Leserbrev: For få friskmeldte.

Leserbrev: For få friskmeldte. il LESERBREV For få friskmeldte AV JØRGEN SORTLAND, allmennlege i Ørsta Varme hender Jeg har jobbet i over 20 år som allmennlege. Startet med kaldt hode og et varmt hjerte. Jobben besto i å snakke med og undersøke pasienter, forsøke å stille diagnose, starte be.handling eller sette inn andre tiltak. Hensikten var å gi pa.sienten et bedre LIV. Dersom denne prosessen var vellyk.ket, fikk en som «sideeffekt» at pasienten fikk bedre evne til å skaffe seg jobb eller stå i jobb. Kalde tøtter Nå har jeg endt opp i en arbeidshverdag som preges av et varmt hode og kalde føtter! Hva holder jeg på med? Hver dag må jeg stjele tid for å snakke med og undersøke pasientene mine. Jeg må stjele tid fra oppgaver som myndighetene synes er viktigere, så som dokumentasjon, søknadsskjema, reise.rek visisjon, attester ... og fra den tiden det tar å holde seg opp.datert på stadig nye ordninger og stadige endringer av reglene. Jeg har mindre og mindre tid til pasienten sitt egentlige problem eller sykdom, og dermed også mindre mulighet til å hjelpe ham til et bedre LIV. Diagnose I all fornuftig behandling er det et viktig prinsipp å stille diagnose først for deretter å sette inn virksomme behand.lingstiltak. Har vi satt dette prinsippet til side når vi ser på den såkalte sykemeldingsepidemien? Har sykemeldings.frekvensen egentlig økt? Hva er i tilfelle årsakene? Vi kan ikke forvente effektive tiltak uten å vite noe om dette. Når avtalen om inkluderende arbeidsliv ikke har gitt forventet resultat, må det skyldes at tiltakene ikke treffer det egent.lige problemet. Det er likevel mulig at statsministeren nå er i ferd med å stille diagnosen. Han har invitert til nasjonal tankesmie, mitt innlegg kan sees i den sammenheng. Jeg oppfordrer alle som mener noe om dette til å bidra, de sy.kemeldte, allmennleger, NAV-ansatte, i alle fall de få som fremdeles jobber direkte med sykemeldte. Uføretrygd Det viktigste for Norge AS må være at Aest mulig bidrar til verdiskapning. Det store problemet behøver derfor ikke være de som for kortere eller lengre tid er sykemeldt, men heller alle de som aldri kommer inn i arbeidslivet eller de som har vært der, men ga opp og falt ut i trygd eller sosial stønad. Etter mitt syn er det alt for mange 100 prosent uføre.trygdede i Norge. Det er et stort problem, ikke minst for de uføretrygdede selv. Mange av disse hadde klart, og også ønsket, å stå i en liten tilpasset jobb der de følte seg verdsatt og nyttige. Men vårt arbeidsliv kjøper ikke «råtne epler». Arbeidstakere skal være energiske, Aeksible, de skal like ut.fordringer og sette jobben foran barna og familien. De skal gå på jobb selv når de er syke, de skal heller ikke bli gravide. De Aeste av oss klarer ikke å leve opp til disse idealene. Vi er biologiske/psykologiske vesener der trygghet og forutsigbar.het er viktige forutsetninger for god helse og et godt liv. Vi tåler belastninger og takler kriser helt ulikt. Vi er formet av arv, opplevelser, oppvekst, tidligere traumer -kort sagt: levd liv. Som leger kan vi mye om dette. Vi må ta tiden til.bake og bruke den på dette feltet. Vi må også få hjelperne fra NAV tilbake, disse som jobbet aktivt med de sykemeldte. Leke butikk «Råtne epler». Respektløst, fryktelig uttrykk? Jeg jobber med langtidssykemeldte hver uke. Det er ofte imponerende at de klarer seg så godt som de gjør. De har ofte sammen.satte problemer, angst, depresjon, personlighetsforstyrrel.ser, psykososiale problemer. Diagnosen de får på papiret er kanskje bare den mest aksepterte og målbare årsaken. Det.te fører imidlertid til at NAV-møtene og tilpasningene som blir gjort på arbeidplassen bare blir å «leke butikk». Tiltak Tiltakene som må til har altså ikke først og fremst til hen.sikt å få ned sykemeldingsprosenten. Den kan gjerne gå opp. Målet er at Aere produktive timer kommer ut av det norske folk totalt: 1. Det må bli lettere og mindre stigmatiserende for kro.nisk syke å gå sykemeldt når de trenger det. Det er en selvmotsigelse å forvente lavere sykemeldingsprosent med Aere kronisk syke i jobb. 2. Det må bli mindre belastende, administrativt og økono.misk, å ha kronisk syke ansatt. Det er noe ulogisk, urett.ferdig og tilfeldig i at arbeidsgivere skal ha belastningen når en arbeidstaker blir syk. Vi må ikke øke denne urett.ferdigheten, det vil igjen bare øke tendensen til at syke siles ut ved ansettelse, eller at syke sies opp. 3. NAV-systemet må få tilbake/øke antallet saksbehandle.re som jobber sammen med pasient og behandlende lege. Vi må komme raskt på banen når det er hensikts.messig, og ha is i magen når det er hensiktsmessig. I dag UTPOSTEN NR . 2 • 2010 LESERBREV blir prosessen styrt fra sentralt hold, styrt av tidsfrister og blir derfor ofte meningsløs. Prosessen med å komme tilbake på jobb kan ikke bare overlates til et spill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiveren kan ikke noe, og kan heller ikke forventes å kunne noe, om syk.dom og sykemelding. Sykemeldte kan i de fleste tilfeller ikke «forhandle» for seg selv. 4. Ansettelse av mennesker med kronisk funksjonssvikt, psykisk utviklingshemmede og kronisk psykisk syke må belønnes. Arbeidsgivere som ansetter disse må legge til rette for aktivitet og betale vanlig lønn, så får de re.fundert ytelsen tilsvarende funksjonssvikten. Tenk om det ble «kamp» om disse pasientene. Og tenk hva det ville bety for menneskeverd og livskvalitet -og sparte utgifter for samfunnet. 5. Arbeidsgivere må tilpasse og tilrettelegge, selvsagt må de ., det. Men i dag er arbeidslivet i mange bransjer så rasjona. \ lisert at den beste tilretteleggingen ville være å tilsette flere hender og hoder. En blir syk av å gå lenge i en jobb der en føler at en ikke strekker til. En pleier i eldreomsorgen som aldri har tid til å sette seg ned ved sengen til den gam.le, heller ikke til den døende, fordi de målbare oppgavene som mat, vask og medisinering tar all tid. 6. Legg økonomisk og praktisk tilrette for barnefamilier. Hvordan kan en forvente at foreldre som ikke har tid til å gi barna sine frokost, kan ha mulighet til å dekke disse barnas enda viktigere behov? Hvordan har disse forel.drene det? De blir faktisk syke. Hvordan kan en for.vente at barn og ungdom som har opplevd «å gå i veien» hele sin oppvekst, plutselig blir livsviktige for det norske samfunnet? Er de borte fra jobb en periode stopper visstnok landet opp. 7. Kanskje en må innføre karensdag og i tillegg redusere sy.kepengene med noen få prosent (5 ?) fra første dag. Karens.dag vil ramme unnasluntrerne, meg og deg, som er friske og som tyr til en mandag eller «tredagers» i ny og ne. Kan.skje er det det som gjør det uspiselig ? Vi må kunne ha ordninger som skåner de kronisk syke fra karensdag. Til slutt Jeg tror årsakene til sykemeldingsepidemien er dyptgri.pende og komplekse. Latsabbene, finnes de? Selvsagt fin.nes de, men jeg ser ikke mange av dem på mitt kontor. Jeg tror og mener at de fleste ønsker å jobbe, i hvert fall de som har fått prøve seg. Det å gå ut i uføretrygd er for de fleste et stort tap og oftest siste utvei. Livene våre er blitt så kompli.serte, yrkeslivet kravstort, dog på en annen og mer subtil måte enn før. Samfunnet vårt har dessverre mange alvorli.ge sykdomstegn. Psykiske lidelser øker og mange faller utenfor. Sykemeldingsepidemien kan ikke stoppes uten at en tar tak i hele dette. EBM-begrepets far til forskningskurs ifj"æra Gordon Guyatt, mannen som lanserte Evidence Based Medicine-begrepet og en av ti sterke finalister til BMJ Lifetime Awards, er engasjert og aktivt til stede som tutor ved årlige workshops om kunnskapshåndtering i fjæresteinene på Holmsbu. Gordon Guyatt er en ledende internasjonal kapasitet innen kunnskapsbasert medisin, opplyser Signe Flottorp, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenes.ten, som arrangerer det tverrfaglige kurset Forskning ved fiæra. Ettertraktet foreleser Guyatt, som lanserte EBM-begrepet i 1992, er en etter.traktet foreleser som har deltatt på EBM-workshops over hele kloden. Mangeårig innsats for å øke kunnskaps.grunnlaget i klinisk medisin, har plassert ham som en av ti finalister til BMJ Lifetime Awards, en pris som gis for unik og vesentlig innsats for en bedre helsetjeneste. Han er en briljant underviser og inspirator, og en klar.tenkende metodolog. Derfor er det flott for oss at Gor.don velger å komme tilbake til våre årlige nordiske workshops, fortsetter Flottorp. Guyatt er professor i klinisk epidemiologi og biosta.tistikk ved McMaster University i Hamilton, Ontario. Han er spesialist i generell indremedisin, og arbeider både som forsker og som kliniker. Fra forskning til praksis Ultimo mai arrangeres Forskning ved fjæra for ellevte år på rad. Gordon Guyatt har prioritert deltagelse på dette nordiske ukelange kurset nesten hvert år. Kurset foku.serer på hvordan man kan bruke forskning i praksis, og har tilbud både til nybegynnere og til de som er mer øvet i kunnskapsbasert praksis. Målet er at deltagerne skal lære å formulere gode spørs.mål, finne relevant forskningsbasert kunnskap som kan besvare spørsmålene, kritisk vurdere kunnskapen og bruke kunnskapen til å ta velinformerte beslutninger i klinisk praksis, opplyser Signe Flottorp. For mer informasjon, gå til www.kunnskapssenteret.no/ Kurs+og+konferanser/6546.cms Ingrid Høie, 1asjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten UTPOSTEN NR . 2 • 2010