Finnsnes interkommunale legevakt – erfaringer etter ti år

Aslak Hovda Lien

Finnsnes interkommunale legevakt -erfaringer etter ti år . ASLAK HOVDA LIEN • Kommuneoverlege, OMS Finnsnes Finnsnes interkommunale lege.vakt dekker et av Norges vakreste legevaktdistrikter, med kommu.nene Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy i Midt-Troms. Finnsnes er regionssenter og legevakta har et befolknings. grunnlag på 20 000. Legevaktdistriktet har en fortetning av be.folkningen rundt Finnsnes, med ca. r times utrykningstid til ytterkantene i legevakt.distriktet i alle retninger, avhengig av vær og føreforhold. Nærmeste sykehus er UNN Tromsø som er r6 mil unna. Geografiske forhold gjør at de seks kommunene utgjør et naturlig legevaktdistrikt. De fire Senja.kommunene Berg, Torsken, Tranøy og Len.vik har en felles legetjeneste, Senjalegen, som driftes av Lenvik kommune. Lenvik kommune er også vertskommune for lege.vaktsamarbeidet, som ble innledet i 2004. Kjernefunksjoner Legene går pr. i dag i 2 r-delt tilstedevakt og vi er i ferd med å innføre en bakvaktsord.ning som skal dekke hele uka. Legevakta er betjent av sykepleier hele døgnet. På grunn av avstand til sykehus har vi et utvidet til.bud for diagnostisering og stabilisering av pasienter, mellom annet med røntgen (CT etableres i inneværende år, uklart hvilken rolle CT vil ha i akuttmedisin), akutt-ana.lyser (blodgass, d-dimer, troponin) og be.handling (herunder trombolyse, antibioti.ka for empirisk sepsisbehandling, CPAP). Sykepleierne utgjør en svært viktig del av tjenesten og sørger for at etablerte be.handlingsprosedyrer og rutiner imple.menteres og etterfølges. Halvparten av sy.kepleierne har videreutdanning i akutt.medisin. Legevakta har eget opplærings.program for både sykepleiere og leger. Det.te må gjennomføres før vaktoppstart. I til.legg er det krav om årlig resertifisering av legene mellom annet på avansert hjerte.lunge-redning. Legevakta har ansvar for drift og koordi.Lenvik 11243 Sørreisa 3366 Tranøy 1552 1233 Dyrøy Berg 926 Torsken 899 sert i de delene av vaktsdistriktet med lengst avstand til ambulanse og legevakt.mottak. Tall og statistikk Legevakta har døgnkontinuerlig drift. De aller fleste som henvender seg, tas inn til legevakt for vurdering. I 2013 ble det gjen.nomført ca. r 5 ooo øyeblikkelig hjelp-kon.sultasjoner, 2 3 ooo telefonkonsultasjoner og 660 hjemmebesøk. Året før registrerte vi 773 lege-og ambulansealarmer. Legene er i stor grad med ut, sammen med ambu.lanse, når dette vurderes som nødvendig (for eksempel trafikkulykker, høyenergi.traume, brystsmerter). I 2012 ble det bedt om helikopterstøtte 17 4 ganger, hvorav 29 tilfeller ikke lot seg gjennomføre (helikop.ter opptattlutflydd på tid, eller dårlig vær). Bedre organisert legevekt En felles interkommunal legevakt med.økt press på ambulansetjenesten, siden pa.sientene transporteres fra hjemkommune til legevaktmottak. Samtidig gir dette en bedre organisert legevakttjeneste med stør.re krav til og oppfølging av den tjenesten som ytes, noe som gir pasientene en kvali.tativt bedre og mer stabil tjeneste enn når kommunene drev legevaktene hver for seg. Tromsøregionen 74400 Midt-Troms 297 00 Sør-Troms 35300 Nord-Troms 62200 I vårt distrikt har flere av kommunene hatt rekrutteringsvansker -og de tidligere kommunale legevaktene har vært betjent av korttidsvikarer av varierende kvalitet. Dagens organisering gir etter min vurde.ring en klar kvalitativ gevinst som langt på vei kompenserer for den økte reiseveien. Reisevei og bruk av legevakt Legevakta ser at forbruket er størst blant de av innbyggerne med kortest vei, mens de med lengre vei i større grad avventer mindre alvorlige tilstander. Samtidig er det lite mishagsytringer fra «yttersida-fol-. nering av 15 førstehjelper-grupper lokali-fører en sentralisering av pasientene med ket», noe som dels skyldes at de er vant til I UTPOSTEN 2 • 2014 ill INTERKOMMUNAL LEGEVAKT avstander og dels skyldes at legevakta gir en mer stabil og forutsigbar tjeneste enn det de tidligere er vant til. Legeressurser og tjenestekvalitet Rekrutteringsmessig ser vi at det å kunne tilby leger en godt organisert legevakt i trygge rammer virker rekrutteringsfrem.mende og stabiliserende. Faglig fellesskap og trygghet veier i lengden mer enn kun økonomi. I tillegg er det faglig spennende, fordi befolkningen er stor nok til å gi et bredt og variert tilfang av akuttmedisinske utfordringer, mens avstanden til sykehus gjør at man faktisk må beherske og utføre akuttmedisinske så vel som mer allmenn.medisinske ferdigheter. Interkommunal legevakt egner seg godt som arena for kvalitetsarbeid innenfor kommunehelsetjenesten. Vi dekker som eneste legeressurs 130 av ukas r68 timer, og kvalitetsarbeid og prosedyrer knyttet til legevakt kan med fordel implementeres innenfor de øvrige delene av kommunenes helsetjeneste. Vi har mellom annet hatt egne prosjekter rundt akutt syke eldre på legevakt, med fokus på gode pasientopp.lysninger registrert i hjemmetjeneste og sykehjem samt rutiner for elektronisk kommunikasjon mellom fastleger, hjem.mesykepleie, sykehjem og legevakt. Bak.grunn for dette er en erkjennelse av at akutt syke eldre representer en særlig ut.fordring for legevakta -både pga. antall og pga. at bakgrunnsopplysninger er essensi.elle for å gi korrekte vurderinger, mellom annet siden sykdomsbildet oftere er preget av funksjonssvikt enn av organspesifikke symptomer. Hovedutfordringen i å skape en god lege.vaktstjeneste er de diffuse kravene som lig.ger i dagens akuttforskrift. Gode legevakts.tjenester krever kontinuerlig jobbing med prosedyrer, bemanning, kompetanse og beredskap. Dette koster penger. Når krav til utstyr og kompetanse formuleres dif.fust, er det vanskelig å nå inn med argu.menter for økte budsjetter. Når vi likevel har en god legevakt, er det fordi kommu.nene har vært villige til å bruke penger på dette -til tross for at akuttforskriften åp.ner for minimumsvarianter der faglig for.svarlighet ikke eksemplifiseres og tydelig.gjøres. Som legevaktsjef imøteser jeg gjerne økte krav til de tjenestene vi skal tilby befolkningen. Legevakt er og skal være en viktig tjeneste som befolkningen skal føle tillit til. Da kreves det tydeligere krav og tilførte ressurser. . ASLAK.HOVOA.LIEN@)LENVIK.KOMMUNE.NO Fra Kvænan med vestsida av Senja i bakgrunnen. rnm .LAF BERGER, sENJALEGEN •fl UTPOSTEN 2 • 2014 1

Denne artikkelen finnes kun som PDF.

Last ned pdf