Utpostens dobbelttime: Intervju med Frode Forland.

Utpostens dobbelttime: Intervju med Frode Forland.  I ke ovenfra og ned ... c 0r\and Cl"ode r ANos-roRP f \ N \-\c.LEN BR \N1t.R\/ lll t.' . Frode Forland er tidligere Utposten redak.tør. Det er den første tittelen som må nev.nes! Som en god nummer to kommer divisjonsdirektør i Divisjon for primær.helsetjenester i Sosial-og helsedirektora.tet. Sjefen til Frode ble kåret til Helse Norges mektigste mann for en stund siden i Dagens Medisin. Utposten har fått dobbeltime nær maktens høyeste tind. Frode er en skarping som har verbale gaver, så vel muntlig som skriftlig. Og han vet å skille saklige saksfremlegg og fri diktning. Er det mange som forventer slike mailsvar fra en hardbarka byråkrat ... : Her har du nokre av tankane mine som respons på dine - festa til tastaturet for å bli mindre flyktige. Vi skapar jo på eit vis litt av verda ved orda. Byråkratar skriv ord til endring. Allmennlegar snakkar ord til lindring, lækjedom, forståing og trøyst. Alle har vi ansvar for at den andre sin dag blir god. Vi møttes litt tilfeldig i sommer på festival i Seljord. Mellom et sirkustelt, et diskotek og en cafe fikk vi delt noen fag.tanker. Korsveifestivalen samler hvert annet år kristne til åndelig, mental, sosial og praktisk dugnad. Frode Forland og en profesjonell kokk har i det siste tatt ansvaret for ma.ten der. De sørger for at det er økologiske, kortreiste og smakfulle råvarer med tilhørende overkommelige opp.skrifter, klare for et par tusen mennesker og deres utekjøk.ken. Ingen sløsing, ingen tilfeldigheter, i tillegg god, delta.gende veiledning når en dugnadsdame løper litt stresset rundt på lørdagskvelden, og grillfesten er skummelt nær. Faktisk fikk vi se kvalitetsstrategi-idealene i praksis der og da; ikke ovenfra og ned, men med. Derfra vokste ønsket om å presentere Frode Forland litt nærmere, og hvordan han tenker der i sin høyt plasserte direktørstol.eYrkestittelen, den andre, skal man ikke bruke i utrengsmål. Da blir man hysjet på, og litt pompøst og militært er det jo å snakke om divisjoner ... Men du er faktisk divisjonsdirektør i Divisjon for primærhelse.tjenester i Sosial-og helsedirektoratet (SHdir). Kan du forklare Leserne Litt om hva ditt ansvarsområde er og med hvilken bak.grunn og kompetanse du sitter i denne stillingen? SHdir har organisert sine ca. 500 byråkra tar i sju ulike divi.sjonar; primærhelse, spesialisthelse, sosiale tenester, psykisk helse og rus, folkehelse og levekår, helseøkonomi og fnan. isiering og administrasjon. Kvar divisjon er så delt opp i f1eire lagleg store avdelingar med ca 15-20 tilsette i kvar. I primærdivisjonen har vi fem avdelingar med følgjande UTPOSTEN NR.5 • 2007 UTPOSTENS DOBBELTTIME ansvarsområde: kommunale helsetenester, omsorg og tann.helse, statistikk, helse-og sosialpersonell og beredskap. Dei tre sistnemnde har ansvar for heile helse-og sosialtenesta på sine spesialområde. Direktoratet har så tre hovudoppgåver. Det er å tolke lover og forskrifter for helse-og sosialområdet, å vere nasjonalt fagleg myndighetsorgan og å gjennomføre den statlege helse-og sosialpolitikken. Mi oppgåve er såleis å leie utvik.ling og drift av lesse oppgåvene knytta til primærhelsedivi.sjonen sitt ansvarsområde. Kortversjonen er at eg har ansvar for lovtolking, utvikling -og gjennomføring av statens politikk i forhold til primær.helsetenesta. Min bakgrunn er ca. ro år som kommunelege i Vest- Telemark, med spesialitet i allmenn-og samfunnsmedisin. Vidare har eg jobba tre år i Afrika, vore fylkeslege i Tele- mark og spesiallege, fagsjef og avdelingsdirektør i Helsetil. synet før eg byrja i Sosial-og helsedirektoratet, då det blei oppretta i 2002. Dei fyrste åra her var eg leiar for avdeling for retningslinjer, prioritering og kvalitet og hadde då bl.a. oppgåver knytt til utvikling av vår kvalitetsstrategi, kvali.tetsindikatorar og system og metodar for utvikling og im.plementering av gode kunnskapsbaserte retningslinjer. Eg har alltid tenkt at min legitimitet for å vere by råkrat er avhengig av at eg kjenner tenestene ute godt. Difor har eg køyrt legevakt og vore ute i praksis igjen som fastlege i Oslo eit halvår for nokre år tilbake. Det er alltid ein fare for at ein misser bakkekontakten når ein oppheld seg for lenge i eit høghus i Oslo. I tillegg har eg har prøvd å skaffe meg erfaringsbasert kunnskap om korleis helsetenesta fungerer på ulike nivå både nasjonalt og internasjonalt. Dette hjelper meg til å for.stå, sjå heilskap og samanheng og vonleg også å kunne fatte kloke avgjerer når det trengst. Ved å vere i den sentrale hel.seforvaltninga over tid, lærereein og korleis ting fungerer i samspelet mellom storting og departement, andre direkto.rat og fagmiljø, interesse-og brukarorganisasjonar. Det er og viktig å forstå dette spelet for å kunne vere ein god byrå.krat. Mange tenker på forebyggende medisin når de tenker på direk.toratets arbeid: Kampanjer og brev i posten om røykefi'ie dager og grønne resepter. Det kan fort bli et direktorat som kollegene oppfatter som fjernt og et byråkrnti som pålegger og pålegger til. tak, og ting som kanskje kan oppleves som uviktige. Tilliten og respekten som dere trenger må gå begge veier. Dere må ha tillit til allmennlegene også. Tett kontakt blir nødvendig. Direktoratet har stor tillit til det faglege arbeidet som nor- ske allmennlegar gjer. Arbeidsmengda er stor for mange, og vanskelege avgjerder må ofte takast under svært krev- UTPOSTEN NR.5 • 2007 jande forhold som tidspress, manglande diagnostisk utred. ning eller kollegial støtte. Men vi har eit etter-og vidareut. danningssystem som fu.ger bra og som eg meiner gjev godt høve til læring, utvikling av kompetanse og refleksjon over praksis. Det er og viktig for oss at både allmennlegar og samfunns.medisinarar og andre yrkesgrupper i helse-og sosialtenest.sta har tillit til oss i Sosial-og helsedirektoratet. Vi er opptatt av helsefremjande og sjukdomsførebyggande arbeid. Eg synest det er viktig å utnytte konsultasjonane, både hos allmennlege og på helsestasjon og i skuleheisete.neste til førebyggande tiltak. SHdir har som nemnt også ein eigen di visjon for folkehelse og levekår. På dette området er vi både eit fagleg nasjonalt spisskompetansemiljø og svært aktive i rolla som gjennomførar av statleg politikk -vi har eigne avdelingar som bl.a. driv med kampanjar retta mot folk flest og mot helsepersonell innanefor områda ernæring, fysisk aktivitet og røyk. Som kjent er det mykje å spare både i form av sjukdom, plager og pengar dersom ein lever sunt. Dette er nok helsetenesta sitt mest forsømte felt, og det er viktig med ein kraftig pådrivar for politiske og befolk.ningsmessige tiltak på nasjonalt nivå. Forsking viser og at god rådgjeving og rettleiing frå den einskilde allmennlege til hennar pasientar har stor effekt i forhold til å hjelpe folk til sunne livsval vedrørande t.d. alkohol, røyk og kosthald. Det er alltid ein fare når ein sit i ein travel allmennpraksis at ein fokuserer for mykje på behandling og for lite på rett.leiing i forhold til førebyggande tiltak. Det er ein kraftig gradient i forhold til fordeling av sjuk. dom og helse i det norske folk. Som kjent er denne invers i høve til fordeling av kunnskap, pengar og utdanning. Det er helsetenesta si oppgåve å målrette tiltak mot dei som treng det mest, og å søkje å utjamne dette klasseskiljet. All- mennlegane har ei viktig rolle i dette arbeidet. Når dei kla. il UTPOSTENS DOBBELTTIME gar over at bøtta er full, bør dei sjekke at dei har rett innhald i bøtta. Vi arbeider for dette på nasjonalt nivå, bl.a., gjennom målretta kampanjar for bl.a. røykeslutt og alkokutt. Men eg er samd med Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin i at det er for få allmennlegar til å ta unna alt som vil oppi bøtta. Difor vil vi arbeide for å få på plass fleire stillingar innanfor allmennmedisin i åra fram.over. Det er og viktig i denne samanheng at kommunale samfunnsmedisinarar ser si oppgåve i å hjelpe kommunen til å prioritere meir tid til offentleg allmennmedisinsk arbeid. Føler du at dere har god kontakt med allmennlegene og hører på dem vedrørende hva som bør prioriteres? Hvordan jobber dere event. foi· å være der? Og hva kan kolleger som har et engasje.ment, gjøre for å komme i dialog? For å få god kontakt med allmennlegane, prøver vi å delta på viktige faglege møter og arenaer som Primærmedisinsk uke, Nidaroskongressen og internasjonale faglege møter. Vi løyver midlar til ei rekkje gode utviklingsprosjekt og deltar i styret for mellom anna Senter for legevaktsmedisin i Bergen, Nasjonalt senter for distriktsmedisin i Tromsø og oppbygging av allmennmedisinsk forsking og spesialistut.danning. Viktigast er kanskje at vi inkluderer allmennlegar og sam.funnsmedisinarar som er i praksis, i alt vårt faglege utred.ningsarbeid som er relevant for sektoren, t.d. arbeid med faglege retningslinjer, utredning av turnusordning, all.mennlegane si rolle i høve til psykisk helsearbeid mm. Den veit best kor skoen trykker som har den på. Sjølv om det er mange i min divisjon med lang fartstid frå allmenn-og samfunnsmedisin, er vår policy alltid å ha med representan.tar frå fagmiljøa og brukarorganisasjonane når vi gjer ut.redningsarbeid. Allmennlegar som er engasjerte og ønskjer å bidra, kan berre melde seg til meg (frf@shdir.no) eller avdelingsdirek.tør for kommunehelseavdelinga Jon Hilmar Iversen (jhi@shdir.no). Når vi oppnemner formelle representantar til arbeidsgrupper, går vi vanlegvis gjennom legefor.eningen og ber dei om forslag til gode representantar, og det får vi. Du var for fem år siden i Utposten svært tydelig på at du så svakheter i fastlegeordningens finansieringssystem. StykkPris versus fastlønn ble problematisert. Hvordan ser du dette i dag, nå når ordningen er blitt seks år gammel? Ja, eg skreiv ein artikkel om dette i Utposten med bakgrunn i ei samanlikning av eigen praksis etter å ha arbeidd både med stykkpris og fastlønn, og med bakgrunn i ein systematisk kunnskapsoversikt i Cochrane, som eg hadde i gjort. (ref. artikkel: Frode Forland: Uposten nr ?fS-2002. Det kostar å drive krambu). I den artikkelen postulerte eg følgjande hypotesar: Slik eg ser det, stimulerer dagens ordning (fastlegeord.ninga) til: • Overforbruk av takstgenererande prosedyrer og undersø.kingar • Overforbruk av unyttige trygdeerklæringar • Overforbruk av legekonsultasjonar, både som øyeblikke.leg hjelp og kontrollar • Overforbruk av legetenester for pasientar med frikort og barn • Overforbruk av dyre og dels unyttige undersøkingar i andre linje • Manglande utnytting av samhandlingspotensialet mellom fastlege og helsestasjon • Manglande utnytting av samhandlingspotensialet mellom fastlege og den kommunale pleie-og omsorgstenesta • Manglande utnytting av samhandlingspotensialet mellom fastlege og sjukehus Eg har fått mykje motbør for det eg skreiv her. Det er mange som er svært godt nøgde med fastlegeordninga, ut frå ulike motiv. Det er få eller ingen som kritiserer ord.nmga: • Allmennlegane og Legeforeningen er godt nøgde med inntektsutviklinga som har vore i fastlegeordninga. Ordninga forsterka legerolla som privat næringsverk.semd med sjølvstendig ansvar for fagleg utvikling og drift. • Dei fleste kommunar har fått ei meir stabil legedekning for kurativ allmennpraksis, (det er bra), og ordninga har vore relativt billeg for kommunen når ein ikkje utnyttar legeressursar til offentleg allmennmedisinsk legearbeid. UTPOSTEN NR.5 • 2007 UTPOSTE S DOBBELTTIME • Gode takstar på trygdeerklæringar og automatisering av oppgjerdsordningar mot trygda, har letta samarbeid, (og tatt fokus bort frå kostnader på samfunnsnivå). • Departementet har oppnådd eit viktig politisk formål med å få stabilisert legedekninga og få ei god kurativ all.mennpraksis. • Dei fleste pasientane er og godt nøgde med at dei har fått fast lege og god service. Dei sterke interessepartane i forhold til fastlegeordninga er såleis samde om at ordninga er god. Likevel hevdar eg at ordninga ikkje er ein suksess i forhold til mange av dei svake gruppene og tenesteområda som fastlegeordninga skulle dekke. Kommunane har ikkje prioritert å utnytte den avtalefesta tidsressursen som dei kan bruke på offentleg allmennmedisinsk arbeid inn mot legetenester i helsesta.sjon, skule, eldreomsorg og tenester retta mot rusmisbruka.rar og psykisk sjuke. Allmennlegen kan sjølv prioritere slike pasientgrupper i sitt arbeid, men både finansiering og orga.nisering av ein travel praksis legg hindringar i vegen for dette. Det har vore vanskeleg å få til god prioritering av sjukebesøk og akuttmedisinske oppgåver i dagens fast.legeordning. Over halvparten av legevaktene vert ikk je dekka av dei som burde kunne denne jobben best, allmenn.legane. Vi ser ei forgubbing av allmennlegane. Unge legar, og særleg kvinner med behov for avbrot pga. svangerskap og fødslar, kvier seg for å investere i eigen praksis med ansvar for drift av utstyr, bygningar og tilsette. Dei andre yr.kesgruppene i kommunal helse-og sosialteneste etter.lyser fastlegen som aktør i samhandling i forhold til pasien.tar med kroniske og samansette sjukdommar som krev be.hov for koordinert hjelpeinnsats. Vi har ikkje fått betre re.kruttering og stabilitet i legedekninga i fleire utkants. distrikt. Som du skjønar, eg står ved det meste av det eg skreiv for fem år sidan. No er eg i posisjon til å gjere noko med dette. Det burde vere slik at det er reint faglege argument som sty.rer praksis, men vi ser at økonomiske incentiv påverkar praksis. SHdir sin rapport om innsatsstyrt finansiering i sjukehus frå i sommar viser det same for spesialisthelsete.nesta. Organiseringa av tenestene gjev og utslag på praksis og prioritering. Primærhelsetenesta er i ein unik posisjon for å få til betre samhandling med helseforetaka om gode pasientforløp. Det er mykje bra med dagens fastlegeord.ning, men den er mogen for revisjon og vidareutvikling. I tillegg til dagens ordning, treng vi meir fleksible rekrutte.rings-og utdanningsstillingar på god fast lønn. Vi må få or.den på legevaktsfunksjonen. Kommunane må på banen og bør utnytte den timeressursen dei kan gjennom avtalever.ket. Kommunelegane bør etter mitt syn sjå si rolle som sam.lingspunkt for lokale samarbeidsutval for fastlegane, og drøfte prioritering og oppgåvefordeling mellom legane i høve til prioriterte pasientgrupper. Fylkeslegane kan ha ei viktig rolle som nettverksbyggar for kommunelegane og i rådgjeving knytta til samfunnsmedisinske oppgåver. Vi treng å styrke både allmenn-og samfunnsmedisin som bærebjelkane i norsk helsevesen, både fagleg og kapasitets.messig. Vi inviterer dei allmenn-og samfunnsmedisinske foreningane til å delta i vårt utredningsarbeid på dette om. rådet i desse dagar. Frode Forland >parer verken oss eller direktoratet for utfor.dringer. Han tror godt om både samfunnsmedisinen og all.mennmedisinen og han vil, han vil. Det blir spennende å se hva vi i lag får til. I følge kvalitetsstrategien til direktoratet skal både brukerne (pasientene) og utøverne ha svæ1't stor medvirkning. Ikke ovenfra og ned, men med. Viforventer oss egentlig den stra.tegien praktisert fra stolen med innflytelse, makt og muligheter. UTPOSTEN NR.5 • 2007