Hvordan gikk det med de utskrivningsklare

Anne-Sofie D. Syvertsen

Hvordan gikk det med de utskrivningsklare? Kartlegging av pasientforløp mellom Sørlandet sykehus Arendal og tre kommuner i Aust-Agder . ANNE-SOFIE D. SYVERTSEN Fylkeslege, Fylkesmannen i Aust-Agder System for sikker informasjonsutveksling mellom sykehus og kommune, og internt i kommunene, er i varierende grad bygd ut. Dette utgjør en trussel mot pasientsikkerheten. Sykehuset må sikre at epikriser skrives og sendes samme dag som pasienten utskrives. Samtidig må fokus være på innhold, slik at rett person får riktige opplysninger og til rett tid. I tillegg er de kommunale journal.systemene uoversiktlige. Der systemene svikter, yter helsepersonel.let sitt ytterste for å kompensere. Vi fant en tjeneste «på strekk», der mye tid gikk med til telefoner for å sikre at man hadde til. strekkelig og korrekt informasjon. Fylkesmannen i Aust-Agder hadde i 201 r og 2or2 flere saker til behandling som gjaldt samhandling mellom sykehus og kommuner, og der pasientene var blitt skacleliclencle. Vi var med bakgrunn i egne erfaringer bekym.ret for at samhancllingsreformens fokus på tidligere utskriving skulle øke risiko for svikt i overgangen mellom helsetjenestenivåene. Vi gjennomførte derfor et tilsyn der vi kartla pa.sientforløpet for 60 pasienter fra innleggelse i sykehus til mottak i kommunene. Hensikten var å få belyst eventuell risiko for pasientsik.kerheten og å gi en vurdering og tilbakemel.ding, som tjenestene kunne benytte i sitt kva.litets-og pasientsikkerhetsarbeid. Alle de granskede pasientforløpene gjaldt pasienter som var avhengige av hjelp fra kommunal helse-og omsorgstjeneste cia de ble skrevet ut. 120 .-------------- Aldersfordeling (51-99 år) 60 pasienter med snitt 79,85 år 100 -+--------------. 60 40 20 o... Med en gjennomsnittsalder på 80 år, og re.dusert helse-og funksjonsnivå, er det vanske.lig å se for seg et forsvarlig pasientforløp uten at alle opplysningene følger med pasienten ved utskrivning. Våre funn viste at halvparten av epikrise.ne ble sendt samme dag som utskriving fant sted, resten ble sendt r-15 dager etter utskri.vingen. 20 prosent av epikrisene ble sendt så mye som en uke eller mer etter utskrivning. 64 prosent av epikrisene ble kun sendt fastle.ge. Dette stiller store krav til samarbeid in.ternt i kommunen. Etter vårt syn må medføl.gende opplysninger ut til kommunen, for til dels ustabile pasienter medisinsk sett, være oppdatert, kvalitetssikret og fyllestgjørende. For prosent av pasientene var ikke funk.sjonsnivå og prognose beskrevet. Sykeplei.erapport fulgte med alle pasientene ut, men 10 ,_ ,_ . 0 I I I I I I var på samme måten lite framoverskuende. Kommunene beretter om at den største utfor.dringen isolert sett, er å sikre at legemiddel.listene er korrekte. Der hvor systemene for informasjonsut.veksling svikter, yter helsepersonell en stor innsats for å kompensere -eksempelvis med utstrakt bruk av telefon for å kvalitetssikre blant annet legemiddellistene. Dette er res.surser som kunne vært brukt mer målrettet i pasientbehandlingen. Konklusjonen er at sys.tem for sikker informasjonsutveksling mel.lom kommuner og sykehus ikke er på plass. Også internt i kommunen utgjør journalfø.ring og dokumentasjon fordelt på flere steder en trussel mot pasientsikkerheten. Viktig in.formasjon med rett innhold, til riktig instans og til rett tid er et stort forbedringsområde av betydning for pasientsikkerheten. 16 14 12 10 -• f--. -• e' -.... 0 .ri· . FIGUR 1. Aldersfordeling alle granskede pasientforløp. F1GuR20G3. Dager fra utskriving til epikrise ble sendt, der de ikke er sendt samme dag, N=15 for begge avdelingene. UTPOSTEN 4 • 2013 SØRLANDET SYKEHUS, ARENDAL, AUST-AGDER " rDTCl:. f/,ORH\IICR\ÆS rCITO. KAI RACj\AR (jj[RTS[.J RISØR Senere kontakter med kommunenes helse.tjenester, fastleger og omsorgstjenester, be.krefter at korrekte og oppdaterte legemiddel.lister, men også oversikter over pasientens helseproblemer, er gjengangere hva gjelder problemer i informasjonsflyten. Når vi ser på pasientstrømmen inn i sykehus, ser vi at kun 22,4 prosent legges inn av fastlege: 40 pasienter ble altså lagt inn fra andre enn de som kjenner pasienten best. Sykehuset kommenterer at det kan være utfordrende å få riktig og god oversikt over pasientens sam.r1GuR •· Innleggende instans (N=59; registrering mangler for en pasient). lede helseproblemer, inklusiv legemiddel.bruk, på grunn av mangelfulle opplysninger kehuset skal kunne yte målrettede og gode nytt forløpstilsyn i 2013 og se på henvisninge.ved innleggelse. Også fastlegers henvisninger tjenester til pasientene. At fastlegen får en ne til sykehuset, samt informasjonsflyten mel.opplyses å kunne være mangelfulle. større rolle som «portvakt» er ett viktig tiltak lom fastleger og omsorgstjenestene i en kom. ARENDAL ØVRIGE KOMMUNER INNL.INST. MED. KIR./ORT. SUM MED. KIR./ORT. SUM Sykehus 14 6 3 9 2 3 5 Legevakt 16 4 2 6 7 3 10 Fastlege 13 4 3 7 1 5 6 Sykehjem 6 1 2 3 1 2 3 Andre 10 1 5 6 3 3 59 31 27 Nødvendige og korrekte opplysninger i så henseende. mune. medfølgende inn i sykehus er viktig for at sy-Vi har en målsetting om å gjennomføre et FMAAASY@Fylkesmannen.no UTPOSTEN UTPOSTEN 4 • 2013

Denne artikkelen finnes kun som PDF.

Last ned pdf