Kjøp en god praksis!

Kjøp en god praksis! ri K.iøp en god praksis! AV GUNNAR RAMSTAD Prisfastsettingen av allmennlegepraksis har vært et aktuelt tema i Allmennlegeforeningen helt siden fastlegeforhand.lingene på slutten av nittitallet. Det har vært bred enighet om at det ligger mye arbeid og innsats i en god allmenn.praksis, og at denne arbeidsinnsats representerer en opp.arbeidet verdi som, ved praksisoverdragelse, kommer den nye legen til gode. Det har vært en del usikkerhet omkring fastsettelse av prisen på praksis, og det har vært hevdet at det er mye tilfel.digheter som avgjør dette. Legeforeningen har opprettet en nasjonal nemnd som avgjør slike spørsmål dersom partene ikke blir enige. Dette har, etter min vurdering, vært et ver.difullt tiltak for å hindre spekulasjon og uriktig prisfastset.ting. Nemndens avgjørelser vil være et korrektiv og en normdanner for hvilke priser som vil være riktig ved omsetning. Men vi må være klar over at minst 90 prosent av all omsetning gjøres i minnelighet mellom partene. Hver nemnd består av en jurist som leder, og to leger som medlemmer. De to eksterne juristene som er engasjert til dette arbeidet, får tildelt hver annen sak som meldes inn til foreningen. Kjøper og selger kan så peke ut hver sin lege fra en pool på ca 12 leger som er utpekt til å være nemndmed.lemmer. Disse er oppnevnt fra AF, LSA og YLF. Det vanlige ved oppstart av arbeidet er at nemndens for.mann ber partene sende inn grundige redegjørelser for sine standpunkt, og det påhviler selger en betydelig plikt til å dokumentere en rekke forhold ved praksis. Manglende dokumentasjon og uryddighet fra selger, kan svekke dennes prisforlangende. Det er viktig at kjøper får grundig innsyn i alle relevante opplysninger om praksisen. Her.under omsetning, utgiftsnivå, kontraktsforhold, prosedy.rer, journalkvalitet, samarbeidsavtaler etc. Allmennlege.foreningen har utarbeidet en nokså detaljert liste over hvilke elementer som skal inngå i vurderingen av kvalite.ten på praksisen. Denne listen kan alle finne på AF sine hjemmesider. Det er enighet om at denne listen peker på de viktigste kvalitetskriterier på en god praksis. Når alle opp.lysninger er innhentet er det regelen at det berammes et nemndsmøte i praksisen, med selger og kjøper til stede. Man har da en felles inspeksjon av praksisen, av og til med Gunnar Ramstad Allmennlege, Fana Medlem av nasjonal nemnd for praksisomsetning ansatte og andre av praksisens kolleger til stede. Dette siste for å oppklare eventuelle uklarheter. Under det påfølgende nemndsmøtet får selger redegjøre for sitt syn, med kjøper til stede, og vice versa. Begge parter må her komme med alle de opplysninger og synspunkter de mener er relevante for saken. Partene forlater deretter møtet og nemnden foretar som regel en avgjørelse i et særmøte. Avgjørelsen tilskrives partene etter et par uker. Det er intet grunnlag for å hevde at nemnden legger seg midt mellom kjøpers tilbud og selgers forlangende ved sine avgjø.relser. Nemnden søker ikke et kompromiss, og er ikke en megler mellom partene. Man ser ofte at selger øker sitt pris.forlangende rett før nemnd, og at kjøper senker sitt tilbud. Dette er nok ut fra en tankegang om at man «havner i midten». Hver nemndsavgjørelse er imidlertid basert på en vurde.ring av kvaliteten på praksis, og er kun begrenset nedad av tilbud og oppad av krav. Jeg har sittet i nemnd hvor selger har fått helt medhold og i nemnd hvor kjøper har fått abso.lutt medhold. Nemnden legger stor vekt på de tidligere nevnte kriterier. Det er også klart at nemnden tar i betraktning kjent omset.ning i området, samt tidligere nemndsavgjørelser. Man vil ennå også ta hensyn til geografi og tradisjonell attraktivitet, men det synes klart at verdien på praksiser i utkantstrøk har en bedre verdiutvikling enn tidligere, også fordi det forelig.ger en rekke objektive kriterier som er til stede i mange praksiser utenfor byer. Det er en del punkter som kan være problematiske. Kjøper og selgers til dels store uenighet om utstyrskvalitet og innredning er her av de letteste å takle. Et problem som dukker opp av og til er at kjøper mener det ikke er selger som har opparbeidet praksisen, altså at selger UTPOSTEN R.5 • 2009 KJØP EN GOD PRAKSIS har hatt hjemmelen i for kort tid, i forhold til kravet for opparbeidet praksis. Videre kan man møte påstan.der om at praksisen er drevet dårlig, dårlige journaler, mye A-og B forskrivning osv. Fra kjøpers side kan det av og til, ofte med rette, pekes på manglende internavtaler, kontrakter og ryddighet i driften. Det har hanglet og gått på et vis med «gamle.legen», men vil ikke være tilfredstillende for en ny lege. Legene liker helst å drive med sin kurative eller fore.byggende kjerneaktivitet i praksisen, og det er en ekstra arbeidsbelastning å bygge all den kvalitet, administrative rutiner, avtaler, prosedyrer og kvali.tetssikring som er ønskelig i våre praksiser. Dette er arbeid som må gjøres over lengre tid, og ofte utenfor arbeidstid. Likeledes er det en arbeidsom prosess, med redusert inntekt, å opparbeide en stabil god praksis med gode journaler. Alle som starter en null.I iste vil erfare dette. Det er min påstand at kvalitetskriteriene for vurde.ring av praksis er gode, men dersom det er tilleggs.forslag til denne listen er jeg sikker på at de vil bli vurdert nøye. Godt drevet allmennpraksis, med god kvalitet og gode rutiner, er en trygg og sikker arbeidsplass. Det er ikke sjelden at prisen på en slik praksis ligger på omtrent I million kroner. Denne prisen gjenspeiler også inntjeningsevnen i praksisen, da økonomi og utgiftsnivå også inngår i vurderingen av praksisen. Jeg mener at unge leger vil få en øket økonomisk handlefrihet til å etablere seg med bolig og familie, ved å kjøpe en god praksis. Dersom det er riktig at unge leger «setter seg flere millioner i gjeld for bolig», før de er i en posisjon hvor de har en god og trygg inn.tekt ville jeg nok anbefale å endre på rekkefølgen. Jeg har over mange år møtt en rekke unge kolleger som har kjøpt gode praksiser i dette prisleiet, og jeg møter stort sett tilfredse kolleger. Regler for omsetning av praksis vil alltid kunne forbe.dres, men det er ingen grunn til å endre grunnleg.gen le på regelverket. Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: gr@bakkehuset.no RED. ANM.: Dette innlegget er et tilsvar til den foregående artikkelen på side 22-23. UTPOSTEN NR.5 • 2009 Preliminary Program Ahus Symposium 2009 Thursday 15th -Friday 16th October 2009 Breast and Thyroid cancer; Epidemiology, treatment and follow up Organisert av Akershus Universitetssykehus, Fakultetsdivisjon Akershus Universitetssykehus og Den norske legeforening (NMA) sin: Main auditorium, Akershus University Hospital For tredje gang arrangeres faglige symposier relatert til kliniske og forsknings.messige satsingsområder ved Akershus Universitets sykehus. Symposiet er god.kjent som tellende for leger under spesialisering, se detaljer under. Thursday 15th October 1200-1300 Registration 1300-1310 Welcome 1310-1340 Epidemiology and risk factor of breast cancer (TO BE DECIDED) 1340-1415 Breast cancer from the pathologist point of view PROF. I. ELUS, NOTTINGHAM UK 1415-1445 SNP in breast cancer PROF V. KRISTENSEN, AHUS 1445-1515 Epigenetics in breast cancer PROF V. KRISTENSEN, AHUS 1515-1530 Coffee break 1530-1600 Pre operative diagnostics of breast cancer; is cytology the "method of choice?" PROF T. SAUER, ULLEVÅL 1600-1630 Pre operative diagnostics of breast cancer; is biopsy "method of choice?" PROF. IAN ELLIS, NOTTINGHAM UK 1630-1700 The changes in tumor size, stage and survival after introduction of mammogra. phy screening in Norway S. HOFVIND, NORWEGIAN CANCER REGISTRY 1700-1715 Coffee break 1715-1745 Has introduction of mammography screening led to changes in surgical treat. ment of breast cancer? PROF R. KÅRESEN, ULLEVÅL 1745-1815 The surgical treatment of breast cancer; current practice and future perspectives PROF S. JEFFERY, STANFORD 1815-1845 lmpact of single cell microarray in breast cancer PROF s. JEFFERY, STANFORD Friday 16th October 0900-0945 Neoadjuvant, and adjuvant treatment of breast cancer; (TO BE DECIDED) current practice and future perspectives 0945-1045 Thyroid surgery; current practice PROF J.E. VARHAUG, UIB 1045-1100 Coffee Break 1100-1145 The Imaging modalities in thyroid pathology. M. BERMANN, HAUKLAND 1145-1230 Positron emission tomography & thyroid carcinoma PROF D. RUBELLO, ITAUA 1230-1330 Lunch 1330-1430 Diagnostic and treatment of parathyroid diseases PROF L·O. FARNEBO. KAROLINSKA 1430-1515 Thyroid cancer incidence and survival in Norway FREDDIE BRAY, CANCER REGISTRY OF NORWAY 1515-1530 (losing remarks KURSKOMITE: KURSLEDER: Professor/avdelingsoverlege Solveig Norheim Andersen, Patologisk anatomisk avdeling, Akershus Universitetssykehus Professor/overlege Ida Bukholm, Kirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus Professor Vessela Kristensen, Epigen, Fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus GODKJENNING: ALLMENNMEDISIN: 15 timers valgfritt kurs under den valgfrie delen for leger under spesialisering PATOLOGI: 13,5 timers valgfritt kurs under den valgfrie delen for leger under spesialisering ONKOLOGI: 15 timers valgfritt kurs under valgfri delen for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning BRYST-ENDOKRIN KIRURGI: 15 timers valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialis. tenes etterutdanning GENERELL KIRURGI: 15 timers valgfritt kurs under valgfri delen for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning RADIOLOGI: 15 timers valgfritt kurs under valgfri delen for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning KURS NUMMER: L-24236 MAX ANTALL DELTAGERE: ca. 100 Påmelding og registrering kan skje til KLVE innen 5. oktober 2009 1 dags kurs kr. 1400,-/ 2 dagers kurs: kr. 1800,. Andre yrkesgrupper som deltar på kurs i legers videre-og etterutdanning betaler dobbel kursavgift. Koordinatorkontoret for legers videre-og etterutdanning Den norske lægeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Gunn Bjørnerud/Tatjana Razumova m: 23 10 92 80/9279. FAx: 23 10 91 00. E-POST: kurs.oslo@legeforeningen.no For nærmere opplysninger kontakt: e.e.westgaard@medisin.uio