Fra blokk til byte - E-resept er mer enn strøm på papiret

Fra blokk til byte -E-resept er mer enn strøm på papiret nedtegning fra 2004 til i dag. Den opprinnelige årsak til nasjonal utvikling utvikling av løsningen til rekvirentene. Pro.ført en omfattende prosess med spesifisering av e-resept var at Riksrevisjonen ga pålegg til sjektet fikk nå et sterkt faglig fokus. Men pro.av løsningen. Sentrale aktører har vært tidli.daværende Rikstrygdeverket (RT V) om å få sjektet ble av mange betegnet som et høyrisi.gere leder av Elin-prosjektet, lege Tom Chris.bedre bilag til blåreseptene. Det ble derfor koprosjekt. Denne vurdering var basert på at tensen og helseinformatiker Ole Martin Win.startet et forprosjekt i regi av RT V i 2004. prosjektet har høy kostnad, et betydelig antall nem, begge med betydelig erfaring fra Forprosjektet hadde stort fokus på merkan.aktører i en blanding av privat og offentlig spesifisering og implementering av IT-løsnin.tile forhold og myndighetskontroll, men lite virksomhet og kompliserte samhandlingsløs.ger i helsevesenet. I tillegg ble undertegnede fokus på fag. Således var utgangspunktet dår.ninger. Flere spådde fiasko. En IT-professor engasjert. lig for å få til en god prosess med tanke på det sto fram i Computerworld i 2or r og meddelte Elin-prosjektet, hvor Dnlf var en sterk ak.faglig-medisinske. På vegne av Legeforenin.sine bekymringer. tør, hadde allerede gjort mye spesifiseringsar.gen ble undertegnede engasjert i forprosjek.beid og hadde blant annet som mål å definere tet. Forprosjektet ble avsluttet og det ble gjen.og kvalitetssikre helsearbeidernes funksjo.nomført en sentral vurdering av hvordan Brukerstyrt spesifiseringsprosess nelle krav til arbeidsflyt, faglig innhold og e-resept skulle videreføres. Legeforeningen fikk tilbud om å ta ansvar for presentasjon. Elin hadde som filosofi å eta. I 2005 ga Helse-og omsorgsdepartementet hele rekvirentløsningen i e-resept, men valgte blere krav som er enkle å overføre til testpro.(HOD) oppdraget med å utvikle e-resept til klokelig nok heller å være aktiv på sidelinjen. tokoller for å kunne følge opp og teste løsnin.Helsedirektoratet -som også tok ansvar for I regi av Helsedirektoratet ble det gjennom-gene mot funksjonskravene og standardene. Det var derfor naturlig å ta utgangspunkt i arbeidsmetodikken til Elin når e-resept skulle -it-nyheter døgnet ru 111 drt spesifiseres. -t COMPUTERWORLD IDG erdens største mectiehus inne'l Selve spesifiseringen av rekvirentløsningen ble brukerstyrt og ble opprinnelig utført av en D[MINAR & CIO I IT-KARRl[R[ I IT-1 l[LD[ I IT-KURD I IT-STIL ekspertgruppe av leger. Gruppen besto av le. Du er her: Com1rn e orld > ger fra allmenn-og spesialisthelsetjenesten, i alt sju leger, alle med erfaring fra de forskjel. lige EPJ-systemer og med tilleggskompetanse S_pår tr,øbbel for Eresept-prosjiektet 1knyttet til IT-baserte løsninger. Vi brukte en gruppe leger med liten IT-interesse som hø. Mii:;l1t1i:::I Ort:kl .Epost ringsinstans underveis i spesifiseringsproses. 28Jl3.2011 kl 07:05 sen. Gruppen utformet først oversikt over ar. lt-1 p,rofes,sor 01:e Ha1nsett1 fry'kter p:rosjektet. fra .2004 lhar gapt over for beidsprosessene ved å beskrive alle trinn i . my.- prosessene. For en bedre visualisering av ar- UTPOSTEN 6 • 2013 E-RESEPT beidsprosessene, ble de også beskrevet i flyt.skjema. Deretter ble de funksjonelle krav for alle arbeidsprosesser detaljert. Kravspesifiseringen startet i 2006. Krav.spesifikasjonen er blitt løpende vedlikeholdt helt til nå, ettersom krav til funksjonalitet har blitt større og etter erfaringer en har høstet med løsningen i drift og ettersom myndig.hetskrav (lover og forskrifter) er endret. Prosess Det har vært kontakt med alle aktuelle EPJ.leverandører i hele kravspesifiseringsperio.den og senere under implementeringen. Alle systemer har gjennomgått omfattende testing hver for seg og som del av hele e-reseptkje.den. Legeforeningen, AF, NFA og PSL ble invitert inn til demonstrasjoner og var aktive bidragsytere. Legeforeningen var også repre.sentert i e-resepts styringsråd. Det har vært mange utfordringer, spesielt fordi løsningen også skulle avstemmes med andre brukergrupper som bandasjist, apotek, Helfo og Statens legemiddelverk. Rekviren.tene var spesielt avhengige av et godt for.skrivningsgrunnlag. Hittil hadde kilder til forskrivning vært dårlig oppdaterte legemid.dellister i EPJ og ulike papirbaserte kilder og nettsider. Regelverket for forskrivning var vanskelig tilgjengelig. Statens legemiddelverk (SLV) påtok seg ansvaret for å lage en komplett forskrivnings.og ekspedisjonsstøtte (FEST). FEST er et fel.les grunnlag for alle forskrivere og utleverere og inneholder oversikt over alt som kan for.skrives i Norge både av legemidler, forbruks.materiell og næringsmidler. I tillegg er hele regelverket for forskrivning og refusjon im.plementert. FEST inneholder også varsler fra SLV og interaksjonsdata. Det er lagt inn strukturerte vilkår i FEST. Dette betyr at det E-RESEPTKJEDEN REKVIRENT EPJ (_ ............t . FEST . HELFO SLV Individuell refusJon for eksempel kan sjekkes at forskriver har rett spesialitet til å sette refusjon på enkelte legemidler (for eksempel kontroll av spesiali.tet for å sette refusjon på en Plavix-resept) og for å sjekke at pasienten fyller gitte kriterier (for eksempel øvre aldersgrense ved forskriv.ning av næringsmidler til laktoseintoleranse). FEST er «ferskvare» som oppdateres regel.messig og lastes ned automatisk til den en.kelte installasjon. Løsning E-reseptkjeden er en helhetlig kommunika.sjonskjede mellom alle involverte aktører. Det kommuniseres opplysninger på et felles strukturert format slik at alle aktører kan gjenbruke opplysningene. Lege forskriver på basis av oppdatert FEST-informasjon og sen.der resepter til en sentral database -Reseptfor.midleren (RF). Pasienten kan oppsøke fritt valgt utleverer som henter ned resepter fra RF. Forskrivende lege får utleveringsinfor.masjon når pasienten har vært hos utleverer. Fastlege kan få utleveringsmelding basert på andre legers forskrivninger (også papirfor.skrivninger) dersom pasienten har samtyk.ket. Alle behandlende leger kan (mot pasien.tens samtykke) se pasientens gyldige resepter i Reseptformidleren. Behandlende lege kan sende elektronisk søknad om individuell refusjon og søknad SLV. Begge søknader besvares elektronisk til legen. Pilotering og utbredelse Det ble utført omfattende pilotering av e-re.septløsningen. En tidlig pilot i 2008 ble stop.pet fordi EPJ ikke ble akseptert av brukerne, mens e-resept fungerte som forventet. Ny pi.lot ble senere startet i Os i Hordaland og der-etter i Vestfold. Etter grundig evaluering i pilotområdene og feilrettinger ble landsdek.kende utbredelse ble startet. Utbredelse E-reseptløsningen var primo 2012 utbredt i hele Norge. I september 2or3 er storparten av legene i primærhelsetjenesten e-reseptbruke.re. Helse Vest har startet e-resept i noen avde.linger i Helse Bergen. Godkjente EPJ-systemer i e-resept i sep.tember 2013 er: System X (Hove Medical Sys.tems), Infodoc Plenario (Infodoc), Winmed 2 med Forskrivningsmodulen (CGM), Vision med Forskrivningsmodulen (CGM). Win.med 3 (CGM), DIPS med forskrivningsmo.dulen (Helse Vest). I tillegg er det flere min.dre EPJ som ønsker å koble seg til forsk.rivningsmodulen. DIPS utvikler også egen e-reseptfunksjo.nalitet som i første omgang skal tas i bruk i Helse Nord og deretter i Helse Sørøst. Pleie.og omsorgs-EPJ arbeider også for å få e-re.septfunksjonalitet gjennom forskrivningsmo.dulen. Likeens ønsker tannlegesystemer å få på plass e-reseptløsninger. Brukererfaringer Det pågår et evalueringsarbeid i regi av Helsedirektoratet, men resultatet er ennå ikke klart. Imidlertid er det mange muntlige tilbakemeldinger som stort sett forteller om fornøyde brukere. Dog er det rapporter om hastighetsproblemer og noen problemer av teknisk art. Spesielt er det noen brukere av forskrivningsmodulen (FM) som har rappor.tert om hastighetsproblem og ventetid i gren.sesnittet mellom EPJ og FM. Noen brukere hor sovnet mer opplæring Fordeler av faglig art som har blitt framhevet av mange brukere er: oppdatert FEST-data.base, oppslag i RF for å se pasientens gyldige resepter, innkommende meldinger -og spesi.elt utleveringsmeldinger basert på andre le.gers forskrivninger slik at det er vesentlig enklere å oppdatere pasientens legemidler i bruk. Videre er mange glade for elektronisk sending av søknader til Helfo og SLV og elek.tronisk svar på disse. Det er imidlertid også påvist noe potensielt uheldig fordi en av EPJ-leverandørene ikke hadde etablert rutine med automatisk tilba.kekalling av resept fra RF når ny resept ble sendt -som ved fornying/eller fornying med endring. Det kunne føre til at det lå dobbelt opp med resepter på enkelte legemidler. Pro. • UTPOSTEN 6 • 2013 E-RESEPT blemet er rettet, men det kan fortsatt være dupliserte resepter ett år etter rettingen, dvs. ut 2013. Mange fremhever noen fordeler av ikke.faglig art som at det er vesentlig færre papir.utskrifter nå (men husk å gi LIE-utskrift til pasientene!) og at pasientene nå slipper å møte opp på legekontoret for å hente papir.resepter. Takst I i er også blitt godt mottatt. Pasientene har fått sitt eget innsyn i resept.formidleren. Etter at det ble mulig med Bank-Id-innlogging har antall brukere på mineresepter.no steget kraftig. Skeptikerne til e-resept er relativt tause nå -og et ferskt oppslag i Computerworld fjerner en del av skepsisen. Veien videre Vi må betrakte e-reseptløsningen som et før.ste skritt i moderniseringen av utveksling av legemiddelinformasjon i Norge. E-resept re.presenterer en elektronisk samhandlingskje.de hvor strukturert informasjon utveksles mellom samhandlerne. En begrensning i da.gens løsning er at reseptformidleren kun inneholder informasjon om gyldige resepter. Løsningen videreutvikles derfor og i 2or4 kommer elektronisk multidose. Det betyr at hele pasientens oversikt over legemidler i bruk (LIE) inkludert kosttilskudd sendes til RF fra legen, sammen med eventuelle resep.ter. Ved hver oppdatering av LIE, skal syste.met sende ny LIE til reseptformidleren samti.dig som det sendes en melding til pleie-og omsorgsavdelingen som håndterer pasienten. FEST-databasen utvides til å inneholde dose.ringsforslag med strukturert dosering (defi.nerte doseringsintervall per døgn) og i tillegg vil FEST inneholde kosttilskudd. Fiaskoen vi må vente på Alt ved prosjek.tet e-resept I ukter av klassisk, sa· tig 1 offentlig ilt-fia,sko. Bortsett rai at det a dri skje1ddle. 7i!nlr. .m=m.E'D_...., Å...,J. ---r.t·......_t...,.... Men ettersom pasienter går på og av multi.dose, er det bestemt at hele LIE skal sendes for alle pasienter som har avtale med pleie-og omsorgstjenesten. Dette betyr at i løpet av 2014 vil de pasienter med størst pleie-og om.sorgsbehov og sannsynligvis størst sykelighet ha hele LIE i reseptformidleren. Alle behand.lende leger -enten det er lege på legevakt, sykehus eller privatpraktiserende spesialist -kan da hente ned komplett LIE fra RF på disse pasientene så sant legen har e-resept.funksjonalitet. Dette anser vi som et stort fremskritt og en etterspurt løsning. Hvo kon vi lære av e-reseptprosjektet? E-resept kunne snublet i starten fordi opp.starten var initiert av et statlig pålegg med bakgrunn i merkantile forhold. Da Helsedi.rektoratet fikk ansvaret for prosjektet, ble fo- KOMMER I 2014: LEGEMIDLER I BRUK SENDES RF FOR ALLE PASIENTER MED PLO-AVTALE LIB LEGE F NEPJ kus satt på brukernes behov og det ble satt av tilstrekkelige ressurser til at det skulle bli bru.kerstyrt spesifisering og utvikling for legene. Fra rekvirentenes side var det avgjørende å ha erfaringene fra Elin-prosjektet slik at me.todikken derfra kunne gjenbrukes. I hele perioden har det vært god kontakt med Legeforeningen, AF, NFA og andre ak.tører inkludert EPJ-leverandører slik at løs.ningen ble forankret underveis. Fremtidige prosjekter bør ta med seg prosessen med bru.kerstyrt spesifisering, forankring underveis og -naturligvis -sørge for fullgod finansier.mg. RED. ANM.: Ole Andreas Bjordal fikk Allmennlegeprisen 2013 far sitt arbeid med e-resept. oab@cavelinguam.no • Legevaktlege E. • Sykehuslege • Apotek UTPOSTEN 6 • 2013