Lærerike kasuistikker: Plagsom tretthet

LÆRERIKE KASUISTIKKER denne spalten trykkes kasuistikker som har gJort spesielt inntrykk og som bidragsyterne har opplevd som spesielt lærerike. Har vi selv lært noe i slike situasjoner, vil det som oftest også være av interesse for andre. Og vi vil gjerne ha en kommentar om hvilke tanker du har gjort deg rundt denne opplevelsen. Bidrag sendes til en av redaktørene, vær vennlig å se kontaktinfo, 2. omslagsside. Kost dere frampå, folkens! Plagsom tretthet En friskt utseende mann i slutten av tretti.årene kommer på øyeblikkelig hjelp-time. Han er tidligere frisk og har vært lite på lege.kontoret. Han kommer fordi han de siste tre ukene har følt seg trøtt. Han kan sovne i stolen foran fjernsynet og har plagsomt lite overskudd. Han sier han har brent lyset i begge ender over lang tid; det er travelt hjemme med tre barn i skolealder og lange dager som gård.bruker. Han opplever å ha dårlig kondisjon ved anstrengelse, føler seg kortpustet, har trangt for å puste -også i dag på venterom.met. I mitt hode kommer følgende tanker først: ikke så rart han er sliten, helt normalt å sovne foran tv (det har vi vel alle gjort?). Trang.heten for å puste er kanskje angstsymptom' Men det hører med å lytte på hjerte og lunger ved tungpustenhet. Ingen smerter, ingen hos.te, ingen infeksjonssymptomer. Naturlige funksjoner er uten anmerkning bortsett fra at han sover dårlig, men vet ikke hvorfor. Jeg lytter på lungene: intet å høre. Lytter på hjertet: klar sterk systolisk bilyd. Sjekker bei.na: ingen ødemer. Spirometri er patologisk og viser restrik.tivt mønster. Ekg er patologisk, men vanske.lig å tyde; sinusrytme, frekvens ro5, ikke hy.pertrofi, ikke ischemi-tegn. Jeg mistenker nå at dette kan være alvorlig hjertesykdom, ringer mellomvakt på medisin som er imøtekommende og tar imot pasien.ten samme dag. Det viser seg at han har alvor.lig hjertesvikt pga kongestiv cardiomyopati. Min refleksjon i ettertid: Alvorlig og sjeld.ne sykdommer kommer når vi minst venter det og kan gi samme symptomer som sliten.het pga livets belastinger. Dette er en påmin.nelsen om at vi alltid må tenke bredt, og i nes.ten alle pasientmøter vurdere om årsak til symptomer kan være somatiske, psykiske eller på grunn av livets belastninger. Men det er jo det som gjør allmennpraksis til en så spennende jobb: det å være «detektiv», tenke bredt og «sjekke» alvorlig sykdom ut av «saken» før man snevrer inn «mistankene». Si rin Johansen UTPOSTEN 1 • 2013