HelseOmsorg 21 – ny giv for kunnskap og innovasjon innen helse

HelseOmsorg21 -ny giv for kunnskap og innovasjon innen helse . TOM SUNDAR• utpostens redaksjon Et kunnskapssystem for bedre folkehelse er tittelen på hoved.dokumentet fra strategiprosessen Helseomsorg 21. Det tar til orde for å styrke, målrette og koordinere forskning, utvikling og innovasjon i Helse-Norge. Målet er å sikre en bærekraftig helse-og omsorgs. sektor i det 21. århundret. I juni ble dokumentet overlevert statsmi.nister Erna Solberg og helseminister Bent Høie av strategigruppens leder, professor John-Ame Røttingen fra Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Stra.tegien er tuftet på en bred tverrdisiplinær arbeidsprosess som ble initiert av Helse.og omsorgsdepartementet (HOD) tidlig i 2013. HOD formulerte følgende mandat*: «Å skape en målrettet, helhetlig og koordi.nert innsats for forskning, utvikling og inno.vasjon i helse-og omsorgsområdet -for å fremme en kunnskapsbasert folkehelsepoli.tikk og helse-og omsorgstjenester kjenneteg.net av høy kvalitet, pasientsikkerhet, bruker.medvirkning og effektivitet, i tillegg til ut.vikling av kunnskapsbasert næringsliv innen feltet og nasjonal økonomisk utvikling.» Fem hovedprioriteringer HOD har også gitt føringer om at strategi.en skal støtte opp under den internasjona.le kunnskapsutviklingen om helse og om.sorg samt bidra til å fremme et kunn.skapsbasert næringsliv innen feltet. Videre skal strategien ses i sammenheng med glo.bale helseutfordringer, være i tråd med prioriteringer i forskningsmeldingen og understøtte departementets sektoransvar for forskning samt myndighetenes og tje.nestenes behov for forsknings basert kunn.skap som grunnlag for politikkutforming og tjenesteyting. Som svar på departementets ambisiøse bestilling, understreker det r 50 sider lange dokumentet Helse0msorg21-Et kunnskaps.system for bedre folkehelse at helse-og om.sorgssektorens fremtidige utvikling beror på forskningsbasert verdiskaping samt ut.vikling av mer og målrettet kunnskap som så kan omsettes til kvalitet i helsetjene- * www.helseomsorg2r.no ''' UTPOSTEN 5 • 20141 sten. Strategien er ikke å betrakte som noe fasitsvar på helseutfordringene, men den formulerer en rekke tiltak som må konkre.tiseres ytterligere og følges opp med poli.tisk handlekraft. Dokumentet skisserer fem hovedpriori.teringer for Helse-Norge: • et kunnskapsløft for kommunene med solid finansiering, etablering av et nasjo.nalt register for kommunale helse-og omsorgstjenester og med en universi.tets-og høyskolesektor og ny insti.tuttsektor innrettet mot kommunenes behov • helse og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde med sektorspesifikke virkemidler og økt samhandling mel.lom offentlig og privat sektor • lettere tilgang til og økt utnyttelse av helsedata • et kunnskapsbasert helse-og omsorgs.system med økt vekt på brukermedvirk.ning og kompetanse og på å utvikle og dokumentere effekter av tiltak • sterkere satsing på internasjonalisering av forskning og økt deltakelse i konkur.ransen i EUs forskningssystem Gangen i arbeidet med H021 Norges forskningsråd har vært sekretariat for selve strategien -som utgjør ett av to hovedelementer i Helse0msorg21 (H021). En overordnet strategigruppe ledet av John.Arne Røttingen oppnevnte høsten 2013 fem bredt sammensatte arbeidsgrupper for føl.gende temaområder: næringsutvikling; forskningskvalitet og internasjonalisering, kunnskapssystemet; kommunesektoren; glo.bal helse. Hver arbeidsgruppe bestod av r 5.30 deltakere fra sykehus, universiteter, næ.ringsliv, kommuner, forvaltning og departe.menter. Gruppene baserte sitt arbeid og sine anbefalinger på egen ekspertise og dels på eksterne innspill og kommentarer fra insti.tusjoner, fagmiljøer og enkeltpersoner. Ved årsskiftet 2or3/r4 la arbeidsgruppene frem sine delrapporter -hver med selvstendig status -som så dannet en tematisk platt.form for strategidokumentet. Det andre hovedelementet i H021 har vært å etablere et permanent dialogforum -et toppledeiforum -som skal ha et oppføl.gingsansvar for strategiarbeidet. Topple.derforumet skal etablere dialog og nettverk mellom ulike aktører; bidra til samarbeid mellom de som finansierer og utfører fors.kning, utvikling og innovasjon; synliggjøre utfordringer og kunnskapsbehov i sekto.ren; bidra til kunnskapsspredning og im.plementering av forskningsresultater og innovasjoner i tjenestene; fremme bruker.medvirkning i forskning og innovasjon og sikre best mulig ressursutnyttelse. Kunnskapsløft for kommunene Jeg hadde gleden av å delta i arbeidsgrup.pen Kunnskapssystemet, der jeg som kom.munelege representerte kommunehelse.tjenesten. Gruppen ble ledet av forsknings.leder Guri Rørtveit ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og direktør Mag.ne Nylenna ved Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Selve begrepet kunnskaps.system henspiller på de mange strukture.ne og prosessene involvert i å identifisere kunnskapsbehov, innhente og anvende kunnskap, evaluere bruken av kunnskap og formidle den gjennom utdanning. Gruppearbeidet foregikk gjennom ide.dugnader på fellessamlingene for HO21 og via telefonmøter samt e-postutveksling. Tidlig i diskusjonen var det bred enighet i gruppen om å rette oppmerksomhet mot behovet for et kunnskapsløft innen kom.munesektoren, ettersom kommunene er viktige forvaltningsenheter med en instru.mentell rolle i folkehelsearbeidet. Dette per.spektivet har også preget de andre arbeids.gruppene i HO21. Samtlige delrapporter vektlegger således behovet for å styrke kom.petanse og forskning på kommuneplan -noe som også kommer klart til uttrykk i strategidokumentet. Tiltak som foreslås er å etablere regionale samarbeidsorganer mel.lom kommunehelsetjeneste og akademia, etablere en infrastruktur for forskning via et primærhelsetjenesteregister; skape fors.kningsnettverk samt utvikle forpliktende praksissystemer i kommunene for studen.ter innen relevante profesjonsutdanninger. Et forslag om å innføre en lovpålagt fors.kningsplikt ble lansert av vår arbeidsgrup.pe, men ble ikke videreført i hovedstrategi.en. Diskusjonen i gruppen, innpillene vi mottok og ikke minst prosessen frem mot en omforent rapport, gav meg mange aha.opplevelser knyttet til kompleksiteten i kunnskapssystemet og mulighetene for bedre utnyttelse av kunnskapsressurser. FIGUR. Kunnskapssystemet i helsetjenesten. Et kunnskapssystem i helsetjenesten omfatter en kjede som begynner med identifisering av kunnskapsbehov,fortsetter med innhenting og vurdering av eksisterende kunnskap og deretter anvendelse av den beste, tilgjengelige kunnskap. En evaluering av kunnskapsbruken ender ofte med en ny behovsbeskrivelse,kanskje avdekkes også kunnskapshull som må fylles ved hjelp av ny forskning. Hvilken betydning får H021-strategien? Selve prosessen har utvilsomt skapt nye arenaer og knutepunkter for samspill på tvers av sektor-, fag-og bransjegrenser. Fremfor alt fremhever strategien behovet for et helhetlig og koherent kunnskaps.system. En utfordring som alle arbeids.gruppene har pekt på, er den svake kob.lingen mellom kommunesektoren -som leverandør av velferdstjenester til befolk.ningen -og sentrale forsknings-og inno.vasjonsmiljøer. Enkelt sagt er det i dag for stor avstand mellom kommunesektoren og forskningen ved universiteter, syke.hus og forskingsinstitutter. Dessuten trengs det virkemidler for å fremme inn.ovasjon i kommunale tjenester. En annen utfordring er knyttet til forut.setningene for innovasjon og forskning innen helse-og omsorgssektoren. Denne skiller seg fra næringslivssektoren ved at det private initiativ er svakere. Innen for eksempel bioteknologi og medisinsk tek.nologi er bedriftene små og svake i for.hold til en stor offentlig sektor som leve.rer tjenestene. En viktig utfordring er derfor å avklare og styrke rammebetingel.sene for innovasjon, forskning og utdan.ning i så vel privat som offentlig sektor. Hvordan vil beslutningstakere og det politiske miljøet følge opp strategien? Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal.og moderniseringsdepartementet kom.menterer spørsmålet slik*: «Et omfattende dokument med forslag til tiltak på mange ulike områder er krevende å følge opp hvis det ikke passer inn i noen politiske prosesser som allerede er der. Hel.digvis er det slik at regjeringen har satt i gang flere større prosesser der innspillene fra HelseOmsorg21 passer naturlig inn og kan bli fulgt opp. Satsingen på økt ansvar og sterkere kompetansemiljøer i kommu.nene og bedre koblinger mellom kommu.nene og forsknings-og innovasjonsaktør.ene passer svært godt sammen med ambisjonene i kommunereformen. Kob.lingene til næringslivet vil bli fulgt opp i flere sammenhenger, blant annet i arbei.det med å forenkle og forbedre regelverket for offentlige anskaffelser. Innspillene om høyere kvalitet på forskning innen helse og omsorg passer tematisk og tidsmessig godt sammen med Kunnskapsdeparte.mentets arbeid med en langtidsplan for forskning og høyere utdanning.» Vil du lese mer om strategien? Hoved.dokumentet og delrapportene er til.gjengelig på www.helseomsorg21.no. Her er det også utfyllende informasjon om hvordan strategiprosessen har vært organisert og gjennomført. 'http:! /pa ulchaff ey.b logspot.no/ 2 or 4/ 06/ over levering.av-helseomsorgi r .h tml I UTPOSTEN 5 • 2014 li SAGT OG SKREVET OM HELSEOMSORG21 ... «Forventninger til HelseOmsorgZl» Helse-og omsorgstjenesten står overfor krevende utfordringer de neste tiårene, med økte behov og forventninger, høyere krav til innhold og kvalitet og knapphet på helse-og omsorgspersonell. Helseom.sorg21-strategien kommer til å tegne et kart for hvordan arbeidet med forskning og innovasjon i helse-og omsorgstjenesten kan se ut i fremtiden. Hva regner vi med vil skje? • Vi forventer, større involvering av pasientene og større verdi av forskning og innovasjon for pasientene som sluttbruker. • Vi forventer, at strategien vil utløse en mer effektiv bruk av ressursene i forskning og innovasjon totalt sett. • Vi forventer, et mer utstrakt nasjonalt samarbeid og innsats på tvers av alle nivåer og sektorer. Samarbeid bidrar til å heve kvalitet og spredning i tjenesten. • Vi forventer, kunnskapsproduksjon og kunn.skapsanvendelse som bidrar til å nå viktige helse-og omsorgspolitiske målsetninger der relevansen for tjenesten er førende. • Vi forventer, etisk forsvarlig forskning og god ivaretakelse av pasienten og pårørende. Vi forventer, innspill som kan gi et kunnskapssys.tem som er hensiktsmessig innrettet, og virkemidler som følger hverandre og støtter opp om en helhetlig kunnskapskjede. • Vi forventer, at nasjonale utfordringer ses i sammenheng med globale utfordringene på helsefeltet. Kunnskap er i sin natur internasjonal og kjenner ikke landegrensene. Mye av verdien av en strategi ligger i oppfølgingen av den -hvilke endringer den faktisk vil skape i tjenesten og hvordan disse vil merkes for pasientene og for de som jobber der. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen, H00 IN/FU-innlegg, mors 2014) «En kunnskapsbasen kommunal helsetjeneste» -Det blir helt nødvendig å opprettholde et trykk på medisinsk og helsefaglig forskning i lys av de store utfordringene vi står overfor og den raske utviklin.gen innen medisinen, understreker president Hege Gjessing. Hun representerer Legeforeningen i Topp.lederforumet, en varig dialogarena som også har et oppfølgingsansvar for Helseomsorg21. -Det er viktig å styrke forholdet mellom kommunene og relevante forsknings-og utdan.ningsinstitusjoner. Senter for kvalitet i legekontor passer godt inn i forslaget til ny instituttsektor slik det er presentert i strategien, sier Gjessing. Senteret skal skape bro mellom de ulike aktørene som kommunelegene og de akademiske sentrene, og er en struktur Legeforeningen mener det bør satses mer på. Legeforeningens nettsider 26.6.14 «På tvers av direktoratets forslag» Mens Helsedirektoratets høringsforslag til ny spesialitetsstruktur foreslår at forskning ikke lenger skal være tellende i spesialistutdanningen, anbefaler H021-strategien det stikk motsatte. «Aktiv deltakelse i forskningsarbeid knyttet til kliniske studier bør bli meritterende i legers spesialistutdanning», heter det. -Vi støtter Helseomsorg21-strategien 100 prosent. Det vi trenger er en sterkere base i forskning fremover, ikke en svakere base, og direktoratets forslag er veldig overraskende og litt sjokkerende, kommenterer Guri Rørtveit (forskningsleder ved Allmennmedisinsk forsknings.enhet, Bergen). Jørund Straand (professor i allmennmedisin, Oslo) er helt enig med Rørtveit: -Vi mener jo at det å ha kunnskap om forskning og den kritiske tenkningen som det innebærer, også gjør at man blir en bedre spesialist i det faget man skal utøve. At forskning bør være tellende som del av spesialiseringen, støtter vi helt og fullt opp under, sier Straand. Dagens Medisin, 26.6.14