Stipendordninger for allmennpraktikere 1993-2009

Stipendordninger for allmennpraktikere 1993-2009  Stipendordningen for allmennpraktikere 1993-2009 . NILS MOE Helsedirektoratet Stipendordningen gir god avkast. 1ing. Mye blir publisert og ord.ningen gir starthjelp til mange Phd'er. Den har også i høy grad bidratt til å rekruttere allmenn.leger til forskning. Funnene synes å bekrefte at ordningen praktiseres etter statuttene, og at den fungerer etter formålet. Den norske legeforening opprettet i 1976 en stipendordning for allmennpraktikere. Utdeler er Allmennmedisinsk forsknings.utvalg (AFU) som er organisert under All.mennlegeforeningen (I). Stipendordningen har vært evaluert to ganger, for periodene 1976-85 (2)og 1986-93 (3). Målsettingen med stipendordningen er i ,enhold til statuttene å tildele stipend til All.mennleger og leger i samfunnsmedisinsk ar.beid som ønsker å gjennomføre et forsknings.prosjekt eller medvirke til et undervisnings.opplegg eller fagutvikling i allmennmedisin eller samfunnsmedisin med en klar tilknyt.ning til problemer innen primærhelsetjenes.ten. Stipendet er et rekrutteringsstipend, sær.lig rettet mot nybegynnere i forskning, og i følge statuttene skal AFU-stipendiaten være tilknyttet et av universitetenes institutter. Søknadene om allmennpraktikerstipend vur.deres etter formålet å hjelpe nye forsknings.kandidater i gang med egen forskning. Prio.riteres skal personer uten tidligere forsknings.erfaring, prosjekter med høy allmenn-og samfunnsmedisinsk relevans eller originali.tet, og prosjekter som ikke har fått eller ikke kan regne med å få annen finansiering. Pro.sjektene skal gjennomføres innen rammene for tildelt tid. Det kan søkes om stipend for en til seks måneder (4). I denne studien evalueres stipendordnin.gen for perioden 1993-2009; hvem har fått stipend, hva har forskningstemaene vært og hvilke publikasjoner har stipendene ført til? Videre: Har stipendordningen ført legen frem mot et PhD-løp, har det vært publika.sjoner i norske eller internasjonale medisin.ske tidsskrift, har allmennleger via ordningen blitt rekruttert til undervisning og har sti.pendmottakeren presentert resultater på kon.gresser og kurs? (5) Evalueringsmetode Fra AFUs sekretariat mottok vi lister over søkere og mottakere av stipend i tiden fra og med 1993 til og med 2009. Listene var ikke tilstrekkelig komplette, og det var nødvendig å supplere med søk i Google, Gule Sider, Medline, PubMed, Tidsskrift for Den norske legeforening og Utposten for å spore opp sti.pendiatene og deres publikasjoner. Høsten 2010 og vinteren 201 o-r r ble spør.reskjema sendt til tidligere stipendmottakere. Det ble spurt etter kjønn, alder ved stipend.tidspunktet, utdanningssted og eksamens.år, tilhørighet til institutt eller en av de fire allmennmedisinsk forskningsenheter (AFEE'er) under og i tiden etter stipendtiden. De ble også spurt om arbeidskarriere før og etter stipen.det. Videre var det spørsmål om forsknings.prosjektet som de søkte stipend for og om pu.blikasjoner eller andre resultater av prosjektet, samt eventuelle tidligere eller senere arbeider. Til sist ble det spurt etter praktiske, faglige, økonomiske, sosiale og private erfaringer fra tiden som allme.npraktikerstipendiat. Det ble bedt om en generell vurdering av ordnin.gen, og det var plass til personlige kommenta.rer og betraktninger. Det ble også innhentet informasjon fra instituttledere og ledere av de allmennmedisinske enhetene (AFE). Til sist ble det foretatt søk på de av stipend.mottakerne som ikke svarte på spørreskjema med formål å identifisere eventuelle publika.sioner. Svar fra tidligere stipendiater I alt 199 av totalt 214 AFU-stipendiater ble identifisert. Av disse svarte 129 (65 prosent). I følge listene ble det i perioden 1993-2009 utdelt 325 stipender, og svarskjemaene rede.gjorde for 230 av dem (71 prosent). UTPOSTEN 6 • 2011 STIPENDORDNINGEN '··················································· ········································· Blant de som svarte på skjemaene var gjen.mest alle slags tenkelige arbeidsoppgaver i nomsnittsalder 41 år, 61 prosent var menn. allmennpraksis gjenstand for forskningspro. STUDIESTED PST, AV STIPENDIATENE Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Bergen (UiB) 23 I alt 73 prosent av stipendmottakerne ble ut.sjekter. Tabell 2 viser fordeling etter hoved.eksaminert i årene 1975-94. Tabell I gir over.kt over hvor AFU-stipediatene fikk sin le. Oslo og Akershus tema. iTabell 3 viser resultatet av stipendet i form publikasjon og hvor de ble publisert, publika. Norges teknisk-naturviten-8 s geutdannelse. Seks av ti var utdannet i Oslo skapelige universitet (NTNU) Universitetet i Tromsø (UiT) 10 eller Bergen. I stipendperioden var institutt-tilhørighe. Utlandet 10 ten følgende: Universitetet i Oslo (UiO) 40 sjoner under arbeid, del av PhD-arbeid, eller bok, retningslinjer, manus til kurs, møte eller kongress. I alt 29 prosent hadde forsket og publisert før stipendet, mens 73 prosent har fortsatt å forske og publisere nye data senere etter stipendtidens utløp. Summen her blir Uopplyst 14 prosent, Universitetet i Bergen (UiB) 20 pro.sent, Norges teknisk-naturvitenskaplige uni. TABELL 1. Sted for legeutdannelsen HOVEDTEMA PST. AV STIPENDIATENE versitet (NTNU) 18 prosent og Universitetet i Tromsø (UiT) 12 prosent. AFE' mer enn 100 siden noen av stipendiatene har ne ble opprettet så sent som i 2006, publisert både før og etter at de fikk allmenn.så få av stipendiatene i denne undersøkelsen praktikerstipend. Tabell 4 viser den fylkesvise fordelingen av AFU-stipediatene. Klinisk forskning Helsetjenesteforskning og epidemiologi Pedagogikk, forskning og 3 fagutvikling Annet 3 TABm 2 Fordeling av forskningsprosjektene i stipendperiodene etter hovedtema PUBLIKASJON PST. AV STIPENDIATENE Tidsskr Nor Legeforen 32 Utposten 3 Internasjonale tidsskrift 13 Publikasjon under arbeid 2 Del av PhD-arbeid/ protokoll 12 Bok, retningslinjer, kurs, 23 møte eller kongress Ingen publikasjon/ 15 avbrutt prosjekt TABELL J Resultatet av stipendet i form av publikasjon og hvor de ble publisert og/ eller som manus til kurs, møte eller kongress • Nettverk i forskningsmiljøet • Foredrag og videre forskning • Forskningspris • Lederkarriere • Lærebokforfatter • Varige resultater av prosJektet i kommunens hadde vært tilknyttet disse. Fordelingen var slik: Oslo seks prosent, Bergen fem prosent,Trondheim tre prosent og Tromsø to prosent. I alt 80 prosent av de som fikk stipend i ti.den 1993-2009 var i allmennpraksis på søk.nadstidspunktet. Etter stipendtiden var den.ne andelen sunket til 63 prosent. Andelen som var helt eller delvis tilknyttet akademia økte i samme tidsrom fra åtte prosent til 55 pro.sent. Det var stor spredning i tema for fors.kningsprosjektene. I alt 20 prosent av pro.sjektene handlet om sykdommer i allmenn.praksis, utredning, prosedyrer og terapi.former, mens 12 prosent av stipendene ble oppgitt benyttet til PhD-forberedende studier med produksjon av protokoll. Ellers var nær- TABELL 4 Fylkesvis oversikt over stipendiatene 1993-2009 og antall fastleger det er i fylket pr. tildelt stipend. FYLKE ANT.STIP. fASTlEGER/STIP. Aust-Agder 13 4 Sør-Trøndelag med 16 4 Trondheim Troms med Tromsø 11 5 I alt 42 av de 129 AFU-stipendiatene (33 prosent) i perioden fra 1993 til 2009 hadde på.begynt eller fullført graden PhD. Av de 42 er_ 20 (48 prosent) kvinner, mens kvinneandel .'/i totalgruppen av stipendmottakere var 39 prosent. Blant de som ikke gikk videre med forskning i form av en PhD, var det mange i denne studien som deltok eller hadde deltatt i lokale forskningsfora, nasjonale kompetanse.sentre, som fagsjefer eller rådgivere i helse.foretak, Den norske legeforening, Folkehel.seinstituttet, Helsebiblioteket eller Gruppenfor kvalitetsutvikling i sosial-og helsetjeneste (GRUK). I Boks I er angitt positive sideeffekter av stipendet og i Boks 2 negative erfaringer. I alt 48 prosent av AFU-stipediatene oppga at de hovedsakelig arbeidet hjemme eller på sin vanlige arbeidsplass under prosjektet. Re.sten hadde arbeidsplass på instituttet de var tilknyttet. I alt 35 prosent oppga at de kun hadde inn.tekten fra stipendet, og de fleste la til at øko.nomien var utilfredsstillende, mens 27 pro-sent oppga at de hadde delvis eller full innrei )fra sitt vanlige arbeid i tillegg til stipendet. Buskerud 5 Hele 63 prosent av stipendiatene fortalte at stipendiater inspirerte dem til videre fors.kni ng, og 80 prosent angir at ordningen er 6 god, men 11 prosent oppga at de var misfor. Hedmark 13 5 helseplan • Innsikt i litteratursøk og kildekritikk • Mange nye ideer BoKs 1. Angitte positive sideeffekter av stipendet aoKs 2. Angitte negative erfaringer knyttet til stipendet • For lite tid • Dårlig økonomi • Problematisk i distriktene lang vei til institutt og fagmiljø • Lite støtte fra institutt • Irriterende detaljarbeid med artikler • Ekskluderende miljø ved instituttet UTPOSTE N 6 • 2011 Hordaland med Bergen 23 Sogn og fjordane 5 Oppland 12 Møre og Romsdal 8 Telemark 4 Nord-Trøndelag 3 Finnmark 2 østfold 5 Vest-Agder 2 Rogaland 6 Nordland 4 Vestfold 4 nøyd med veilederen sin under prosjektet. De 7 som var stasjonert i distriktene i stipendtiden 7 opplevde generelt mest problemer med pro.8 sjektet sitt. Flere trakk frem lokale allmenn. medisinske forskningsgrupper som et utmer. 8 ket tiltak, mens et nettbasert forskerforum ble 8 etterspurt.Andre kommentarer er angitt i 16 Boks 3 og gode formuleringer i Boks 4. 18 De 70 av stipendmottakerne som ikke svarte på våre spørreskjema (35 prosent) skilte 22 seg ikke vesentlig ut fra resten med hensyn til 23 kjønn, alder eller arbeidsforhold. Blant dem 23 var det 11 prosent som hadde tatt eller arbei.det med graden PhD, hvilket er betydelig 25 lavere enn blant svarerne (35 prosent). Færre 27 blant ikke-svarerne var engasjert i student. STIPENDORDNINGEN • Blitt mer positiv til forskning • Blitt mer kritisk til forskningsresultater • Økt innsikt i forskning • Lærte mye av selve prosjektet, og hva kolleger driver med • Flott ordning, et springbrett for å komme i gang med forskning • Lett å søke på AFU-stipend, i motsetning til andre forskningsfond • All honnør til Den norske legeforening for å støtte allmennmedisinsk forskning når andre kilder svikter (kommune, sykehus, stat) • Forskning er håndverk; det må læres, derfor bør det tilbys forskningskurs og mer praktisk støtte fra institutt _BoKs 3. Andre kommentarer under de personlige Jmmentarene BoKs •· Gode formuleringer fra svarene • Dette er virkelig gøy, det er derfor jeg driver med dette formidable tapsprosjektet • Åpnet en ny dimensjon for meg • Starten på min PhD • Ble en bedre doktor, tror jeg • Ga tid til å tenke andre karrierevalg undervisning, og det var færre som hadde publisert fra studien sin (48 prosent) enn blant svarerne (60 prosent). Høy uttelling I alt 85 prosent av stipendiatene hadde posi.ivt resultat av prosjektet sitt i form av publi.i asjon. Andelen av prosjektene som avsluttes med publisering påvist ved tidligere evalue.ringer fortsetter å holde seg høy selv om antal.let stipender er øket betydelig, fra 53 (2) til 137 (3) og nå 325. Publikasjonsandelen i tidsperio.den 1977-85 og 1986-93 var på henholdsvis 55 prosent (2) og 72 prosent (3). Tallene er imid.lertid ikke sikkert sammenlignbare, siden graden av strenghet i definisjon av publisert resultat nødvendigvis ikke er den samme i de tre evalueringene. I alt 7r prosent hadde ikke publisert før det aktuelle prosjekt. Dette kan bety at de Aeste stipendmottakerne hadde lite forskningserfa. ring på forhånd, hvilket er i overensstemmel. se med intensjonen (!).Videre fortsatte mer enn halvparten å publisere nye forsknings. resultater etter den aktuelle studien i stipend. perioden, mens en av tre hadde påbegynt eller fullført en PhD ved evalueringstidpunktet. Drøyt 80 prosent av de som fikk stipend i tiden 1993-2009 var i allmennpraksis på søk-nadstidspunktet. Etter stipendtiden var den.ne andelen sunket til 63 prosent. Prosentan.delen som var tilknyttet instituttene økte i samme tidsrom fra 8 til 55. De Aeste av disse er deltidsstillinger, knyttet til studentunder.visning som universitetslektor. Undersøkel.sen bekrefter derfor at ordningen med allmennpraktikerstipend har virket rekrut.terende for medisinsk undervisning. I vår undersøkelse var kjønnsfordelingen blant stipendiatene (39 prosent kvinner) nøy.aktig den samme som for alle leger i allmenn.praksis i 2010 (6). Dette er en økning fra tidli.gere eva! ueringer, der kvinneandelen har vært 20 prosent (2) og 33 prosent (3). Dette er en villet utvikling nedfelt i forskriftene for stipendordningen (4). Blant kvinnene er det relativt Aere som går videre med PhD-studier (47 prosent). Tallene for utdanningssted samsvarer nok.så godt med hvor hele gruppen primærleger fordeles. Utenlandsstudentene synes å være underrepresentert blant AFU-stipendatene. «Dette er virkelig gøy, det er derfor jeg driver med dette formidable tapsprosjektet» Tidligere evalueringer (2, 3) har påpekt dårlig økonomi i ordningen, spesielt for legen. Svært mange av stipendiatene nevnte også i vår undersøkelse økonomi som et problem. Det skal også bemerkes at i denne evalue.ringsperioden er økonomien styrket. Den månedlige stipendsummen er i dag kr. 42 ooo. I utgangspunktet følger det med hver sti.pendmåned reisemidler inntil kr 4000, men bare for stipendiater som må reise til sine vei.ledere, ikke for de som har arbeidsplass på instituttene. Beløpet for driftsmidler, kr. 2500 pr. stipendmåned, gjelder porto og kopiering og blir bare refundert mot bilag (7). Ikke-svarerne i denne studien hadde lavere publikasjonsfrekvens. Årsakene til at et pro.sjekt slutter uten en publikasjon kan være mange, og andre forfattere har beskrevet noen av dem (2, 3, 8). Sentralt står for lite grundig planlegging, og at veileder kommer for sent med i prosjektet eller ikke gir gode nok råd. Private forhold i legens eget liv har også betydning. Stipendiatene blir Aere, de blir eldre og det blir Aere kvinner. Den geografiske fordeling bedres. Nesten alle liker ordningen og ønsker at den skal fortsette. Dette er i tråd med tidli.gere evalueringer av ordningen (2, 3, 9, JO) nils.moe@helsedir.no UTPOSTEN 6 • 2011