Alkoholen blant oss

Alkoholen blant oss . ALEXANDER WAHL• Spesialist i allmennmedisin I Redaktør primærhelse, Helsebiblioteket.no Hvordan kan vi best behandle folk med alkoholavhengighet? Står lovverket i veien? Står vår egen fortreffelighet i veien? Promilleservitøren Min pasient jobber i utebransjen der ser.vice flyter i en strøm av promille. «Ta deg et glass», sier kollegaen og smiler fortrolig. Han tar imot, og ett glass blir til ti, så til hundre, Sjefen får klager fra gjestene om en beruset servitør. Servitøren blir kalt inn på teppet. Det blir ubehag og sorger som druknes i trøst fra nok et glass -nå alene hjemme. Pengene forsvinner, og Mr. Inkas.so banker på døren. Servitøren sier selv opp jobben før skammen blir for stor. Nå er han her på legekontoret og ber om Anta-bus og beroligende -noe sterkt noe, Jeg har hørt denne historien før, Det er ikke vanskelig å identifisere seg, Som ung student jobbet jeg på en universi.tetskantine som kelner. Jeg serverte LEGER på en internasjonal kongress for kardiolo.ger. Med formell verdighet turnerte jeg fat og flasker. Ingen erter skulle rulle, ingen dråper dryppe ned på dresskledde lår. Men flaskene hadde slanter, og servitørene had.de et humoristisk fellesskap. Bak skranken var det noen av oss som huket oss ned et øyeblikk, og vips så fikk vi pressvelget ned to store slurker vin, Klart vi kom i godt hu.mør, Alkoholen var tilgjengelig og gratis, Jeg ble advart av en mer erfaren servitrise. «Blir du sett av sjefen, får du sparken», sa hun med oppsperrede øyne. Jeg valgte hel.digvis en annen karrierevei, og nå er det jeg som er LEGEN. TABELL 1: Prosentvis fordeling av mottatt anbefalt behandling. Tilstand Grå stær Brystkreft Svangerskapsomsorg Lumbago Koronar hjertesykdom Hypertensjon Hjertesvikt cerebrovaskulære sykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom Depresjon Ortopediske tilstander Artrose Tarmkreft Astma Godartet prostataforstørrelse Hyperlipidemi Diabetes Hodepine Urinveisinfeksjon Lungebetennelse Seksuelt overførbar sykdom Magesår Atrieflimmer . Lårhalsbrudd Avhengighet av alkohol i--.-1 0 20 . . t-.-i • I . I '91 1 ., • . . • I . 1-.-1 • 40 60 80 100 Plikttystere Mange erfarer at bekjente drikker for mye. Noen snøvler litt for høyt på fest før de slukner innadvendt for tidlig på kvelden. Hvor stort er egentlig problemet? Når skal man si i fra? Har man egentlig anledning til det? Kong Alkohol danser tett tango med selvbedraget. Hvem skal holde opp speilet? Problemet med bekjente er at man ikke er i posisjon, man er ikke invitert inn som hjelper. En av ti opererer i det gule fa.refeltet når det gjelder alkoholkonsum. Prevalensen i allmennpraksis er kanskje to til tre ganger så høyt. Oppdager vi det? Nå sitter jeg på legekontoret og kan møte en mann som har søkt min hjelp. Jeg har møtt mange av dem opp gjen.nom årene. To av dem har tatt sitt liv, bare i år. Begge var taxisjåfører som ble fratatt kjøreseddelen. Sjåførene hevdet at de aldri kjørte i påvirket tilstand. Det nye lovverket pålegger oss meldeplikt -tystevirksomhet for å beskytte samfunnet mot potensiell skade (SE TABELL 1). Mine pasienter ble natur.ligvis rasende -skjelling og smelling fulg.te. Den ene truet med mord og selvmord. Nå er begge døde, selvmord hos begge . Hjelpeapparatet ble deres fiender. Svik og mistillit gjorde at vi aldri senere kom i po.sisjon til å hjelpe. Uten pasientens tillit står vi maktesløse. Lovverket skyver de svakeste utfor kanten . Kan vi ikke kontrollere alkoholinntak på en annen måte? Ville det være en bedre løs.ning om vi fikk alkolås med fingeravtrykk.gjenkjenning på taxibilene? Piller og førerkort Noen av våre pasienter bruker beroligende legemidler som ikke er forenlig med bil.kjøring. Fastlegene er for dårlige til å melde til biltilsynet, mener fylkeslegen i Oslo. Det kan være flere grunner til det, blant an.net manglende oversikt over gjeldende re.gler (1). I førerkortforskriften finnes tabel.ler med legemidler oppgitt i definerte døgndoser som kan være uforenlig med sikker kjøring. Dersom legemiddellistene i Legemiddelverkets database FEST kunne kobles opp mot disse kravene, kunne fast-legene fått et varsel i datajournalen ved for- 111 UTPOSTEN 4 • 20141 Kong Alkohol danser tett tango med selvbedraget. Hvem skal holde opp speilet? Problemet med bekjente er at man ikke er i posisjon, man er ikke invitert inn som hjelper. En av ti opererer i det gule farefeltet når det gjelder alkoholkonsum. Prevalensen i allmenn.praksis er kanskje to til tre ganger så høyt. Oppdager vi det? skrivning. Lege og pasient ville på denne måten få sjansen til å reflektere over lege.middelforbruket. Om forskrivningen ble opprettholdt, kunne det gå en automatisk melding fra Le.gemiddelverkets database til biltilsynet/fyl.keslegen om legemiddelbruket. Legene vil.le slik unngå den ubehagelige tysterrollen. Forskningsbasert behandling? Det er utfordrende å gå balansegang med en pasient som har et alkoholproblem. Mange leger gjør så godt de kan, og så er det likevel ikke bra nok. T eg kjenner den følel.sen. Selv om pasientene er svært forskjelli.ge, gir alkoholproblemet dem mange fel.lestrekk. Alkoholavhengighet kjennetegnes av økt toleranse med hensyn til effektene av alkohol, karakteristiske abstinensreaksjo.ner ved fravær av alkohol og manglende kontroll på mengde og frekvens av alko.holinntak. Disse fellestrekkene er grunnla.get for en rikholdig forskning. Denne fors.kningen ignoreres av de fleste av oss leger. I hvert fall så det slik ut ved en undersø.kelse foretatt av Agency of Healthcare Re.search and Quality, Kunnskapssenteret i USA. Forskerne vurderte hvorvidt legene fak.tisk fulgte retningslinjene; hvilke tilstan.der ble egentlig behandlet etter gullstan.dard? I figur 1 viser x-aksen økende grad av forsningsbasert behandling. T ournalene til en mengde pasienter ble gjennomgått, og behandlingen de hadde fått, ble sammen.lignet med gjeldene forskningsbaserte ret.ningslinjer. Undersøkelsen viste at operativt inngrep mot grå stær ble behand.let etter alle kunstens regler -nesten alle øyeleger fulgte retningslinjene. I den mot.satte enden av grafen lå behandlingen av alkoholrelaterte problemer. Her rådet den store improvisasjon-eller såkalt «emi.nensbasert» medisin. Grafen er en påminnelse om at vi kan bli bedre. Undertegnede søkte oppdate.ring i oppslagsverket Best Practice. Helse.biblioteket.no formidler dette gratis. Her fant jeg et oversiktskapittel og tre spesi.fikke kapitler om alkohol: Overview of chronic alcoholism, Alcohol abuse, Alco.hol withdrawal og Alcoholic liver disease. T eg vil selvsagt ikke finne alle svar her, og jeg må kunne fortsette å improvisere ut fra omstendighetene. Men ikke bare im.provisere. Min pasient har en oppfølgingstime til uka. Da er jeg bedre forberedt. REFERANSER 1. http://www.helsedirektoratet.no/pu blikasjoner/ retningslinjer-for-fylkesmennene-ved-behand.ling-av-forerkortsaker-/Sider/ defaul t.aspx s7 3 2. Lange KE, Schøyen t. Tidsskrift for Norsk Psyko.logforening, Vol 48, nummer 12, 2011: 1184-1186. Psykologens meldeplikt i førerkortsaker -reflek.sjoner fra en ruspoliklinikk. LOVVERKET I henhold til lov om helsepersonell § 34 har leger meldeplikt når helsekrav til å inneha førerkort ikke er oppfylt • Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helse.messige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift. • Førerrett for motorvogn forutsetter at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt, eller at det er gitt dispensasjon fra helsekravene. Når det gjelder rus, spesifiseres det i førerkortforskriftens § z nr. 5: «Det må ikke være misbruk av alkohol eller andre rusmidler og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåken.het eller kjøreevne.» • I tillegg til lov og forskrift har vi Helsedirektoratets veileder (IS-1437), hvor vi bl.a. leser: «Personer som er innlagt i institusjon eller er i behandling på annen måte for rusmiddelmisbruk, oppfyller ikke førerforskriftens helsekrav.» Og videre samme sted: • Førerkortinnehavere eller -søkere som er i behandling for et rusproblem, og dermed også de som har et slikt rusproblem at de burde ha vært til behandling for dette, oppfyller ikke førerforskriftens helsekrav. . ALEXANDER.WAHL@HELSEBIBLIOTEKET.NO I UTPOSTEN 4 • 2014 fil