ENQUETE: Fremtidens journalsystem – legenes visjoner

Fremtidens journal.system -legenes visjoner Det elektroniske pasientjournalsystemet (EPJ) er et av våre viktigste verktøy i allmennpraksis. Vi har spurt et utvalg allmennleger om følgende: • Hva opplever du som de viktigste begrensningene ved dagens journalsystem? • Hvilke muligheter finnes -hva er de uutnyttede mulighetene ved elektronisk pasientjournal? BARE FANTASIEN SETTER GRENSER BEGRENSNINGER: Elektronisk pasientjournal, å utnytte alle mulighetene, er å opprette en EPJ, er bare i startgropa i forhold til hva det sentral enhet for meldingsovervåkning og kan brukes til! Det har allerede skjedd mye, en sentral feilopprettingsfunksjon. Dagens men utviklingen vil bare akselerere. Om system er svært sårbart og har for mange fem år kommer EPJ og elektronisk sam.feilsendte meldinger. Fastlegekontor har handling til være på et helt annet nivå enn svært avansert teknologi utplassert fra i dag, og vi kommer til å riste på hodet av Norsk helsenett. Det er derfor vi er pålagt hvor umodne systemene har vært. Norsk Normen (Norm for informasjonssikkerhet forening for allmennmedisin sin referan.på legekontor), men hvis myndighetene segruppen for EPJ og ES (elektronisk sam.virkelig mener alvor med Normen, må de handling) beskrev i 2010 en lang ønskelis.utstyre fastlegekontor med egne IT-tekni.te over funksjonalitet som vi hadde savnet kere, ikke ulikt det sykehusene har. Antall siden EPJ ble vanlig på 90-tallet. Norsk hel.og typer feil er imidlertid så stort og mang.senett fra 2004 skulle få fart på ting, men foldig at det ville være mer effektivt at det.det har vært altfor lite fokus på hva pri.te ble samlet på ett sted. mærhelsetjenesten trenger av EPJ-funksjo.Innen fem år håper jeg at klinikere og pa.nalitet. Mye av forklaringen ligger i at det sienter opplever EPJ som en reell støtte, ikke har vært noen form for finansielle ins.utover tekstbehandling og postkasse, med entiver i utviklingen. Fastlegedisketten er etterspurt og hensiktsmessig funksjonali.et eksempel på hvor galt det har vært. tet. Brukergrensesnittene, altså hvor lett det er å lære seg og bruke systemet, skal MULIGHETER: Bare fantasien setter grenser være intuitive, og speile fagutøvelsen. Ad.her! Alt som kan og skal dokumenteres i ministrative funksjoner skal utføres auto.• Interaktiv henvisning og rekvirering pasientbehandlingen kan i prinsippet bli matisk, ut fra allerede eksisterende regis.• Elektronisk skjema til forsikringssel.en del av EPJ. Alt fra anamneseopptak som tre, og IT-personell skal bruke sin skap pasientene kan fylle ut og sende over fra kompetanse på å vedlikeholde og ta ansvar • Universalmelding, en standard elektro.sitt eget nettbrett, til resultater fra diagnos.for sikkerheten. EPJ-utviklingen skal sty.nisk melding mellom behandlere tisk utstyr, til beslutningsstøtte for alle res av faglige behov og integreres i alle til.• E-dialog trinn i et pasientforløp, til mottak av pasi.tak som skal øke pasientsikkerheten. entobservasjoner, mulighet for elektronis.Eksempler på nært forestående EPJ.Utover dette har vi en lang ønskeliste, og så ke meldinger og skjema til alle mulige funksjoner: fort vi får litt mer ressurser, skal vi oppda.samarbeidspartnere, rapporter og statis.• Automatisk adresseregister for elektro.tere denne på www.refepj.no. Har noen tikk, pasientinformasjon, innkalling og niske meldinger lyst og anledning til å skrive om EPJ-.rettighetsbrev fra helseforetak/avtalespe.• Nasjonal synonymordliste for laborato.prosjekter på hjemmesiden vår, er de hjer-. sialist/NAV/Helfo. Noe skal sendes og bli rieanalyser telig velkomne! Ta kontakt med susanne helt integrert i EPJ, og noe skal være til.• Elektronisk overføring av fastlegejour.presch@hotmail.com gjengelig i en database, og påloggingen til nal uavhengig av EPJ-leverandør SUSANNE PRØSCH databasen skal skje så raskt at du ikke rek.• E-Multidose Fastlege i Sonde/jord Leder ov NFAs referansegruppe for EPJ og ES, styremedlem i lnfobruk. Noe av det viktigste som må på plass for nisk meldingsutveksling Bruker lnfodoc Plenorio ker å blunke. • Sikrere meldingsovervåking av elektro. I UTPOSTEN 6 • 2014 .fl EPJ-ENQUETE 0 JEG SER EGENTLIG FA BEGRENSNINGER, MEST MULIGHETER Etter mange magre år og tung kamp for å få bedre EPJ, ser det endelig ut til å løsne. Det er mange gode pågående prosjekter som vil bedre våre EPJ-systemer betydelig i de nærmeste årene, og i forbindelse med takstforhandlingene i år kom det 17 milli.oner friske kroner for 2014-2015 som skal gi oss bedre EPJ. Det er viktig å ikke ta helt av, holde beina solid plantet på jorden og gjøre det så enkelt som mulig med fokus på pasientsikkerhet og god arbeidsflyt for le.gene. Bra nok er godt nok, vi trenger ikke luksus og overfladiske fancy detaljer, men en driftsikker og rask EPJ. Begrensninger ved dagens journalsyste.mer er manglende nasjonale standarder og for tungvint og manglende utbygget kom.munikasjon med andre systemer. Data gjenbrukes ikke smart nok i vanlig pasi.entarbeid , til forskning og faglige rapp.orter. Integrering med medisinsk utstyr kunne vært bedre. Videre er det magert med beslutningsstøtte. Årsaken til dette er etter min mening mangel på nasjonale standarder og for lite økonomiske ressur.ser i det norske leverandørmiljøet. Det har også vært for lite overskudd til innovasjon. Som nevnt ser jeg flest muligheter, og mye av dette har vært klart til produksjon lenge: • Elektronisk overføring av EPJ via helse.nettet ved fastlegebytte. Enkel versjon med pdf som det kan kopieres fra og sø.kes i kommer trolig vinteren 2015. Neste fase er mer stukturert overføring slik at mottaker kan laste data inn i skjermbil.der man er vant til i egen EPJ. • Ta i bruk standarden Norsk laboratorie.kodeverk med mappingliste som bringer multiple gamle navn for samme analyse over til ett entydig navn alle forstår. Det.te gir tydeligere oversikter og letter kom.munikasjon med andre aktører. Dette er allerede klart i Infodoc. • Melding med vedlegg gir mulighet for å sende bilder, grafer, tegninger, hånd. skrift og signerte dokumenter. Dette kommer i 2015. • Åpen dialogmelding som kan brukes mot mange samarbeidspartnere, altså sikker e-post i helsenettet fra EPJ til EPJ om felles pasient. Vi har hatt PLO.meldinger i flere år, nå kan vi snart vi bruke det mot pasient, sykehuslege, for.sikringselskap og NAV i 2015. • Bedre flyt i diagnosesetting og mer medi.sinsk korrekt diagnose ved hver kontakt. • Rapporter med dårlig input er for meg helt uinteressant. La oss først lage verk.tøy som lar oss registrere gode data. • Bedre registrering av kritisk informasjon (CAVE m.m.), her har kjernejournal alle.rede en meget bra løsning integrert med EPJ. Bredding er i gang. • Mer strukturert journal, som avhenger av felles nasjonalt språk for medisinske data. Da vil EPJ kunne regne ut BMI, svangerskapstermin m.m når nødvendi.ge data er tastet inn. Data vil lettere kun- VIDEREUTVIKLING AV EPJ ER ET KOSTNAD-NYTTE-VURDERINGSPROS JEKT Felles EPJ ligger antagelig 15-20 år frem i tid og vil også være vanskelig å gjennom.føre med dagens organisering av helsevese.net. Gevinstene vi kan hente ut nå er: • Alle bør kjøre løsninger som innebærer full elektronisk kommunikasjon med sitt sykehus og ulike laboratorier, det vil si henvisning, epikrise, polikliniske no.tat, laboratoriesvar, labrekvisisjon, rønt.genhenvisning og -svar. Alt dette forelig.ger ferdig utviklet. • Enkle løsninger for kommunikasjon på tvers av geografiske hinder må på plass. Løsningene er der, men krever fortsatt for mye til at man får det installert. • Kommunikasjon med hjemmetjeneste er på plass (PLO-meldinger), og det er tidsbesparende. • Pasienttjenester jobbes det med, noen drifter allerede dette, og den store nytten kommer når våre klienter selv kan bestil.le timer, stille enkle spørsmål , med mer. • Andre typer meldinger til og fra sykehus utenom henvisning og epikrise må også kunne håndteres. • Elektronisk legeoppgjør og elektronisk skjemahåndtering til Nav/Helfo bør være på plass hos alle. • Alle systemene må ivareta datasikkerhet med tanke på eventuelle datatap i for- Dagens EPJ er sammen.satt av et standard pasien.tarkiv i en databaseplatt.form, kombinert med informasjonsutvekslings.systemer. Førstnevnte blir stadig en mindre del av det allmennlegen ser, mens kommunikasjons.modulene blir flere og tyngre. Arkivsystemet kan betjenes av standard data.baser, som teknisk sett er enkle å vedlikeholde. Kommunikasjonsmodu. lene krever integrering mot databasen, hvil.ket kan være krevende. På toppen kommer kommunikasjonsnettet som vi skal kom.munisere over, der en leverandør har mono.pol, noe som medfører høy pris og lav fart.ikke motsatt. Begrensningene vi ser i dagens EPJ -ar.beidsbildet til allmennlegen -er sammen.satt. Databehandlingskostnader har på grunn av ovenstående økt for allmenn.legene, mens nytteverdien pr. innskutt krone nå nærmer seg null. I dette ligger også medgått tid for oppdatering, nye in.stallasjoner, opplæring og feilrettinger i forbindelse med nye installasjoner. Ar.beidsoverføring der allmennlegekontoret blir sekretær, reisebyrå med mer gir til.synelatende billige løsninger for statens aktører i helsevesenet. Eksempler på arbeid som overføres til fastlegene er pasientreisesystemer og elek.tronisk resept, men sistnevnte gir kanskje en kvalitetsmessig gevinst. Reisebyråvirk.somhet bør gjøres av de som formidler rei.ser. Reseptoppdateringer og medikament.lister bør oppdateres av dem som gjør endringer, det vil si også av sykehusleger. IKT bør ikke brukes til ren arbeidsoverfø.ring, på tvers av ansvar. Vi beveger oss slik jeg ser det mot en fel.les EPJ, i startfasen kalt kjernejournal. Det er antagelig hensiktsmessig, da datarepli.kering og overføring av data er bedre å gjøre når man trenger dem. Begrensningene i da.gens situasjon er at helsenettet ikke til.fredsstiller våre krav til hastighet og oppe.tid til en overkommelig pris. Det synlig.gjøres i dag i e-reseptsystemet. Det ble ikke kjappere med bytte av journalsystem, slik mange påstår. Kravspesifikasjoner på tje.nester i datasystemene er ofte gode, og stort sett oppfylt av leverandøren, men tidskrav på tjenesten blir sjelden satt, da andre for.hold har stor betydning for hvor lang tid arbeidsoperasjonene tar. Som en konse.kvens er resultatet tunge datasystemer som bruker for lang tid på enkle oppgaver. fil UTPOSTEN 6 • 2014 1 ne overføres til andre systemer. EPJ må kunne hente ut strukturerte standardi.serte data basert på fritekst i gamle jour.naler. OBS! Fritekst i EPJ skal bevares, ellers taper vi legekunsten, poesien, und.ringen og muligheten til å eksakt skrive inn det pasienten forteller oss. • Raskere gjenbruk av data som ligger i EPJ når henvisninger og andre dokumenter skal skrives. Automatiske uttrekk ut fra dokumenttype, diagnose og adressat. Vi skal ikke bruke tid på å lete etter og klip.pe ut opplysninger som systemet burde forstått skal være med i dokumentet. • Tidslinje som visuelt sammenstiller hendelser og dokumenter. • Bedre og mer brukervennlig overvåk.ning av elektroniske meldinger. • Smartere bruk av autotakster. • Universalmelding -færre meldingsvari.anter, en eller noen få robuste som dek.ker det meste og lettere kan oppgraderes. Helsekort for gravide, ny epikrise og ny henvisning kan inngå i denne. Nesten alle dokumenter vi skriver og sender inneholder de samme medisinske ele- EPJ-ENQUETE mentene. La oss forenkle overføring av data og redusere dagens mange varianter og versjoner -de skaper feil og gjør det tungt å skape forbedringer. Eget felt for resyme og emne som automatisk vises i korrepsondanse og fortløpende journal. • Tydeligere og mer fokusert visning av epi.kriser, laboratorie-og røntgensvar slik at man kan lese over og bla raskere videre til neste. Mindre tidsbruk på innboks. • Bedre integrering med software fra medi.sinsk utstyr -resyme i tekst og kurve /bil.der bør lagres I EPJ med lenke til utdypen.de info og funksjonalitet i spesial-software. • Intuitivt og selvforklarende design, få tastetrykk, navigering både med hurtig.taster og mus. • E-resept og samstemmingsvertøy er et fremskritt, men enda mer må gjøres for å få og dele pasientens medisinliste med samarbeidspartnere når det er samstemt, oppdatert og kvalitetsikret av en lege. Legens navn, dato og kvalitetsgrad må settes på listen. NB: Legemiddelgjen.nomgang er tidkrevende og kan bare gjø.res for utvalgte pasienter. LITE STRUKTURERT INFORMASJON Mitt inntrykk er at Winmed 2 er god på løpende dokumentasjon og utveksling av henvisninger/epikrise/skjema på papir og elektro.nisk. Labdata utveksles enkelt med Furst elektronisk og rekvisisjonen sendes også elektronisk. E-resept fungerer bra med Forskrivningsmodulen. Vi har også star.tet pilotering av e-multidose. Men: det er lite strukturert informa.sjon bortsett fra klinisk kjemiske data og forskrivningsinformasjon. Manglende strukturering medfører at det stort sett bare er kli.nisk kjemiske data og forskrivningsinformasjon som utveksles strukturert med andre aktører. Systemene støtter en del enkeltstående arbeidsoppgaver (for ek.sempel elektronisk reseptkjede, rekvirering av blodprøver, henvis- Ole Andreas Bjordal bindelse med overføring, og sikre jour.nalføringer med eventuelle kvitterings.meldinger. Det må logges blant annet hva som er rekvirert. • Ulike former for beslutningsstøtte i vid forstand er nok nyttig, for eksempel legemiddelinteraksjonsdelen i e-resept. Slike verktøy på begrensede områder er nyttig (eksempler: Noklus Diabetes, SmartHeart ) men større og kostbare hel.hetlige verktøy har gitt delte erfaringer i andre land. For å få til dette må vi være villige til å bru.ke nødvendige midler til å holde pc-er og servere oppdatert, både når det gjelder soft.ware og hardware. Det er et politisk ønske om tilganger til egen journal og fritt sykehusvalg. Her er det viktig at man plasserer regningen rett. Også det arbeidet som kreves innad på legekontoret må være fortløpende finansi.ert. Jeg tør påstå at vårt legekontor nok har brukt egne 50 ooo kroner på e-resept, en kostnad som vi ikke skulle ha tatt. Pasient.reiser koster også arbeidsoverføring. Kommunikasjonsmodulene som tvin.ger seg inn, dels med rette, vil og bør an.tagelig ivareta funksjoner som nå ligger i EPJ. Man bør tenke seg løsninger der • EPJ må kommunisere godt med nasjo.nale/regionale registre, tjenestekatalo.ger, samarbeidspartnere og pasient. • Vi må kunne hente epikriser, rtg.svar, labsvar, vaksiner, adresser m.m ved be.hov • Pedagogisk visning til pasient. • Beslutningsstøtte og automatiske dataut.trekk fra EPJ der du trenger det, laget i samarbeid mellom allmennleger og syke.husleger/andre samarbeidspartnere; den «moderne» metodebok. Dette skal opple.ves som nyttig og ikke forstyrrende. REGIN HJERTHOLM Fastlege i Bergen. Stort nettverk innen helse-lKT, erfaring fra mange EPJ-prosjekter de siste 15 årene, initiativtaker til EPJ.løftet, PKO-er for Helse vest IKT, tidligere leder for Onlfs IT-utvalg. ninger til eksterne etc) men mangler støtte for pasientforløp. Gjenfinning og gjenbruk av tidligere journalinnhold er vanskelig og gjøres kun tekstlig. Jeg ønsker en EPJ som: • Gir prosesstøtte • Gir kunnskapsstøtte • Lager struktur av data i løpende journal/ notat • Gir støtte for pasientforløp • Gir problemorientering. OLE ANDREAS BJORDAL Fastlege i Sandnes. Bruker Winmed 2 med Forskrivningsmodulen og FiJrst Forum. elektroniske overføringer av sykmeldinger også til arbeidsgiver blir ivaretatt av for eksempel NAV. Punktene over er noen eksempler på hva vi overfører elektronisk og som derfor er rimelig enkelt å lagre i en kjernejournal. Det vil være juridisk tvilsomt i dag, men politisk jobbes det med løsninger på dette. På sikt tror jeg at vi kan ha nytte av en slik løsning, jo mer fullstendig, jo bedre, men det krever også politisk vilje for å styre IKT-utviklingen målrettet mot vårt bru.kerbehov og pasientens behov. DAG NOROVÅG Fastlege i Tromsø I UTPOSTEN 6 • 2014 .fl