Å jobbe i legevakt, «er det farlig det?»

Å jobbe i legevakt, «er det farlig det?» m A jobbe i legevakt, «Er det farlig det?» En undersøkelse av forekomst av trusler og vold blant ansatte ved legevakter i Norge AV TORILL SKIBELI JOA Spesialsykepleier i akuttsykepleie prehospitalt og hospitalt, Sandnes legevakt, Sandnes OG TONE MORKEN, Nasjonalt kompetansesenterfor legevaktmedisin, Uni helse, Bergen Er det farlig å jobbe i legevakt i Norge? Vi ser stadig avisoverskrifter om vold og trusler mot Torill Skibeli Joa Født 1969. Sykepleier (1993), videreutdan. ansatte i legevakter, og erfaringer og tilbakemel. nelse i akuttsykepleie prehospitalt og hospitalt (2007). Arbeidserfaring fra psykiatri dinger ved Sandnes legevakt viser at mange er og helsesøstertjeneste. Siden 1997 jobbet ved Sandnes legevakt. Prosjektkoordinator i redde for å jobbe i legevakt. Dette har endt i en prosjektet «Er det farlig å jobbe i legevakt?» i samarbeid med Nasjonalt kompetanse.senter for legevaktsmedisin siden 2008. landsomfattende undersøkelse om forekomst av vold og trusler mot ansatte i legevakt. Leger, sykepleiere og helsesekretærer Den norske legekårsundersøkelsen har vist at hver fjerde lege har opplevd voldshandlinger fra pasienter eller and re I denne undersøkelsen svarte 536 personer på spørreskje.besøkende, og at omkring halvparten av legene en eller an.maet, en svarprosent på 75. De representerte 20 utvalgte nen gang har blitt utsatt for trusler om vold (I). Tall fra legevakter med ulik størrelse og med geografisk spredning. andre land viser svært varierende forekomst av trusler og Flertallet var kvinner (70 prosent), og sykepleiere represen.vold mot både leger og sykepleiere, noe som kan tyde på terte den største yrkesgruppen (62 prosent). Legene ut. ulike definisjoner av fenomenet. Arbeidstilsynet definerer gjorde 35 prosent av materialet, mens en liten andel (3 pro- vold og trusler som hendelser hvor arbeidstakere blir ut-sent) representerte andre yrkesgrupper (som helsesekretær, skjelt, utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra tred-hjelpepleier og vekter). Alderen på deltakerne varierte ) jepart eller angrepet i situasjoner som har forbindelse med mellom 2 r og 75 år med en gjennomsnittsalder på 42 år. deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet 88 prosent jobbet i legevakter som dekket mer enn 20 ooo trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære (2). Selv om innbyggere. trusler og vold synes å være vanlig, er det få tiltak som iverksettes for å forebygge at slike hendelser gjentar seg. Verbal utskjelling og trusler «normalt» I Storbritannia er det funnet at en av tre leger blir fysisk angrepet hvert år, men at få av disse har fått opplæring i Tabell I viser en oversikt over forekomst av ulike typer aggresjonsforebyggende tiltak (3). vold og trusler i de ulike yrkesgruppene. Nesten åtte av ti personer svarte at de hadde vært utsatt for verbal utskjel. orge finnes hele 220 ulike legevaktordninger, som enten ling under arbeid i legevakt i løpet av de siste 12 månedene. betjener innbyggere i en kommune alene eller som er i in.Flere kvinner enn menn opplevde dette, og flere sykeplei.terkommunalt samarbeid (4). Det er imidlertid ikke kjent ere enn leger. hvor stort problemet med trusler og vold er blant sykeplei.ere og leger ved legevakter i Norge. Våren 2009 ble det der.Godt over halvparten (65 prosent) svarte at de hadde vært for gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge om.utsatt for trusler en eller annen gang i forbindelse med le.fanget av trusler og vold mot ansatte i legevakt. I det gevaktarbeid, og hele 42 prosent svarte at slike trusler had-følgende presenteres noen resultater fra undersøkelsen. UTPOSTEN NR . 3 • 2010 de skjedd i løpet av siste året. Trusler var like vanlig blant menn og kvinner, og like vanlig blant sykepleiere og leger. Verbal utskjelling og trusler forekom imidlertid i ulike si. tuasjoner for de ulike yrkesgruppene. Mens leger opplev. de både verbal utskjelling og trusler oftest i direkte pasi. entkontakt, opplevde de andre yrkesgruppene dette i større grad ved telefonkontakt. Sykepleiere er den grup- pen som i størst grad gjennomfører telefonvurderinger 1 . i legevakt og som dermed har størst risiko for å bli truet i slike situasjoner. I direkte pasientkontakt er det kanskje legen som lettest blir utsatt for trusler, fordi pasientene sannsynligvis vurderer legen som den med avgjørende myndighet for eventuelle beslutninger som skal tas. Et Hertall, uansett yrkesgruppe, antok at rus eller psykisk lidelse var hovedårsak til at både verbal utskjelling og trusler fremsettes mot personale. TABELL 1. Opplevde trusler og vold fordelt på yrkesgrupper (n= 536) SYKEPLEIER (N=331) LEGE (N=190) ANDRE (N=15) TOTALT N PROSENT N PROSENT N PROSENT N PROSENT Verbal utskjelling siste 12 mnd 283 86 121 64 8 53 412 77 65Trusler noen gang 222 67 116 61 7 47 Trusler siste 12 mnd 148 72 5 225 42 '! Vold noen gang 101 31 64 8 53 173 32 Vold siste 12 mnd 38 11 23 12 6 40 67 13 Seksuell trakassering noen gang 18 19 10 0 0 78 15 Seksuell trakassering sisle 12 mnd 30 9 16 8 0 0 46 9 . UTPOSTEN NR . 3 2 0 I 0 ER DET TRYGT Å JOBBE PÅ LEGEVAKT? m En av tre opplever vold Totalt 32 prosent hadde vært utsatt for vold en eller annen gang i løpet av sitt arbeid i legevakt, mens r 3 prosent hadde vært utsatt for vold i løpet av siste året. Flere menn enn kvinner rapporterte at de hadde vært utsatt for vold i lege.vakt. Det var også Aere i gruppen 30 år eller yngre som hadde opplevd vold enn blant de som var eldre. Som for verbal utskjelling og trusler, var det rus eller psykisk lidelse som ble oppgitt som den viktigste grunnen til at den sist erfarte voldsepisoden oppstod. Omfanget av voldshandlin.ger i denne undersøkelsen synes å være noe høyere enn det som ble funnet i legekårsundersøkelsen (!), noe som kan bekrefte at legevakt har en relativt høy risiko for slike hen.delser. Seksuell trakassering I vår undersøkelse var seksuell trakassering definert som enhver form for seksuelle antydninger eller ikke-ønsket seksuell oppmerksomhet fra pasient, pasientens venner eller familie. 15 prosent rapporterte at seksuell trakassering har skjedd en eller annen gang i løpet av den tid de har jobbet i legevakt. De var Reste av de som rapporterte dette var kvinner eller sykepleiere. En firedel av de som hadde opplevd seksuell trakassering, var leger. Seksuell trakasse.ring mot allmennleger, spesielt kvinnelige leger, er også vist i en undersøkelse fra Australia (5). Lite undervisning og trening Hele syv av ti i undersøkelsen oppgir at de ville ha nytte av kursing/trening innen temaet «vold på arbeidsplassen», men bare 27 prosent svarer at de har fått tilbud om dette i legevakt. Kun 31 prosent av respondentene svarer at deres arbeidssted har rutiner for å forebygge vold og trusler, til tross for at allmennlegeforeningen har hatt fokus på dette og blant annet utarbeidet brosjyre med en rekke tips og råd for å forebygge og håndtere vold og trusler (1). Vold og trusler -en del av jobben? Vår undersøkelse med data fra mange ulike legevakter for.delt på ulike størrelser med stor geografisk spredning og en høy svarprosent gir grunn til å anta at funnene kan være representative for dem som jobber i norske legevakter, og at det er mulig å trekke noen generelle konklusjoner. Langt over halvparten av de ansatte har opplevd trusler, mens tre av ti har opplevd vold i sitt arbeid i legevakt. Trusler og vold mot ansatte må dermed kunne sies å være hyppige hendelser ved norske legevakter, og det gjelder både kvin.ner og menn, og i alle yrkesgrupper. Erfaring fra arbeid i legevakt gir grunnlag for å anta at alle ansatte kan bli utsatt for vold og trusler en eller annen gang, og det oppleves gjerne som en risiko som følger med jobben. Det betyr ikke dermed at de som arbeider i lege.vakt skal akseptere å bli truet eller utsatt for vold på arbeidsplassen. Det er stor variasjon i alvorlighetsgraden i disse hendelsene, fra verbal utskjelling til livstruende hen.delser og seksuelle overgrep. Det vil også være individuelle forskjeller mellom ansatte på hva de opplever som vold og trusler, og konsekvensene av slike hendelser for den en.kelte vil variere. Alvorlighetsgraden av selve hendelsen har selvsagt betydning. I tillegg vil sannsynligvis helse.personellets tidligere erfaring, kunnskap, mestring og opp.følging være viktig. Samtidig viser undersøkelsen vår at det er lite fokus på undervisning og forebygging av vold og trusler. Her ligger en klar utfordring i videre arbeid med å gjøre legevakten til en tryggere arbeidsplass. Ifølge arbeidsmiljøloven er arbeidsgivere pålagt å tilrette.legge for et trygt arbeidsmiljø. Det innebærer i dette tilfel.let både å forebygge uønskede hendelser, men også at det er faste, klare rutiner for å håndtere det som allikevel skjer. De som jobber i legevakt skal ha en trygg arbeidsplass, der både arbeidslokaler og arbeidsforhold er lagt til rette for å forebygge vold og trusler best mulig. Tiltak kan blant an.net handle om rømningsvei, varslingsmulighet, fysiske skiller mellom pasient og personale, og nok bemanning. Over halvparten av deltakerne svarte at de ville ha nytte av undervisning/trening innen temaet «vold på arbeidsplas.sen». Kunnskap gir trygghet, og vil være nyttig både for å unngå, håndtere og å begrense vold og trusler. Økt kunn.skap og mestring kan også være et hjelpemiddel i å legge hendelsen bak seg. Faste rutiner/prosedyrer i oppfølging av ansatte som har vært utsatt for vold eller trusler er et annet viktig tiltak for å skape en trygg arbeidsplass. Her er det viktig at arbeidsgiver medvirker og bidrar med å sette kla.re grenser for hva som er akseptabel adferd, på denne må.ten unngår en at det er den enkelte arbeidstaker som må definere hva som er å anse som trusler og hva som er å be.trakte som vold. En vil da kunne forebygge unødig skyld.følelse hos personale som har vært utsatt for slike hendelser. Arbeidsmiljøloven pålegger også at arbeidsgiver registrerer alle trussel-og voldsepisoder. Registreringsskjema og mel.derutiner må være gjort kjent og lett tilgjengelige for per.sonale. Regelmessige tilbakemeldinger til personalet i form av rapporter over hendelsesmønstre/utvikling, om hva som er gjort for å følge opp hendelsene vil kunne bidra til å øke fokus på forebygging av nye hendelser. Forslag til handlingsplan for legevakt fra Nasjonalt kom.petansesenter for legevaktmedisin anbefaler å gjennomføre en risiko-og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for å vurdere UTPOSTEN NR . 3 • 2010 LEGEVAKT ... . .MEDINOR risiko for trusler og vold i legevakt, identifisere tiltak for å hindre uønskede hendelser, og utarbeide tiltak etter en uønsket hendelse (6). ROS-arbeidet skal resultere i en over.sikt over problemområde (risikoprofil) og en prioritert liste over risikoreduserende tiltak og forbedringsforslag. Å sette forebygging av vold og trusler på dagsorden vil være nyttig for både arbeidsgiver, arbeidstaker og bruker. Trygge ar.beidstakere med kunnskap og klare retningslinjer betyr økt trivsel, helse og bedre arbeidsmiljø, noe som igjen kom.mer bruker og arbeidsgiver til gode. Er det farlig å jobbe i legevakt? Vi vil ikke gå så langt som å svare bekreftende på dette spørsmålet. Imidlertid innebæ.rer arbeid i legevakt en åpenbar risiko for uønskede hen.delser, med potensielt alvorlige konsekvenser. I tillegg kan frykten for at noe skal skje, være en belastning for den en.kelte, selv om man ikke har opplevd alvorlige vold eller ( trusler. Så da er det kanskje på tide å ta diskusjonen både generelt og i egen legevakt: Er vold og trusler en del av job.ben -en yrkesrisiko? Hvor går grensen, hvor mye skal ansatte tåle? Takk til alle legevaktene som deltok i studien. Prosjektet er finansiert og gjennomført i et samarbeid mellom Sandnes legevakt og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Rapport med Aere resultater fra studien publiseres i løpet av våren 2010 og vil da finnes på www.legevaktmedisin.no Referanser I. Vold og trusler på legekontoret. Fagutvalgets hefte om forebyg.ging og håndtering av vold og trusler mot helsepersonell. Oslo: Den norske legeforening, 2003. http://www.legeforeningen.no/ id/35638.0 (08.03.20 I 0) 2. Vold og trusler på arbeidsplassen. Forebygging, håndtering og oppfølging. Arbeidstilsynets publikasioner -best.nr. 597. Oslo: Arbeidstilsynet, 2009. 3.Kmietowicz, Z., Half of doctors experience violence or abuse from patients. BMJ 2003; 327: 889. 4. Morken T, Hunskår S, Blinkenberg Jet al. Legevaktorganise.ring i Norge -Rapport fra Nasjonalt legevaktregister 2007. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni.fob Helse, 2008. 5.Koritsas S, Coles J, Boyle M et al. Prevalence and predictors of occupational violence and aggression towards GPs: a cross-sec.tional study. Br J Gen Pract 2007; 57: 967-970. 6. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin . ... er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt. Rap.port nr. 1-2009. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for lege.vaktmedisin, Unifob helse, 2009. Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: tskibeli@lyse.net / tone.morken@uni.no .• Ultralydscanner Logiq es Stasjonær PC-basert Art.nr.: LOGIQ CS • 2 lydhoder til b&de abdomen gyn/ obstetrikk, muskel og skjelett, vasku/ær etc. • Avansert teknologi og diagnostisk kapasitet som fremstiller bilder av høy kvalitet. • Aplikasjonsinnstillinger for abdomen SMP, gyn, obstetrikk etc. gjør det enkelt & bruke "Tissue Harmonic !maging". www.medinor.no UTPOSTEN NR . 3 • 2010