Mastitt

Mastitt  . SOLVEIG T. HOLMSEN lege/forsker, MPH, Oslo Skodelegevokt, Nosjonolt kompetansesenter for amming, Kvinne og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus i1! ,I Amming er viktig for folkehelsa. Inflammatoriske tilstander i brystet og mas. I': titt kan deles i fem stadier (FIGUR r). Mel. i . 11, Det er store helsefordeler ved kestase, tilstoppede melkeganger, abakteriell amming for både mor og barn inflammatorisk mastitt, bakteriell mastitt og (1, 2). I Norge ammer nesten abscess. Det er gradvis overgang fra det ene stadiet til det neste hvis tilstanden ikke blir 60 000 kvinner hvert år. Av disse behandlet. Å skille mellom de forskjellige sta. får cirka 5000-6000 kvinner diene er viktig for å avgjøre om det er behov mastitt (3). Det er i allmennprak.for antibiotika. Denne diagnostikken kan by på utfordringer. Melkestase eller tilstoppede sis at mesteparten av diagnostikk melkeganger oppstår når hele eller deler av og behandling av kvinner med brystet ikke blir tømt for melk. Det blir da medisinske brystkomplikasjoner hardt, rødt, varmt og hovent. Ved melkestase er hele brystet affisert, ved tilstoppede melke. skjer. Det er nødvendig at fast. ganger er vanligvis deler av ett bryst hardt, legen er godt kjent med de for.rødt og vondt. Mastittdiagnosen stilles på bakgrunn av kvinnens symptomer. Brystet er skjellige tilstandene samt vurde. da som oftest hardt, rødt, vondt, varmt og ho. ring og behandling av disse. vent. Systemiske symptomer som feber og Med stadig kortere liggetid i sykdomsfølelse er vanligst ved bakteriell mas.titt men sees også ved inflammatorisk mastitt. barselavdeling for nybakte Ved bakteriell mastitt kan man også se hovne mødre får allmennhelsetjenesten lymfeknuter i aksillen og rødhet fra brystet til og helsestasjonene det viktige aksillen. Feilaktig ammeteknikk som gir sår og sprekker på brystknoppen disponerer for ansvaret for oppfølging av am. bakteriell mastitt. Her presenteres kasustik. mestart . Når ammingen ikke ker og diagnostiske vurderinger fra klinisk fungerer og kvinnen får sympto.praksis. mer på infeksjon eller inflamma.sjon er det avgjørende med rask Melkestase behandling og god oppfølging. Tine fødte sin datter for fire dager siden. Hun reiste hjem fra barselhotellet tredje dag. Da Denne artikkelen er basert på hadde hun fremdeles bare råmelk i brystene. litteratur, klinisk erfaring ved I natt fikk hun smerter i begge brystene og de ble sprengte. Det kommer melk, men hun Nasjonalt kompetansesenter får ikke datteren til å drikke nok til å tømme for amming og egen praksis fra ordentlig. Hun oppsøker helsestasjonen for legevakt og kirurgisk avdeling. hjelp og møter deg som lege der. Hun har FIGUR,. Inflammatoriske tilstander i brystet og mastitt kan deles i tem stadier. Abakteriell Tilstoppede Bakteriell Melkestase inflammatorisk Abscess melkeganger mastitt mastitt hovne, varme bryster og lett diffus rubor. Hun føler seg ikke syk. Hun får opplæring i håndmelking på helsestasjonen. Det hjelper henne å lette på trykket og det blir lettere for babyen å få godt sugetak når byster ikke er så sprengt. Datteren drikker nå fint og brystene blir tømt. Hun kan reise hjem, men må legge babyen til ofte -hver andre time eller hyppi.gere. Hun har en avtale om telefonkontakt med helsesøster i morgen og at hun skal få hjemmebesøk om to dager. Melkestase/melkespreng er en fysiologis ,-' tilstand som oppstår gradvis når melkepro.duksjonen kommer i gang (to til fire dager etter fødsel) eller senere når produksjonen er større enn konsumet. Begge brystene er van.ligvis affisert, det er generell hevelse, rødhet og varme. Hele brystet er smertefullt. Vanlig.vis har kvinnen ikke feber eller utpreget syk.domsfølelse, men det kan forekomme. Hun bør få hjelp til å tømme brystene. Veiledning i håndmelking og i å legge barnet til ofte er viktig. Sugetak og ammestilling som er uhel.dig må korrigeres. Håndmelking før amming kan gjøre det lettere for barnet å få godt suge.tak siden brystet da ikke er så stort og sprengt. Hvis barnet ikke suger brystet mykere bør det håndmelkes eller pumpes etter amming. Det høye trykket i melkegangene ved melkestase og tilstoppede melkeganger kan føre til in.terstitielt ødem og tømming blir da enda van- skeligere. Derfor er det viktig å komme ras ·,, igang med rømn1ing. . Tilstoppede melkeganger Anne er førstegangsfødende. Hun fødte en pike på 3460 gram for ti dager siden. Hun ble skrevet ut fra barselavdelingen to dager etter Risikofaktorer for mastitt • Melkestase • Tilstoppede melkeganger • Såre og sprukne brystknopper • Feilaktig ammeteknikk • Nedsatt allmenntilstand • Mastitt i tidligere ammeperiode • Stram BH • Brå forlengelse av tiden mellom amminger UTPOSTEN 6 • 2011 MASTITT fødsel. Da hadde hun bare råmelk, men dat.teren sugde fint fra brystet og vektnedgangen ved utskrivelse var liten. Melken kom fjerde dagen og hun har mye melk. Det var nesten litt vondt og hun har hatt melkespreng siden. I går skulle hun ha helsesøster på hjemmebe.søk og hun holdt på med rydding og baking av rundstykker før besøket. Datteren sov len.ge. Det gikk litt lang tid mellom ammingene. I natt kjente Anne smerter i venstre bryst på ((ateralsiden og hun har følt seg litt slapp. Ved , ndersøkelse finner du lateralt i venstre bryst rubor og hevelse, det palperes en hard øm kul ca 3 x 6 cm stor. Hun er afebril og føler seg ikke syk. Hun får hjelp til å komme igang med håndmelking og legen viser henne hvor.dan hun skal massere forsiktig mens melken renner. Hun får råd om å legge barnet til hver annen time og om varm dusj og håndmelking i dusjen. Hun reiser hjem med avtale om å ta kontakt hvis hun ikke er bedre dagen etter. Tilstoppede melkeganger oppstår vanlig.vis gradvis etter dårlig uttømming eller av.løpshinder, hvis det går lang tid mellom am.mingene eller ved uheldig ammestilling eller BH som klemmer. Det er oftest det ene brys.tet som er affisert. Man finner hevelse og rød.het og kan oftest palpere kuler. Det er lett/ moderat lokal smerte og vanligvis temperatur under 38,5 og ikke generell sykdomsfølelse. Tømming av brystene er viktig også her. ·Gåndmelking og tillegging av barnet anne.ver time. Forsiktig massasje/stryking over ressistensen i retning mot brystknoppen mens melken renner kan hjelpe uttømmingen. Hard massasje kan skade brystvevet. Varm dusj eller karbad kan lette utdriving. Ved dårlig utdriving kan oksytocin -Syntocinon nesespray forsøkes for å stimulere denne. Bar.net bør amme det affiserte brystet da barnets suging vanligvis tømmer brystet best. Hånd.melking og pumping kan eventuelt gjøres på det friske brystet eller hvis barnet ikke klarer å tømme brystet godt nok. Inflammatorisk mastitt Mette oppsøker deg på legevakt. Hun har hatt sterke smerter i venstre bryst i seks timer, hun har feber som hun selv har målt til 39 og hun føler seg litt syk. Hun fødte en gutt til termin for fire uker siden. Hun har hatt rike.lig med melk. Gutten har sugd fint og han har hatt fin vektoppgang. De siste dagene har han sovet lenger på dagtid og han har også sovet nesten hele natten. Han får melk ca hver fjerde-femte time når han våkner av seg selv. For tre dager siden kjente hun en hard kul og lette smerter i venstre bryst men hun trodde det ville forsvinne av seg selv og søkte ikke hjelp. De siste par dagene har gutten vært litt tett i nesen og han har suget dårligere fra brystet. Ved undersøkelse finner du et hovent, noe spent venstre bryst. Det er lett diffus rød.het som er litt sterkere oppad og medialt, der brystet palperes litt hardere. Brystet er gene.relt lett ømt ved palpasjon. Hun har lett redu.sert almenntilstand og temp måles til 38,9. CRP er 75. Du vurderer at Mette har en in.flammatorisk mastitt, men kan ikke sikkert utelukke bakteriell mastitt. Hun får råd om å tømme brystet hver annen time og minst to ganger om natten. Hun får informasjon om at hun skal vekke babyen og legge ham til brys.tet. Hun skal også håndmelke og pumpe brys.tet hvis ikke gutten drikker til det blir mykt. Hun bør ta det med ro hjemme. Hun kan ta Paracet og lbux for å redusere smerter og in.flammasjon. Du tar en melkeprøve som sen.des til bakteriologisk testing. Babyen er litt tett i nesen og ellers i fin form. Hun får be.skjed om å dryppe morsmelk i nesen hans og eventuelt bruke Rhinox nesedråper hvis morsmelkdrypping ikke er tilstrekkelig. Hun skal kontakte deg på kontoret i morgen. Hun ringer og forteller at det hjalp med hyppig ut.tømming og at hun nå føler seg i fin form. Smertene, hevelsen og rødheten er gått tilba.ke. Dyrkningssvaret viser normal hudflora. Inflammatorisk mastitt forekommer etter at melk har blitt presset ut i vevet etter mel.kestase eller tilstoppede melkeganger som ikke har blitt avhjulpet med hyppig bryst.tømming. Det er oftest unilateralt, men man ser også at begge bryster er hovne og med lo.kalisert rødhet, varme og indurasjon. Det er vanligvis ikke såre brystknopper. Ved under.søkelsen finner man ofte en større kul -res.sistens under huden og lokal kraftig smerte i dette området. Kvinnen kan ha feber med temperatur over 38,5 og hun føler seg syk med influensasymptomer, kvalme, og frost.anfall. Det er viktig med hyppig brysttøm.ming og at kvinnen får smertestillende i form av paracetamol og ibuprofen. Kvinnen må hvile og ta seg tid til å være syk. Håndmel.king og pumping benyttes hvis barnets suging ikke er tilstrekkelig til å tømme brystet. Hvis denne tilstanden ikke avhjelpes med hyppig tømming kan den utvikle seg videre til en bakteriell mastitt (4). Bakteriell mastitt Pia kommer til legekontoret på en akutt time. Hun har fra i natt hatt sterke smerter i høyre bryst og høy feber. Det kommer ikke melk ut av brystet, det er hovent og sprengt. Hun har en tre uker gammel datter som ble født etter 38 ukers svangerskap. Datteren veide 2900 gram ved fødsel. Hun har fra starten hatt pla.ger med såre brystknopper fordi sugetaket har vært dårlig. Noen ganger er det så smerte.fullt å legge datteren til brystet at hun venter så lenge som mulig. Pia har hatt inflammato.risk mastitt to ganger i løpet av to uker. Ved undersøkelse er brystet hovent og med tydelig ru bor på hele brystet. Det er meget pal pa.sjonsømt og det er flere klumper og indura.sjon. Hun har 39,5 i temperatur og ser med.tatt ut. CRP er på 380. Hun har tatt Pa racet og lbux uten at det hjelper noe særlig og har for.søkt å tømme brystet ved å legge til datteren men det er sårt på brystknoppene. Hun er så sliten og syk at hun synes det er veldig tungt å håndmelke og pumpe. Hun føler seg kvalm og har frysninger. Du legger henne inn på sykehusets gyn/barsel avdeling sammen med barnet. Hun har en bakteriell mastitt og redu.sert almenntilstand. Der tas det melkeprøve og penselprøve fra de såre brystknoppene til dyrkning. Bakerieprøven viste oppvekst av betalaktamaseproduserende gule stafylokok.ker. Hun får iv Diclocil og får omfattende hjelp til tømming av brystet, med tillegging av babyen og pumping. Etter tre dager skri.ves hun ut med Diclocil tabl 500 mg x 4 som hun skal fortsette med i I r dager videre. Hun får oppfølging fra sykehusets ammepoli.klinikk og senere fra helsestasjonen. Bakteriell mastitt oppstår plutselig etter at bakterier har kommet inn i brystet ofte via sår og sprekker på brystknoppene. Melkestase el.ler inflammasjon hvor man ikke har klart å få til god nok tømming er en disponerende fak.tor. Bakteriell mastitt er nesten alltid unilate.ral. Det er lokalisert rødhet, varme og indura.sjon og sterk lokalisert smerte. Temperaturen er over 38,5 og kvinnen føler seg ofte veldig syk. Kvalme og frostanfall er vanlig. Man fin.ner vanligvis oppvekst av bakterier i melke.prøve. Ul POSTEN 6 • 2011 MASTITT . ' Abscess Beate har hatt såre brystknopper siden hun fødte gutten sin for to måneder siden. Det har vært problematisk med ammestilling og suge.tak. Hun har hatt inRammatorisk mastitt Re.re ganger og har hatt bakteriell mastitt for to uker siden som ble behandlet med Apocillin, fenoksymetylpenicillin og uttømming med pumpe. Hun ble bedre, men for fem dager siden fikk hun på nytt symptomer med rød.het og hevelse på venstre bryst. Hevelsen har økt og brystet er blitt mer spent, men smerten lokalt er litt mindre. Hun synes også det er mindre melk i dette brystet nå. Hun har hatt svingende temperatur de siste fire dagene. Ved undersøkelse finner du sterkt lokalisert rødhet og hevelse, spent, bukende og glinsen.de hud. Ved palpasjon er det ømt og det er Ruktuasjon i nedre laterale kvadrant på ven.stre bryst. Temperaturen er på 38,8 og CRP i 30. Du tror at Beate har en abscess og sender henne til sykehuset. Der blir det gjort ultra.lydveiledet punksjon av abscessen med inn.leggelse av pigtailkateter og skylling. Hun blir satt på Diclocil tab! l g x 4 og får hjelp til å korrigere babyens sugetak. Det diagnostise.res kort tungebånd hos gutten og tungebån.det klippes. Sugetaket blir riktig og sårene på Beates brystknopper gror. Abscess utvikles gradvis og over lengre tid ved utilstrekkelig eller forsinket behandling av en bakteriell mastitt. Behandling av mas.titt med fenoksymetylpenicillin vil ofte ikke ha effekt på grunn av resistens. Unilateral lo.kalisert rødhet, spendt, bukende og glinsende eller lett Rassende hud er vanlig. Det er lokal Behandling • Hyppig brysttømming minst hver 2. time og et par ganger om natten til brystet er mykt • Viktig at barnet fortsetter å die • Variere ammestillinger for bedre tømming • Håndmelke/pumpe ut litt før barnet drikker for å gi barnet bedre sugetak på brystet • Vurdere Syntocinon nesespray hvis vanskelig utdriving • Massere forsiktig mot brystknoppen mens melken renner • Mor skal hvile mye, varm dusj, varme. pakke • Diclocil/Ekvacillin 500 mg x 4 -vanligste agens er betalaktamaseproduserende gule stafylokokker. Vurdere dobling av dosen de første dagene ved alvorlig infeksjon. • Ved penicillinallergi: Erytromycin 500 mg x 2, Erytromycin ES 500mg x 4 eller Dalacin 300 mg x 2 Varighet 10-14 dager • Barnet skal ha morsmelken, amming er trygt under denne antibiotikabehandlingen smerte som er sterk i tidlig stadium og det ut.vikles etterhvert et Ruktuerende område med noe redusert smerte. Temperaturen kan vari.ere, den kan svinge eller gå ned etter at ab.scessen har organisert seg. Pasienten føler seg ofte syk, men kan også få en bedring av all.menntilstanden. Ved dyp abscess kan funne.ne være beskjedne og ultralyd er en viktig undersøkelse for å avklare tilstanden. Hvis man ikke finner abscess ved første undersø.kelse bør man gjenta ultralydundersøkelsen etter en til to dager hvis det ikke er bedring og klinisk mistanke om abscess. Diagnostikk og etiologi Mastitt diagnostiseres på bakgrunn av kvin.nens sykehistorie, symptomer og funn. CRP kan være høy ved både inRammatorisk og bak.teriell mastitt, men har sin plass i diagnostik.ken sammen med kliniske funn. CRP kan gi en indikasjon på alvorlig infeksjon og man kan bruke CRP til å følge behandlingen og syk.domsforløpet. Ved mistanke om bakteriell mastitt, og ved sår og sprekker på brystknop.pene skal man ta melkeprøve til bakteriologisk undersøkelse og bakterieprøve fra brystknop.pen. Gule stafylokokker er den vanligste bak.terien ved bakteriell mastitt (4-7). En norsk studie (5) fant at 70 prosent av disse var betalak.tamaseproduserencle. Koagulasenegative stafy.lokokker er også forholdsvis vanlig ved bakte.riell mastitt. Streptokokker og E coli fore.kommer sjeldnere. Ved mistanke om sopp.infeksjon kan man også ta melkeprøve og sår/ hudprøve for dyrkning. Oppgi på remissen at det skal dyrkes på sopp og at det skal dyrkes lenge. For å utelukke abscess må ultralyd utføres. Behandling Behandling med antibiotika bør ikke startes før anamnese og undersøkelse er gjennom.gått. Det vil ofte være vanskelig å skille in.Rammatorisk og bakteriell mastitt klinisk. Hvis ikke kvinnen har svært redusert al.menntilstand og høy feber eller uttalte lokale infeksjonstegn startes behandling med effek.tiv brystutømming først. Brystet bør tømmes grundig hver annen time om dagen og et par ganger i løpet av natten. Det vil vanligvis ha god effekt i løpet av et døgn og gjøre at man ikke trenger å igangsette antibiotikabehand.ling. Uten hyppig uttømming vil inRammato.risk mastitt ofte progrediere til infektiøs mas.titt (4). Ammingen bør fortsette ved mastitt som en viktig del av behandlingen. Man bør ikke råde en ammende kvinne med mastitt til å slutte å amme cia plutselig avvenning kan øke risikoen for å utvikle brystabscess. Ut.tømming vil ofte gi god smertelindring, men kvinnen kan ha behov for smertebehandling ved siden av dette. Paracetamol og ibuprofen behandler smertene og ibuprofen har også antiinRammatorisk effekt som er gunstig ved behandling av denne tilstanden. Varme, for eksempel varm dusj, gir lindring og hjelper utdrivningen av melken. Når utdrivingen er dårlig kan oksytocin (Syntocinon nesespray) hjelpe rømmingen av brystet hvis egenpro.duksjonen ved bryststimulering ikke er til.strekkelig. Variasjon av ammestillinger og håndmelking før tillegging av barnet kan hjelpe uttømming av forskjellige deler av brystet og gjøre at barnet får bedre sugetak. Ammeproblemer er ofte bakenforliggende år.sak til mastitt. Kvinnen må få oppfølging ved helsestasjon eller amme/barselpoliklinikk. Vei.ledning og hjelp med ammingen er viktig for behandlingen og får å unngå residiv. Antibakteriell behandling av bakteriell mastitt Antibiotikabehandling er incliserr ved man.glende effekt av ett døgns effektiv brysrut.tømming. Ved sterkt redusert almenntilstand, høy feber og kliniske funn forenelig med bak.teriell mastitt bør man vuclere å gi antibiotika ved første konsultasjon og samtidig starte effektiv, hyppig, brysttømming. Antibiotika.behandlingen bør startes med et penicilinase.resistent penicillin (dikloksacillin eller kloksa.cillin) eks. Diclocil 500 mg x 4. Dosen kan dobles ved alvorlig infeksjon og reduseres igjen ved klinisk bedring. Ved penicillinaller.gi anbefales erytromycin enterokapsler 500 mg x 2, eller erytromycin ES 500 mg x 4, eller clindamycin eks. Dalacin 300 mg x 4. Behand.lingen bør vare i 10-14 dager. Man bør være oppmerksom på dårlig compliance som kan være årsak til residiv (8). I noen tilfeller ka det være aktuelt å bytte antibiotika etter at res.sistensbestemmelse foreligger. Barnet skal fortsette å ammes. Overgang til morsmelk av de antibiotika som anbefales ved bakteriell mastitt er minimal og amming er trygt (3). Abscessbehandling Ultralydveiledet punksjon og innleggelse av pigtailkateter for drenasje og skylling tas i økende grad i bruk som erstatning for kirur.gisk drenasje. Ved Rere sykehus gjøres dette poliklinisk. Dyrkningsprøve må tas. Videre bør elet gjøres hyppige kontroller med ultra.lyd og vurderes innleggelse av kvinnen sammen med barnet hvis hun er medtatt. Antibiotikabehandling er oftest inclisert som beskrevet over. Barnet kan fortsette å amme med unntak av hvis abscessen skulle tømme seg i melkegangene. Amming bør da utsettes noen dager etter antibiotikabehandling er startet og melkens utseende er normalisert. UTPOSTEN 6 • 2011 Noen ganger kan abscessens lokalisasjon og smerter hos kvinnen gjøre amming vanskelig. Amming bør da fortsette på det friske brystet og det syke brystet må tømmes med pumping eller håndmelking. Candida infeksjon Guro er annengangs fødende. Hun fødte en jente for to måneder siden. Fødselen forløp normalt og ammestart var uproblematisk. Hun var plaget med vaginal candicliasis un.der svangerskapet og babyen har trøske i munnen. For ca to uker siden fikk hun plager med kløe og svie på brystknoppene. Før dette hadde hun sovet med ammebh og fuktige ammeinnlegg hele natten. Hun oppsøker deg med små hudforandringer på brystknoppene i form av lett rødhet og flassing og små sprek. F ., .r i huden. Du forskriver Daktar krem og Mycostatin mikstur til babyen og sender inn melkeprøve og penselprøve for dyrkning av bakterier og sopp. Etter en uke oppsøker hun deg igjen og forteller om sterke smerter i brystknoppen og innover i brystet under am.ming og etterpå. Dyrkningssvaret er negativt. Du tror at dette kan være cand ida albicans in.feksjon, intraclucta!t, og starter behandling med Fluconazol kapsler 200 mg som første dose og deretter roo mg daglig i 14 dager og kontinuerer Mycostatin mikstur til barnet. Denne behandlingen hjelper Guro og hun am.mer datteren til hun er 14 måneder gammel. Cand ida albicans kan infisere brystet i for.bindelse med at barnet har trøske eller etter at kvinnen har vært behandlet med antibiotika (9, I0). Cand ida er vanskelig å dyrke og på.vises sjelden fra sår eller melkeprøver. Symp.tomene er oftest bilaterale med skinnende (>lar rødme på huden eller lett avskalling og '-.-her moderat rødhet. Det kan starte som kløe og svie i huden og progredierer til sterke brennende smerter som stråler dypt innover i brystet under og etter ammingen. Mor og barn skal behandles samtidig. Man starter med lokal behandling av mor med mikonazol eks. Daktar eller clotrimazol eks. Canesten. Kremen appliseres åtte ganger daglig etter amming. Behandling i minimum 14 dager eller til en uke etter symptomfrihet. Barnet behandles med nystatinmikstur eks. Mycosta.tin I ml i barnets munn fire ganger daglig. Ved soppinfeksjon og eksematøse hudforand.ringer på brystet kan man behandle lokalt med Daktacort krem. Ved residiverende sop.pinfeksjon eller manglende effekt av lokalbe.handling går man over til systemisk behand.ling med Auconazol kapsler 200 mg første dag og deretter 100 mg daglig i 14 dager. For noen pasienter kreves høyere dose og lengre be.handling. Flukonazol er godkjent for bruk hos ammende (11, 12). Barnet skal samtidig behandles med nystatin mikstur. Tøye hånd.hygiene og engangs ammeinnlegg samt hyp.pig skift av sengetøy og håndklær med vask på minst 60 grader er viktig. Utpumpet melk fra denne perioden skal ikke fryses ned og gis til barnet senere cia frysing ikke dreper sopp. Smerter i brystet-bakterie.infeksjon uten klinisk mastitt Smerter i brystet som kan ligne på smertene ved soppinfeksjon, stikkende sviende smerter innover i brystet, kan skyldes bakterier. En bør ved slike smertetilfeller ta dyrkningsprø.ve fra melk og hud. Ved oppvekst av patogen bakterie skal kvinnen behandles med antibio.tika som ved klinisk bakteriell mastitt. Henvisning og kontroll av pasient med mastitt/abcess/tumor Pasient som er sterkt allment påvirket, med høy feber og klinisk bakteriell mastitt skal vurderes innlagt i sykehus sammen med bar.net. Ved mistanke om abscess skal kvinnen henvises til ultralyd undersøkelse og drenasje ved abscessfunn. Det er viktig å kontrollere pasienten videre i forløpet. Ved tumor eller ressistenser som ikke forsvinner og ikke blir mykere etter brysttømming skal man henvise pasienten til trippeldiagnostikk. Takk til mine kolleger ved NKA for bidrag til artikkelen. MASTITT ILLUSTRASJONSfOTO: COLOURBOX REFERANSER I. Holmsen ST, Løland BF, Bærug A, Nylander G. Helseeffekter av amming-en myte/ Utposten nr 5. 2. Løland BF, Bærug A, Nylander G. Morsmelk, im.munrespons og helseeffekter. Tidsskr Nor Læge.foren 18, 2007; 127: 2395-8. 3. Nordeng H, Tufte E, Nylandcr G. Behandling av mastitt i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lægeforen 21, 2003; 123: 3027-30. 4. Thomsen AC, Espersen T, Maigaard S. Course and treatment of milk stasis, noninfectious inAammati.on of the breast, and infectious mastitis in nursing women. Am J Obstet Gynecol 1984; 149: 492-5. 5. Aabø Ø, Matheson I, Aursnes I, Horgen M, La.gerløv P, Melby K. Mastitt i allmennpraksis. Er bakteriologisk undersøkelse nyttig/ Tidsskr Nor Lægeforen 1990; 110: 2075-7. 6. Matheson [, Aursnes I, Horgen M, Aabo 0, Melby K. Bacteriological findings and clinical symptoms in relation to clinical outcome in puerperal masti.tis. Acta Obstet Gynecol Scand 1988; 67: 723-6. 7. Amir LH, Harris H, Andriske L. An audit of mastitis in the emergency department. J Hum Lact 1999; 15: 221-4. 8. Kinlay JR, O'Connell DL, Kinlay S. lncidence of mastitis in breastfeeding women during the six months after delivery: a prospective cohort study. Med J Aust 1998; I 69: 3 I 0-2. 9. Lawrence RA. Breastfceding -a guide for the medical profession. 7. utg. St. Louis: Mosby, 201 1. I 0. Riordan J, Wambach K. Breastfeeding and human lactation. 4. utg. Jones & Bartlett, 2010. 11. Hale TW. Medications and mothers' milk. 14. utg. Amarillo, TX: Pharmasoft, 2010 12. American Academy of Pediatrics. Committee on Drugs. The transfer of drugs and other chemicals into human milk. Pediatrics 1994; 93: 137-50. soholm@ous-hf.no UTPOSTEN 6 • 201 1