Praktiserende leger trenger bedre sikring.

Praktiserende leger trenger bedre sikring. Praktiserende leger trenger bedre sikring . EINAR ESPOLIN JOHNSON seksjonss;ef, Økonom,-og odministrosjonsovdelingen, Dnlf Det er reformtid på pensjonsområdet. Hovedbildet er at sikringen blir dårligere. Leger bør gjøre seg kjent med endringene, slik at de kan planlegge sin økonomiske fremtid bedre. Privatpraktiserende leger er ekstra utsatt for endringene, fordi de mangler den økonomis.ke trygghet deres kollegaer i offentlige stillin.ger nyter godt av. Endrede regler i SOP gjør leger autorisert etter 1. 1. 1993 spesielt utsatt. Det er ikke full sykelønn i ett år, med deretter følgende solid offentlig uførepensjon som venter en praktiserende lege som blir arbeids.ufør. Det venter heller ikke kr 625 ooo i al.derspensjon fra fylte 65 år. SOP og Legeforeningen har etablert ord.ninger for å bidra til at praktiserende leger på best mulige vilkår skal kunne sikre seg bedre ved sykdom og alderspensjon. Legeforetake.nes Pensjonsordning, som ble etablert i slut.ten av 2008 i Storebrand, har allerede ca 1700 legeforetak benyttet seg av. I februar ble det inngått avtale om sykeavbruddsforsikring med Tryg Forsikring, slik at leger selv skulle kunne kjøpe seg tilleggsdekning ved sykdom, etter at SOPs ytelser ble redusert i 201 r. Kon.sulentselskapet Marsh administrerer ordnin.gen. En relativt svak tilslutning til denne ord.ningen tyder på at leger enten ikke har registrert at tilbudet har kommet eller ikke i tilstrekkelig grad har tatt til seg at det har oppstått et behov. Endringer i folketrygden Folketrygdens pensjonsdel er endret vesent.lig. Fra og med 201 r kan alle ta ut alderspen.sjon fra fylte fo år, og begrepet pensjonsalder er borte. Nå snakker man i stedet om uttak av pensjon. Pensjonen kan tas fullt ut eller del.vis. Nå kan man jobbe fullt ut ved siden av, uten at pensjonen lenger avkortes. Det er nå først og fremst et spørsmål om når man vil ta ut den pensjonskapital man har opptjent rett til. Venter man med å ta ut pensjonen, øker pensjonsbeløpet. Står man ved utløpet av den forventede levealder og ser tilbake, skal sam.let pensjonsutbetaling være det samme om man begynte åta ut pensjon ved fo år eller fra et hvilket som helst annet tidspunkt. Risikoen UTPOSTEN 7 • 2011 er derved overført til folket. Hvis man lever lenger enn gjennomsnitt. lig for sitt årskull, lønner det seg å vente med åta ut pensjonen. Forventer man kortere levetid enn snittet, eller regner med at man må betale mesteparten av pensjonen til aldershjem- met, lønner det seg å ta ut pensjonen tidlig. Hittil har det vist seg at mange ønsker åta ut alderspensjon tidlig. Profilen for opptjening til alderspensjon er også endret, ved at inntekten alle år teller. 18,1 prosent av inntekten inntil 7,1 G avsettes til pensjon alle år. Den samlede opptjeningen gjennom yrkeslivet summeres og danner den pensjonskapital som man kan fordele over den forventede gjenstående levetid. Det fast.settes en forventet gjenstående levetid for hvert årskull, som altså pensjonskapitalen fordeles over. Siden forventet levealder trolig fortsetter å øke, må man forvente at alders.pensjonen minker, siden pensjonskapitalen i så fall fordeles over stadig flere år. Det har også vært endringer på uførepen.sjonsområdet, men i praksis vil det ikke være større endringer fra tidligere. Endringer i SOP SOP har på grunn av manglende finansiering måttet gjøre betydelige endringer i ytelsene, både for de såkalte avbruddsytelsene og på pensjonsområdet. Det har gått mest ut over yngre leger. Leger autorisert i Norge etter r. r. 1993 har mistet retten til alderspensjon og ektefelle.pensjon. Ytelsene ved avbrudd i privat prak.sis i forbindelse med sykdom, fødsel, adop.sjon og pleie av syke barn har gått ned uan-sett autorisasjonstidspunkt. Leger autorisert i Norge etter 1.1.1993 får dessuten lavere inn.tektskompensasjon enn leger autorisert før 1.1. 1993 ved sykdom. I sum er avbruddsytel.sene redusert relativt betydelig. Endringene i SOPs alderspensjon er tilpas.set ny folketrygd. Den har blitt mer fleksibel enn tidligere. Det er nå mulig å ta ut alders-pensjonen fra fylte fo år og medlemmet k 1 velge åta den ut over ti år, fram til fylte 77 ar eller over resten av livet. Valgalternativene er verdinøytrale, dvs at det for samlet forventet pensjonsutbetaling ikke skal ha noe å si hvil.ket valg man gjør. Dette fremkommer ved at pensjonsbeløpet øker for hver måned man ut.setter uttaket etter fylte 62 år. Valgt utbeta.lingsperiode er endelig. Vedtektsendringen i SOP innebærer at alderspensjonen for leger autorisert før r. 1. 1993 og uførepensjon uavhengig av autorisa.sjonstidspunkt prioriteres. Hadde ikke end.ringene blitt gjennomført, ville disse ytelsene måttet bli redusert betydelig de kommende år. Privatpraktiserende leger som ønsker å få oversikt over sine rettigheter eller ønsker å sikre seg bedre bør se nærmere på SOPs nett.sider www.sop.no. einar.espolin.johnson@legeforeningen.no