UTPOSTENS DOBBELTTIME: Allmennlegen – hipp hurra og nam nam! - Per Fugelli intervjuet av Sigurd Høye

UTPOSTENS DOBBELTTIME I A menne Per Fugelli . 1NTERvJuET Av s1GuR. HøvE Selv mer enn 20 år etter sin siste konsultasjon som allmenn. lege, opplever Per Fugelli allmenn. legekorpset som en av sine aller viktigste flokker. En allmennmedisinsk vekkelsespredikant. Den politiske legen. En danser med og mot tidsånder. En vokter av medisinens grunn. stoff. Slik beskrives han i Per Fuge/li. En lese. bok. Tekster i utvalg r969-2or4. Karakteris. tikkene kommer fra henholdsvis Kirsti Malterud, Steinar Westin, Anne Kveim Lie og Jan Frich, som har bidratt med hver sin analyse av Fugellis forfatterskap. Per Fugelli er tilsynelatende gjennomin. tervjuet og gjennompresentert. Nylig klar. te til og med VG-TVs reporter å avtvinge ham en demonstrasjon av hvordan han knytter sin sløyfe. Men vi blir likevel ikke lei av å se og høre ham -lik en gammel roc. kestjerne som fremdeles klarer å produsere god musikk. Utposten har fått en dobbelti. me for å snakke om, og med, allmennlegen Per Fugelli. Fugellis prøveforelesning over selvvalgt emne til doktorgraden i 1978 handlet om allmennmedisinen, dens tilstand og frem. tid. Tittelen var betegnende nok «Vår ære, vår avmakt og veien fram». Tretti år senere holdt han festtale i anledning 40-årsjubile. et til Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo. Tittelen var da endret til «Vår ære, vår makt og veien fram». li UTPOSTEN 6 • 20141 UTPOSTENS DOBBELTTIME hipp hurra og nam naml UTPOSTEN: Hva hadde skjedd i mellomtiden? Og hva tenker du om faget vårt nå? -T eg tenker først og fremst hipp hurra. Det er mulig det er meg som trenger lyspunkter for tiden, men jeg mener det er et lite under i landet at vi har fått dette til. Da jeg var fer.dig utdannet i 1969 var allmennmedisinen på vei mot en slags død. Det var mye mis.mot, stigma og fordommer, og mange så på allmennmedisinen nærmest som en slags søppelkasse. Men nå har vi en fastlegeord.ning, et stolt korps av dedikerte og respek.terte folk. Det gjøres undersøkelser i landet, og man spør: Hvem av politi og lærere, pre.ster og journalister og så videre har du mest tillit til, og alltid kommer fastlegene på topp. Allmennmedisin har blitt et hovedfag ved alle de fire universitetene våre. Solide, bærekraftige strukturer for forskning er på plass, så jeg synes det er en drøm som har blitt virkelig. Det eneste ankepunktet, det jeg skulle ønske meg, er at allmennmedisi.nen og fastlegene mye mer offensivt mar.sjerer inn i resten av medisinen med sin kompetanse, sine verdier og sitt pasientsyn. Det er utrolig mye ved arbeidet, tradisjone.Noe av det flotte med å møte allmenn.er mange dyr i den allmennmedisinske ne og idealene i fastlegeordningen og all.praktikere, gjerne unge allmennpraktikere, jungelen, og det er noe av det som gjør den mennmedisinen som resten av medisinen er å se deres glede ved legelivet. Den gleden så mangfoldig, vill og spennende. Men jeg trenger. Menneske/egen, om du vil. Vi skulle er vanskelig å oppdage i sykehuset. T eg tror tror virkelig folk tenker dette er diamante.infiltrert med freidig mot og sang og spill. det kommer mye av den personlige relasjo.ne våre, jeg tror ikke det er nostalgisk tøv. nen i allmennmedisinen. Det står til og Flertallet av disse røverne har marsjert inn med i Håvamål: Mennesket er menneskets i dette faget fordi de tror på noe, de vil noe, «Allmennmedisinens diamanter» glede. Men man må møte dette andre men.de ser noen særpreg ved å være førstelinje.Fugelli har allerede listen klar over hva all.nesket med en rimelig grad av varme og lege, fastlege, som er magneter for dem. mennmedisinen har å bidra med i resten nærhet for at mennesket skal bli mennes.Hva er så det? Selvfølgelig er det medisi.av medisinen. kets glede. Og det siste som vi burde smugle nen, det åta medisinens kunnskap og tek. -Særlig alvorlig syke på vei mot sin død inn til de forkomne i sykehusene, det er nologi i bruk der ute hvor folk bor, å over.i sykehus skulle hatt en fastlege med alle stolthet ved faget, opplevelsen av å være i sette den galopperende medisinske viten.fastlegens kvaliteter: nærhet, personkjenn.en flokk som er i oppdrag og som har en skap, hente ut hverdagsredskapene og gjø.skap, kontinuitet. Men mer enn det, jeg slags lojaliet til faget sitt. Et korps i begeist.re dem nyttige for folk på en onsdag. Det er tenker at sykehusklinikerne kan ha godt ring over det de har fått til, og som er på vei. gull. Det er det ene. Men det jeg tror er fris.av å bli trent av allmennpraktikere i det jeg telse nummer to -eller egentlig nummer har kalt Godt nok, at allmennlegene kunne UTPOSTEN: Et av de fire hovedkapitlene i den en for veldig mange -er å være menneske.være med på å av lære dem perfeksjonisme, nevnte leseboken heter Allmennmedisinen lege, å være nær livet sjøl. T eg synes alltid frykt for å gjøre feil. Det tredje jeg tenker på -en kjærlighetserklæring. Men har kjærlig.det er en fest å møte kolleger som har vært , som mange sykehusleger mangler -noen het gjort blind? Det er vel noen allmenn.i allmennmedisinen lenge; de er nødt til å er gode på det, bevare meg vel -er å dele leger der ute som verken kjenner igjen seg bli kloke. Og de er nesten uten unntak makt. Dette å erkjenne at god klinikk opp.selv eller en del av sine kolleger i denne nødt til å bli rause. T eg tror du skal lete len.står når to eksperter møtes: legen med me.flotte kompetansebeskrivelsen? ge blant allmennleger på 60 år etter intole.disinsk kunnskap og ferdigheter, og den -Ta men altså, for Guds skyld, det er vel ranse, dømmesyke, fordommer -fordi de i syke som er ekspert på seg og sine mulighe.4-5000 fastleger der ute, og heldigvis er de 30 år har vært borti hele eventyret av ter, begrensninger, fremtidshåp. ikke kloner av hverandre, eller av meg. Det merkverdigheter når det gjelder mennes- UTPOSTEN 6 • 2014 UTPOSTENS DOBBELTTIME I kets liv med seg selv og med andre. Det å være allmennlege gjennom et liv er et mis.unnelsesverdig dannelsesprosjekt. -Men det er utrolig viktig at fastlegene ordner seg slik i forhold til pasientene at disse kvalitetene kommer frem, at pasien.tene opplever at her er det en som det er mulig å bygge tillit og trygghet sammen med. En som har tid til å lytte og som er god på å pusle bitene sammen til et hel.hetsbilde. Jeg hører av og til at det er en.kelte fastleger som har den ordning at hvis du har to problemer, så må du bestille to timer. Hva er det for en oppfinnelse? Det er jo kollektivt selvmord, og jeg håper det ikke er vanlig. Pasientene vil forståelig nok føle seg krenket og tenke fastlege, ansvar.lig lege: tomme tønner. Sosialmedisin steinauga Per Fugelli var altså doktor på Værøy og Røst fra 1970 til 1973, og i Porsanger fra 1977 til 1980. Frem til utpå 90 -tallet jobbet han som doktor på Røst noen somre. I tek.sten «Forenklet selvangivelse» fra boken «Med makten i sitt ord. Festskrift til Per Fugelli på 60-årsdagen» fra 2003 skriver han at Porsanger satte ham på sporet av en sosialmedisinsk relativitetsteori: h = b x (k+p)ts, der helse og sykdom er et produkt av biologi ganger kultur og politikk opp.høyd i tid og sted. Videre i selvangivelsen skriver han om overgangen fra allmenn-til sosialmedisin rundt 1992: «Nå hadde jeg vært i allmennmedisinen med enkeltmennesket som arbeidsenhet i over 20 år. Det var på tide å summere erfa.ringene, bytte individet med samfunnet, flytte fra allmennmedisin til sosialmedisin. Jeg bestemte meg for at neste fase i det fagli.ge livet skulle handle om å synliggjøre og påvirke innholdet i helselikningen», nær.mere bestemt å drive «ukontrollerte forsøk på å granske og endre faktor k og faktor p i den sosialmedisinske relativitetsteori.» Under Fugellis forelesning for oss r. semes.terstudenter i Oslo mot slutten av 90-tallet var likningen forenklet til h = b x k x p2. Har det vært like givende å prøve å påvirke k og p som det var å være kliniker? -Det er klart, noe av det deilige med å være i praksis er å få fylt lengselen etter å gjøre nytte for seg på jorden. Da jeg var kli.niker i Finnmark og Lofoten og skulle leg.ge meg om kvelden, var det aldri vanskelig å gjøre opp et godt regnskap for denne da.gen. Det var til å ta på, jeg kunne nesten holde det i hånden. Det er mye mer strev.somt å forsvare mening i det du gjør når du forsvinner opp i teori, profeti, misjon og politikk. Nytten er mindre målbar. Så når jeg nå har holdt på med dette i 20 år, er det ikke først og fremst fordi jeg er overbevist om at det har ført til noe, eller vært nyttig, men rett og slett fordi det har vært gøy. Det har gitt mening for meg i betydning selv.realisering, ta anleggene i bruk og ha glede av å være i manesjen og sniffe kruttrøyk. I sin forenklede selvangivelse skriver Fugelli om det medisinske steinauga. « ... jeg følte meg av og til truffet av et uttrykk de har på Jæren. Noe av det beste de kan si om en mann er at han har 'steinaua'. Det vil si at han har en egen, nesten kunstnerisk evne til å 'se' eller 'lese' steinen -hvordan den best kan angripes for å få den opp av jor.den, hvordan den passer klokt inn med de andre steinen i gjerdet. På Værøy og Røst ut.viklet jeg et medisinsk 'steinaua', et klinisk blikk som satte meg i stand til å fange syk.dommen tidlig.» UTPOSTEN: Finnes det så et sosialmedisinsk steinauga? -Det er heldigvis mange forskjellige sosial.medisinere -vel, egentlig ikke, det er jo snart ingen igjen her til lands. Men ute i verden og opp gjennom historien så har so.sialmedisinere nesten alltid blitt trukket mot to poler. Den ene gjengen er epidemio.logisk orienterte folk. Bra folk, det er de som teller, levekår og helse, klasse og helse. Det er anstendige vitenskapsfolk, rene i hjerte og hjerne, og de vil ikke forurense faget sitt med politikk og ideologi. De er i det store flertall. Den andre gjengen er jo de som blir litt besatt, for de tror på noe. De er ikke egentlige vitenskapsfolk, de er heller profeter eller ideologer, politikere, de vil bruke faget til å forbedre verden, skape mer rettferdig samfunn og gjøre livet tryggere og friere for menneskene. Jeg har jo hørt til i den gjengen. Og for dem tror jeg det finnes et sosialmedinsk steinauga; å ha et våkent blikk for aktualiteter som egner seg for å bli sosialmedisinske case. Du kan preke til du blir rød eller blå om sosialmedisnsk kunnskap, resonnementer og teorier uten å nå frem. Men hvis du klarer å infiltrere det i det folk er opptatt av og drøfter i mat.pausen akkurat nå, da har du en åpning. UTPOSTEN: Fugelli er opptatt av å avlære per.feksjonisme og å redusere frykten for å gjøre feil i helsevesenet. Kan også sosial.medisinere gjøre feil? -Det har vært en del av min metode åta feil, være urimelig frekk, være naiv og dum, bli gjennomskuet. Hvis du nå har valgt å være en del av denne lille tapre og komiske flokken av sosialmedisinere som bare har forkledd seg i hvit frakk og jukser med tall for å få frem budskapet sitt, så må du være en stuntman. Hovedmålet har vært å flytte oppmerksomhet på makt og helse ut der hvor folk bor, arbeider, leker og elsker, ut i jungelen, ut i hverdagen. For å få til det må du plante nyssgjerighet, under.holde, skape krig. Og da må du være litt villmann, lyve og ta feil. Det naturlige eksempelet her er debat.ten rundt røykeloven for drøyt ro år siden. Fugelli markerte seg som en motstander av loven den gang. -Jeg har ingen vansker med å se at det var dumt å gå mot røykeloven som sådan. All ære til Høybråten som modig og med ryggrad fikk gjennom loven. Men det som var et veldig viktig anliggende for meg den gang og som jeg aldri vil gi meg på, var at samtidig med røykeloven ble det pisket opp en hetsstemning mot røykerne, hvor det plutselig ble laget et bilde av dem som undermennekser, som viljesvake og dum.me. Det syns jeg var unødvendig. Helse på norsk På tross av at han altså ikke omtaler seg som en ordentlig vitenskapsmann, har Per Fu.gelli bedrevet mye forskning. Han var blant de aller første som avla en allmennmedi.sinsk doktorgrad i Norge, med avhandlin. gen Helsetilstand, helsetjeneste og legemiddel.forbrukpå Værøy og Røst, og han ble professor i allmennmedisin ved Universitetet i Ber. gen allerede som 40-åring. UTPOSTEN: Hvilken nytte kan allmennlegen ha av din forskning? -Med hånden på hjertet og hjernen, og jeg mener det virkelig: ingen. Hadde du ikke vært så ondskapsfull at du hadde spurt om nytte nettopp for allmennlegene, så kunne jeg gitt et stolt svar, og det er Helse på norsk. Det var et prosjekt jeg gjorde sammen med Benedicte Ingstad, der vi prøvde å sette lys på folks egne erfaringer. Hva er god helse, hva bygger helse, hva river ned helse, for deg, på en onsdag? Det ble en innsikts.skapende og viktig folkets helsemelding. Jeg håper at den boken kan være en nyttig grunnbok for dem som jobber med fore.byggende helsearbeid, samfunnsmedisin, i Direktoratet, på Folkehelsa, folkehelseko.ordinatorer som dukker opp overalt i kom.muner og fylker. Jeg håper den kan være med på å vaksinere samfunnsmedisinen mot dens kroniske sykdom, nemlig innbil.ningen at vi vet hva folk er best tjent med. Helse på norsk kan sette dem på sporet av hva mottakerne føler og tenker, og bidra til åta dem med på laget -som en makrover.sjon av det allmennmedisinerene er gode på, å dele makt. Det var derfor det spørsmå.let var så slemt -allmennpraktikerne har jo ikke bruk for dette, for allmennprakti.kerne vet det allerede. De får innskudd i innsynsbanken om folks forestilling rundt helse og sykdom 20 ganger pr. dag. All.mennlegene vil kjede seg med den boken. På tvers Tversoversløyfen har vært en fast og gjen.kjennelig del av Per Fugellis uttrykk i hele hans offentlige liv. Sløyfen står nøyaktig 90 grader på tvers av det langt mer konvensjo.nelle legeslipset. -Javel, på tvers av -men jeg tenker at legene i Norge, og særlig allmennprakti.kerstanden, er og har alltid vært en særde.les viktig flokk for meg. Utenom familien og noen nære venner, så er det stammen min. Jeg sier ja takk, nam-nam, til tilhørig.heten, tryggheten, identiteten og lojalite.ten flokken gir. Men det er også ufattelig viktig at inni disse flokkene skal det være opprørere, kritikere, opposisjonelle som setter flokkens verdier på prøve og bringer dem i utvikling og forandring. Flokker som er på stedet hvil i en misforstått lydig.het mot seg selv vil det gå galt med. Og ikke minst i legestanden, og mellom legestan.den og samfunnet, er det ufattelig viktig at vi har mot til selvangivelse og selvkritikk og selvforbedring. Av og til har det jeg har sagt falt på stengrunn og det har vært en forbigående kulde, men jeg har alltid følt meg velkommen og verdsatt i legeflokken. I UTPOSTEN 6 • 2014 li