Ikke bare lege. Om distriktsmedisin og jaktfalk

Ikke bare lege. Om distriktsmedisin og jaktfalk  FOR NOEN ÅR SIDEN var daværende fyl.keslege Eystein Straume på besøk hjemme hos meg. Han har, som kjent for mange, flere tiår som alene-lege i Loppa bak seg og var på alle måter Lægen i kommunen. Vi var flere i lag, og vi spiste og snakket om løst og fast. Ved avreise gikk vi en runde på plenen utafor huset, da Eystein sa lavt og funderende «-så dette er også det gode le.geliv ... ». Hans kone Karin, nåværende fyl.keslege, er mer enn gjennomsnittlig opp.tatt av hvilke faktorer -yrkesmessige og andre -som får leger til å bli i Finnmark. Jeg tror det var derfor Eystein satt hobby og fritidsinteresser i konteksten «legeliv». Vi hadde snakket om fugl. Rovfugl. Allerede i barneskolealderen skilte nys.gjerrigheten for fugler seg klart ut fra de andre interessene som mer intens og min.dre sårbar for påvirkning-den var der hele tida. Det var derfor spennende å få høre om en gutt som også var fugleinteressert. Han Bytteoverlevering jaktfalkepar. Forn ARVE øsTLYNGEN ... IKKE BARE LEGE}:{ TEMA gikk i parallellklassen på skolen, men bod.de veldig langt unna. Om lag tre kilometer. Han het Arve Østlyngen. For å gjøre en 3 2 år lang historie veldig kort; jeg traff Arve og han var interessert i fugl. Veldig. Fra 1989 har vi fulgt jaktfalken i Vest-Finnmark. Det intensive studieom.rådet, som kontrolleres hvert eneste år er roooo km', og rommer i gode år territorier for flere titalls par. Med utgangspunkt i interesse for fugl og natur var det kanskje naturlig at realfage.ne ble valget i videregående, og senere at medisin ble universitetsfaget. Dette til tross for at en fugleinteressert lege jeg traff på en fugletur i tidlig ungdom, Hans Drans.feldt, varmt anbefalte læreryrket. Lærer var det perfekte valg for en med ornitologisk interesse; fri hele sommeren da fuglene er på sitt mest aktive og tallrike. Lærer hadde sikkert vært bra, men lege viste seg heller ikke å være så verst! Det er viktig å tilpasse . UTPOSTEN 8 • 2014 •f• TEMA}:{ ... IKKE BARE LEGE tiden, og ta fri fra en hektisk hverdag og gjøre det man har lyst til. Og det er mulig forutsatt litt planlegging. Fra en generell fugleinteresse de første årene ble interessefeltet innsnevret utover i ungdommen. Sikkert mest på grunn av såkalt ytre påvirkning. På den tiden fore.gikk det forskning på hvordan rovfuglene ble påvirket av utbygginga av Altaelva -så etter hvert ble fokuset rovfugl. Eller jakt.falk for å være mer spesifikk. Samtidig som vi syslet med jaktfalk, hav.net Arve og jeg i samme klasse på videregå.ende før våre veier skiltes, og han startet universitetsstudier i biologi. Etter et par år fant han også ut at han skulle bli lege, og vi var igjen sammen på studiet i Tromsø, dog på forskjellige kull. Til slutt vendte vi begge hjem til Alta og legelivet her sist på 90-tallet. Legeutdannelsen, med sin naturviten.skapelige bakgrunn, har egentlig vært et godt utgangspunkt etter hvert som falke.interessen ble mer seriøs, og vi startet å sys.tematisere observasjoner og funn, og gjøre små forskningsarbeider ut av det. Referan.sesøk, statistikk, hypoteser, vitenskapelig skepsis og vitenskapelig formidling er i prinsippet lik i medisinen og i ornitologi.en. På samme måte har fysiologi, genetikk, biologi i de ulike disiplinene flere felles.trekk enn forskjeller. JAKTFALKEN er en fascinerende skap.ning. Den har en kombinasjon utholden.het, eleganse, koordinasjon, styrke og hur.tighet som ingen skapninger kan utfordre den på. Den overvintrer på Finnmarksvid.da, med flere uker med tussmørke og tem.peraturer ned mot 40-50 minus. Samtidig er det en fåtallig art, og nesten alle steder den har sitt reir er bortgjemte avkroker i fjellet. Det åta seg inn til en jaktfalklokali.tet innebærer nesten alltid lange turer, der hekkeplassen er plassert i tørre sørvendte berg -gjerne i en dal med ei elv med fjell.klart vann under. Og der er det fredelig. Etter besøk ved flere hundre jaktfalk-kull har vi fortsatt til gode å treffe mennesker i nærheten av reiret. Å komme over den sis.te bakkekanten før man ser inn til reiret er alltid spesielt. Spenningen som bygger seg opp når man har gått flere timer innover fjellet skal utløses. Er det unger i år -even- Jaktfalkeull i reir med gulv av nyperibb. Forn smRNULF HÅKENRuo Hil UTPOSTEN 8 • 20141 ... IKKE BARE LEGE}:{ TEMA Bytteoverlevering jaktf alkepar. F.m ARVE øsTLYNGEN tuelt hvor mange? Og hvor store? Vil vok.senfuglene se oss og fly opp og skrike de.sperat over hodene våre? Eller er reiret tomt, og naturen øredøvende stille? Har vi gått bomtur, og må bruke resten av dagen på slukøret og skuffet ta oss tilbake til bi.len? Det er sikkert ikke så ulikt hvordan en ihuga Liverpool-supporter opplever for.skjellen mellom tap og seier -og hvordan utfallet preger resten av i alle fall den da.gen. Er der unger i reiret er det lykke! Telle an.tall unger, vurdere størrelsen samtidig som skrikene fra unger og voksne overdøver bruset fra elva i dalbunnen. Vurderingen av hvordan adkomsten til reiret skal fore.gå; rappell eller klatring -og er ungene passe alder for ringmerking? Lukta i reiret er en de fleste ikke liker før de har trent en stund på det -ekskrementer, deler av byt.tedyr, og lukta av ungene selv. Å si at det lukter villmark ville være i overkant ro.mantisk. Vi veier, måler og ringmerker de en til fire ungene, samt tar prøver til senere genetisk analyse; fjær-og blodprøver. Ikke kom å si at det ikke er greit å ha embetsstu.diet! BARN FASCINERES ofte av å bygge fugle.kasser og se at fuglene kommer, legger egg og får unger. Større barn bygger større «kasser». Vi har etter hvert skaffet oss stor erfaring med å bygge kunstige hekkeplas.ser for jaktfalk. Reirene bores inn i fjell, mens vi henger i tau. Armeringsjern, kryss-finer, ståltråd, stålklemmer, kvist, litt bark.strø-og to til tre timers arbeid er hovedin.grediensene. Jeg innser at dette nok mest er for entusiaster, så mer detaljert framgangs.måte utelates. Men det er barnslig artig når reirene prydes av fire-kull med jaktfalk noen måneder -eller oftere år -senere. Ba.sert på flere titall vellykkede hekkinger i kunstige reir for jaktfalk skrev vi i 2orr en vitenskapelig artikkel om erfaringer fra kunstige reir, sammen med Peder Halvor.sen -en tredje Altalege! MEDISINEN har sin historie, jaktfalken har sin: Kongeliges helse interesserer man.ge-det være seg blødersykdommer eller rakitt. Andre interesseres av kongenes handel med jaktfalk, jaktfalken som gave til andre overhoder, og jaktfalken i jakt i falkoneringen. Tidligere tiders utbredelse og forekomst av sykdommer har sin ana.logi i studier av tidligere tetthet og geogra.fiske forekomst av falk. Pionerer i medi.sinsk forskning har fellestrekk med de som først kartla og beskrev fuglene i arktiske strøk. Flere av de som tidlig beskrev fugle.faunaen i det høye nord var faktisk leger. I helt tidlige kulturer fantes forfølgelse av syke. Jaktfalken ble også forfulgt; den var en «præmieværdig rovfugl» som den nor.ske stat betalte skuddpremie for. Alt dette er i seg spennende emner. Vi lar det ligge nå. Jaktfalken er en cirkumpolar art. Det be.tyr at den finnes i nordområdene rundt hele kloden; Alaska, Canada, Grønland, Is.land, Fennoskandia og Russland. I og med at det ikke er det tettest befolkede området i verden er miljøet av dedikerte jaktfalkfor.skere relativt oversiktlig. Det teller likevel et par hundre hoder. Med vårt etter hvert lange engasjement med og for jaktfalken så er vi også blitt en del av dette miljøet. Vi møter de på kongresser og symposier ulike steder på den nordlige halvkule. Jeg har også vært på distriktsmedisinske konfe.ranser i inn-og utland. Det har slått meg at distriktsmedisin og jaktfalkengasjement har en del til felles: Det er nærmest en for.utsetning at det er tynt befolket, det er rela.tivt langt mot nord, det er såpass få ild.sjeler at man har oversikt over de fleste, og det er avsidesliggende. Noe som ofte er sant for begge er at for å reise fra ett sted til et annet kreves minst 4 flyreiser! Det har vært sant på falketurer til Island og til USA, samt for distriktsmedisinske møter på Grønland og i Sverige. Min identitet er i stor grad knyttet til å være lege. Samtidig oppfatter jeg at den i minst like stor grad er knyttet til interes.sen for falk. Det er litt som å banne i kirka å si at den akademiske interessen -og kunnskapen -for jaktfalk er hakket større enn for medisinen. Det er ikke mindre sant av den grunn. Det er heldigvis ingen mot.setning. . KENNETHALTA@)HOTMAIL.COM UTPOSTEN 8 • 2014 •fl