr selv følgelig også at mulige smittekilder ikke kan frikjennes før en kjenner den egentlige smittekilden. På neste side gir Stavangers smittevernoverlege, M Jens Holm, sin umiddelbare beretning fra denne prosessen. I skrivende stund (23. september 2001) er det to dager siden den endelige bekreftelsen på smittekilde utifra genotyping var klar. UTPOSTEN NR .6 • 2001 LEGIO ELLA-UTBRUDDET STAVANGER m En smittevernoverleges beretning: 7 -ble S}'k mai•juni smittet på Mallmca. sammen med flere andre 18 15 .,. insidens 16 02 B 11 13 20 21 5 4 10 12 17 22 19 23 119 1/10 melding 2023 • 01 112 17 18 215 02 9 13 14 16 10 15 1922 6 8 11 smitten sloppet sikre svar N1 01 Ol;l 02 har lie fått ciagx,;en bel Jeftet {prøvetbieikke tatl) Figuren viser når pasientene ble syke og når jeg fikk informasjon om dem. Hver pasient har et num1ner, som viser nårjegfikk informasjonen. 4. september: Mikrobiologisk lab. på SIR melder om rikelig oppvekst av legionella i 5 prøver fra kjøletårnet på Atlan.tic. Prøvene ble sammen med pasientprøver sendt til ty.ping. Hotelldirektøren ble informert om at kjøletårnet var den mest sannsynlige smittekilden. I løpet av uken hadde vi møte med informasjonssjefen, beredskapsavde.lingen og jurist . 21. september: Foreløpige resultater hadde vist at serotype I var den som hadde infisert de undersøkte pasienter, og den ble funnet i prøver fra kjøletårnet. Den 21. fikk vi be.skjed om at alle pasienter hadde den samme genotype som ble funnet i kjøletårnet. Hotelldirektøren ble infor.mert. Vi holdt pressekonferanse. Case closed. 6. august: En pasient ble innlagt på rikshospitalet. Media in- formerte meg. Det var en mann fra Stavanger, som var på besøk i Oslo-området. Vi tok prøver fra noen steder hvor han hadde vært. Løpende kontakt med Folkehelsa ble opprettet fra denne dato. 13.august: Beskjed om to pasienter fra andre kommuner. De hadde vært i Stavanger, men de hadde ikke vært i de samme bygg. Flere prøver ble tatt. 22. august: fnformasjon om tre nye pasienter fra Stavanger, som var innlagt på SfR. Flere intervjurunder med pasien.ter eller pårørende ble gjennomført. I løpet av uken ble det mediastorm. 26. august: Min egen sammenstilling av intervjuene viste at høyst 2-3 pasienter hadde vært i samme bygg. Jeg sam.menkalte til møte (næringsmiddeltilsynet, teknikere, le.ger fra SIR, helsesjef). 27. august: På møtet så vi at hvis vi antok smitte utendørs, så hadde alle de syke vært i området omkring Breiavatnet i sentrum. De to nærmeste aerosolkilder var fontenen i Breiavatnet og kjøletårnet på Atlantic Hote!. Det mest sannsynlige var kjøletårnet, men vi turde ikke unnlate å undersøke Breiavatnet. Også en annen fontene i området ble undersøkt. 28. august: Prøver ble tatt fra Breiavatnet og fontenen ble skrudd av. Kjøletårnet ble undersøkt og desinfisert Aere ganger i dagene etter (fulgt opp med kontrollprøver). Det var min overbevisning at vi nå hadde eliminert smittekilden, men sikker kunne jeg jo ikke være. Derfor fortsatte vi med to andre kjøletårn, som lå i I km omkrets fra Breiavatnet. Kommunens beredskapsavdeling fikk kartlagt ventilasjonssystemene i alle bygg i området. Vi gjorde en ny og mer detaljert spørrerunde. Hva har jeg lært: For det første har jeg lært mye om bakterien og sykdom- men. For det annet har jeg fått et stort kontaktnett, og sett hvordan dette fungerer i en slik situasjon. loe finner jeg svært nyttig, annet trenger vi ikke. Dette er meget person.avhengig. På basis av de enkelte instansers funksjon og ef. fektivitet vil jeg bestemme et lokalt kontaktnett. Neste gang vil jeg tidlig samle kontaktnettet og ta styringen, tydelig. gjøre ansvarsfordelingen og være tydelig i mine bestillinger, be om tilbakerapportering. Jeg har også lært mye om håndtering av media. Man må først bestemme seg for hva man vil si og hvordan. Alt man sier skal være sant, selv om ikke alt kan sies hele tiden. Det er en fordel med pressemeldinger, for da står det svart på hvitt hva man har sagt. Jeg har for mye konsentrert meg om å gi rett infor.masjon til media, og det har jeg lykkes bra med, og for lite konsentrert meg om hvordan deres feiltolkninger påvirker befolkningen. Folk føler seg lurt, og de tror det er av meg. Neste gang allierer jeg meg med informasjonssjefen tidligere. oe som er nytt for meg er de uklare ansvars-og kompetan.seforhold. Jeg var sikker på mitt ansvar og kompetanse og gikk ut fra at andre oppfattet det på «min» måte. Men nei. De som roper høyest, og de som gir mest sensasjonelle uttalelser, opphøyes til eksperter på mitt arbeide. Min kompetanse blir dratt i tvil. Andre kommunale instanser overtar styringen. Det som er viktig i den akutte situasjon er ikke reelt ansvar og kompetanse, men derimot overbevisning og pondus. Men det juridiske ansvaret er mitt. Andre tar pistolen ut av min hånd, skyter og legger den tilbake i hånden min. Og denne wild west situasjon blir sikkert verre, jo mer alvorlig epidemien er. Alt dette vil jeg i ro og fred analysere og arbeide med sam.men med mitt nye nettverk. Jeg har lenge planlagt å forbe.rede for en slik situasjon, og nå vet jeg mye mer og har mer enn teori å bygge på. UTPOSTE NR.6 • 2001