Røykeavvenning - hvordan gjøre det i praksis?

Røykeavvenning - hvordan gjøre det i praksis? m -.,... Røykeavvenn.ng hvordan gjøre det i praksis? AV JØRN OSSUM GRONERT En gruppe allmennleger har de siste par år i sam. arbeid med «Lunger i praksis»arbeidet for å få utgitt et handlingsprogram for røykeslutt i all. mennpraksis. Det endelige utkast foreligger ikke enda; prosessen har tatt lenger tid enn beregnet fordi man har valgt å trekke inn ekspertisen i So. sial-og helsedirektoratet for å gi retningslinjene både faglig tyngde og bredest mulig oppslut. ning. Gruppens leder presenterer likevel en kort «oppskrift» på hvordan vi kan gå fram når vi skal hjelpe våre pasienter med å kutte røyken. Jørn Ossum Gronert (46) arbeider som fastlege i Hønefoss. Han er spesialist i allmennmedisin, og har særlig interesse for forebyggende me.disin. De senere år har han vært mye engasjert innen røykeavven. ning. Foruten å være leder for en gruppe allmennleger som ut.arbeider utkast til faglig vei. leder for røykeslutt i all.mennpraksis, er han engasjert med å un.dervise kolleger innen emnet, og brenner for at alle leger skal ta dette på alvor. Minimal intervensjon -til alle Spør om pasienten røyker, og fortsett med å spørre røyke.ren om han har tenkt på å slutte. Gjør dette på en nøytral og fordomsfri måte. Husk at vi skal opptre som rådgivere, pass derfor på at du ikke blir formanende. Vis respekt for røyke.rens egne valg! Benytt enhver naturlig anledning til på denne måten å sette røyking på dagsordenen, og gi et signal om at du ønsker å hjelpe til. De som signaliserer at de ikke har tenkt på å slutte, bør du helst ikke bruke mer tid på-du risikerer bare å skape større motstand. Ambivalente røykere ( de som har tenkt på å slutte): Hjelp dem med å utforske sin egen ambivalens, å veie argu.menter for og mot å slutte. For dette formål kan du gjerne bruke et enkelt skjema, 5-felts-tabellen (se figur s. 17). Du kan også raskt tegne opp dette selv på et blankt ark. Å gå igjennom fordeler og ulemper på denne måten, hjelper røy.keren til selv å finne ut hva som betyr mest for ham eller henne, og eventuelt åta en beslutning om å prøve å slutte. Skjemaet kan benyttes i konsultasjonen, men kan også an.vendes som «hjemmelekse» før neste samtale. Husk å la røykeren selv trekke konklusjonene. For denne gruppen er det viktig å gi dem tro på at de kan klare det. Dersom de tidligere har klart å slutte en periode, kan man trekke det fram for å vise at de har mestret noe før: Sist du sluttet -hva var det da som gjorde at du klarte det så Lenge? Røykere som har bestemt seg for å slutte Denne gruppen er de mest takknemlige å hjelpe. Her gjel.der det å forsterke beslutningen og troen på egen mestring, samt å bidra med støtte og praktiske råd. Det er viktig å fastsette en røykesluttdato, helst som en forpliktende avtale. Man bør avklare om røykeren skal benytte medisinske hjelpemidler i sluttefasen. Etter min mening bør slike mid- UTPOSTEN NR .6 • 2003 RØYKEAVVE G m ler anbefales for de Aeste, ettersom det øker sjansen for røykfrihet betydelig. Det gjel.der særlig ved høy grad av nikotinavhengighet. Graden av avhengighet kan man få en pekepinn om ved å stille to enkle spørsmål: 1. Hvor mange sigaretter røyker du per dag? 2. Hvor lang tid går det ji-a du ståi· opp til du må ta din første røyk? Hvis svaret er mer enn ro sig.Idag eller 30 minutter om morgenen, gir det en pekepinn om relativt høy nikotinavhengighet. Bupropion SR (Zyban) er trolig det middelet som har best effekt, men man må gå igjennom kontraindikasjoner nøye. Husk at be. • handlingen skal starte en til to uker før røykesluttdato. Nikotiner.statnings-produkter er også godt dokumentert, men det er viktig å informere om korrekt bruk av midlene, da feilbruk nok er ganske ut.bredt, særlig gjelder dette tyggegummi. Å kombinere bruk av nikotiner.statningsprodukter med å røyke er neppe noen vei til suksess. Nikotinplaster: Ved høy nikotinavhengighet bør man starte med høyeste plasterstyrke; 24-timers plas.ter ser ut til å ha best effekt. Anbefalt behandlingstid er to måneder, og nedtrap.ping er vanligvis ikke nødvendig. Forslag til oppfølgingsplan Sjansen for suksess øker når helsepersonell investerer tid overfor dem som er i slutteprosessen. Her kan det lønne seg å alliere seg med en interessert sykepleier eller helsesekretær, som etter hvert kan overta en del av den praktiske oppfølgingen (forutsatt at vedkommende skaffer seg kompetanse på området). Mange av dem som slutter å røyke, har stort behov for å snakke. Man bør drøfte hva som er normalt å oppleve av abstinensreaksjoner (rastløshet, angst, irritabilitet, søvnforstyrrelser, konsen.trasjonsvansker), og i hvilke situasjoner man vanligvis kjenner størst røyksug. Noen utvikler en de.presjon i røykeslutt-fasen, og dem er det viktig å fange opp og gi adekvat oppfølging. Andre får et pro. blem med vektøkning, og trenger råd og støtte omkring det. Telefonoppfølging kan også benyttes som et supplement til konsultasjoner. Et forslag til oppfølging kan se slik ut: 1. besøk: Legge en plan/ fastsette røykesluttdato om ca. 2 uker. 2. besøk: Omkring/ like etter røykesluttdato. 3. besøk: 1-2 uker etter røykeslutt. 4. besøk: 3-4 uker etter røykeslutt. 5. besøk: 7-9 uker etter røykeslutt. Den første samtalen tar erfaringsmessig lengst tid. Det er nyttig å bruke datapro.grammet «Cessare» som et hjelpemiddel i disse samtalene, det gir en god disposisjon for samtalen, samtidig som du kan printe ut skriftlige råd til pasienten som er skreddersydd hans/hennes behov. Når du har gjort deg kjent med programmet og brukt det noen ganger, går det ganske raskt. Det er også nyttig å gi ut en brosjyre som gir tips om hvordan man kan takle røyksug. De ulike lege- UTPOSTEN NR.6 • 2003 RØYKEAVVEN NING K-vitt. .d, r.kst'Ct..t. ... Praktiske hverdagstips: 1. Sett en røykesluttdato et par uker fram i tid 2. Kvitt deg med røyksakene 3. Vær varsom med kaffen (ofte en kopling kaffe/røyk) 4. Unngå alkohol den første tiden (svekker viljestyrken) 5. Unngå risikosituasjoner de første ukene (fester o.l.) 6. Allier deg med en venn / fortell andre at du slutter 7. Gi deg selv små belønninger underveis 8. Trim øker sjansen for suksess og forebygger vektøkning 9. Husk at en sigarett er nok for å sprekke middelprodusenter har materiell til selv.hjelp som kan anbefales / deles ut. Husk at en «sprekk» ikke bør ta motet fra den som forsøker å slutte; hjelp røykeren på bena igjen og oppmuntre til et nytt fremstøt. For dem av legene som fortsatt nøler og sy.nes at dette virker litt vanskelig, vil jeg anbe.fale å melde seg på et kurs innen emnet. Røykeavvenning er morsomt, og er uten tvil det enkelttiltak innen forebyggende helsear.beid som gir aller størst helsegevinst! UTPOSTEN NR .6 • 2003 Fordeler Ulemper ved å røyke ved å røyke Fordeler Ulemper ved å slutte ved å slutte Mine viktigste grunner for å slutte