Ny turnustjeneste - hva er status?

Anja Fog Heen

Ny turnustjeneste - hva er status? . ANJA FOG HEEN nestleder Yngre legers forening, nestleder Turnusrådet Turnusordningen har lenge vært under omfattende debatt i Legeforeningen, og myndig.hetene har kommet med større og mindre forslag til hvordan tjenesten bør endres. Rett før jul var ny turnusforskrift en realitet, og ledige plasser etter ordinære trekningsrunder ved turnusopp.start i februar 2013, ble inkludert i en pilotordning for ny turnus.ordning som trer i kraft i august 2013. De mest omfattende endringene av turnustje.nesten er at det nå har blitt en søknadsbasert tjeneste. Loddtrekning er historie, og legene skal ansettes i en prosess som stadig trekkes frem som en tilnærming til «arbeidslivets or.dinære regler». Helt ordinært er det likevel ikke; stillingene skal utlyses samlet to ganger årlig med to puljer i hver runde. Stillinger som blir definert som rekrutteringssvake ut.lyses først, og har man akseptert en stilling i denne runden, kan man ikke tilsettes i en an.nen stilling i samme halvår. Hvilke stillinger som blir definert som rekrutteringssvake er ikke klart, men mye tyder på at man tar ut.gangspunkt i valglister fra tidligere turnus.trekninger. Dette har også vi tatt til orde for. Videre er det også viktig at dette er en dyna.misk prosess, slik at stillinger som er definert som rekrutteringssvake i en søknadsrunde, nødvendigvis ikke er det i neste runde. Stillingene i kommunehelsetjenesten og helseforetak skal være koblet sammen som tidligere. Tidligere har koblingene vært mel.lom foretak/sykehus og fylker, mens det nå er lagt opp til at legen tilsettes samtidig ved et sykehus/foretak og i en stilling i en bestemt kommune. I den nye forskriften er det også lagt opp til at legen først kan tilsettes i en stil.ling på sykehus/foretak, for deretter å gis rett til ansettelse i en av de kommunene som syke.huset eller helseforetaket samarbeider med. Forskriften sier lite om hvordan kommune og sykehus/foretak skal ansette legene bort.sett fra at de skal «samarbeide om å lyse ut turnuslegestillinger koblet». Det er foreslått at lokale samarbeidsutvalg, som har blitt brukt til å innfri bestemmelsene i samhand.lingsreformen, kan være en hensiktsmessig arena også for samarbeidet med tilsetting av turnusleger. Det er foreløpig ikke kommet forslag til samarbeidsavtaler eller hva det er forventet at disse skal inneholde fra sentrale myndigheter. Et stort stykke arbeid gjenstår med å lage disse samarbeidsavtalene, og disse avtalene må på plass snarest. Første ordinære utlysningsrunde i søknadsportalen er 4. mars med søknadsfrist 18. mars. Stillingene utlyses samlet via rekrutteringsverktøyet Webcrui.ter. I ny ordning får leger som har studert i Norge autorisasjon direkte etter endt studi.um. Denne autorisasjonen er kun gyldig i Norge, og det er fortsatt nødvendig for denne gruppen å ha fullført turnustjenesten for å få en autorisasjon som er gyldig i resten av EU/ EØS. Det er lagt opp til at turnustjenesten skal være første del av den norske spesialistut.danningen. Imidlertid vil dette ikke være til.fellet for alle frem til EUs yrkeskvalifika.sjonsdirektiv er endret. Ordningen med at leger utdannet i EUÆØS med autorisasjon direkte etter endt studium ikke behøver tur.nustjeneste for å begynne spesialisering, vide.reføres. Dette gjør at leger utdannet i land med autorisasjon direkte etter endt studium, ikke får den samme introduksjon til det nor.ske helsevesen som turnustjenesten er tenkt å være. Det er usikkert om dette kun er en mid.lertidig ordning som kan endres ved at yrkes.kvalifikasjonsdirektivet blir endret, eventuelt at spesialistreglene endres, eller om ordnin.gen forblir permanent. Videre stilles det kun krav til turnustje.neste for stillinger som er en del av en spesia.lisering, stillinger ved kommunal legevakt eller stillinger som fastlege, for norskutdan.nede leger. Dette betyr at man for eksempel kan jobbe som sykehjemslege uten å ha gjen.nomført turnustjeneste. I et brev fra Helse-og omsorgdepartementet trekkes det frem at ar.beidsgiver er pålagt å ansette leger med til.strekkelig kompetanse og erfaring samt vur.dere hvilke oppgaver en lege kan settes til. Det vil i disse tilfellene være særdeles viktig at arbeidsgiver legger til rette for en forsvarlig yrkesutøvelse. I den nye ordningen er det forskriftsfestet at tilstrekkelige norskkunnskaper er et vilkår for tilsetning som turnuslege, og kommune og helseforetak står fritt til å stille strengere krav til språktester og språkforståelse enn myndighetenes veiledende språkkrav. Når det gjelder det faglige innholdet i turnustje.nesten, er dette ikke endret, men er fra myn.dighetens side under vurdering i den pågå.ende gjennomgangen av spesialisthelsetjene.sten. Det er fortsatt mye som er uklart med hvordan den nye tjenesten kommer til å bli, og det blir svært interessant å følge med på både hvordan samarbeidsavtalene kommer til å se ut, hvordan arbeidsgivere og arbeidsta.kere opplever søknadsrundene, og om inten.sjonen med utlysning av rekrutteringssvake stillinger først, vil få ønsket effekt. En løpen.de evaluering og klar og forutsigelig informa.sjon til alle parter er nødvendig for en god overgang til ny turnusordning. KILDER • FOR 2001-12-20 nr 1549: Forskrift om praktisk tje.neste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20011220-1549. htrnl • FOR 2000-12-21 nr 1384: Forskrift om spesialistgod.kjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger http://www.lovdata.no/for/sf!ho/xo-20001221. @ l 384 .html • Brev fra Helse-og ornsorgsdeparternentet < Infor.masjon om forskriftsendringer av betydning for legers autorisasjon og ny søknadsbasert turnus.tjeneste» http://www.regjeringen.no/upload/HOD/ Sykehus/lnformasjon.pdf anjaheen@gmail.com UTPOSTEN 1 • 2013

Denne artikkelen finnes kun som PDF.

Last ned pdf