Hvorfor Vesterålen ikke har interkommunal legevaktsentral

Hvorfor Vesterålen ikke har interkommunal legevaktsentral m Hvorfor Vesterålen ikke har interkommunal legevaktsentral AV ANDERS SVENSSON På sluttet av 90-tallet var rekrutteringssituasjonen til primærhelsetjenesten dårlig i Vesterålen. Der var mange ledige stillinger og det var en utbredt misnøye blant de leger som arbeidet i kommunene. Vaktbe. lastningen var vurdert som den viktig. Alle de fem kommunene i Vester.ålen har sin egen kommunale lege. ste årsaken. Kommunelegene prøvde vakt. Vaktbelastningen varierer fra firedelt vakt i Bø til åtte-ni delt vakt i derfor å organisere en interkommunal Sortland og Hadsel ved full legedekning legevakt i 1999. Det viste seg uten fritak fra vakt (noe som er sjelden kost). Vertskommunen for sykehuset, Hadsel, å være vanskelig, ja umulig. er tilkoblet AMK sentralen, de andre fire er til.knyttet en vaktsentral med ufaglært personell Denne artikkel er et forsøk uten siling av henvendelser. på å forklare Vaktbelastningen er sett på som en av de viktigste årsa.kene til manglende rekruttering og stabilisering av lege. hvorfor. tjenesten i Vesterålen. Etter initiativ fra kommunelege 1 forum i Vesterålen startet Vester.ålen regionråd å utrede for å se på mulighetene for, og konsekven.sene av en interkommunal legevaktsentral i Vesterålen. Utred. ningen fikk støtte fra Helsedirektoratet og en ekstern prosjektleder ble ansatt. Utredningen foreslo en interkommunal legevaktsentral på Sort.land med fast medhjelper. Sentralen skulle være åpen alle dager (fra 23.00-08.00) og være bemannet av sykepleier og legevaktslege. Utredningen foreslo en bakvaktsordning i alle kommunene. Denne var tenkt å avvikles etter kort tid da den sannsynligvis ikke skulle blitt brukt noe særlig. Forslaget medførte økte kostnader (fra 100 ooo til 800000 kr) for legevakttjenesten i alle kommuner. UTPOSTEN NR .3 • 2003 VESTER ÅLEN m Saken ble behandlet i alle kommuner. To kommuner avslo forslaget og de andre kommunene ble ikke enig om organi.sering. Vi har fortsatt ikke interkommunal legevakt, og til tross for kortvarig bedring i forbindelse med fastlegeordningen er rekrutteringssituasjonen like dårlig som før. Legevaktsbe.lastningen er fortsatt vurdert som den viktigste årsaken til dette. Vesterålen er en avgrenset region med et naturlig senter; Sortland. En interkommunal legevaktsentral er et naturlig tiltak for å bedre rekrutteringskrisen i regionen. Hvorfor fikk vi det da ikke til i Vesterålen? Legene var uenige Legene i Vesterålen hadde forskjellig syn på inter- kommunal legevaktssentral. Legene i de to sentrale kom. munene Sortland og Hadsel var overveiende positive. De så for seg muligheter med minsket vaktbelastning og ordnede forhold på vakt. I utkantskommunene Bø og Andenes var holdningen mer skeptisk. Med en bakvaktsordning i hver kommune ble vaktbelastningen de facto større med en lege.vaktsentral på Sortland eller Stokmarknes. Legene så der.for liten gevinst i en legevaktssentral slik den ble planlagt i utredningen. Man så også mørkt på å kjøre 60 km om kvel.den for å møte opp på legevakta i Sortland. Legenes privatøkonomi var en ikke uvesentlig faktor ved legenes vurdering av legevaktsentral. Fastlegeordningen har nok endret noe på dette, men det er likevel en faktor man er nødt til åta hensyn til. Legene ønsket derfor en ord.ning der man kunde arbeide med legevakt en liten periode etter normalarbeidstidens slutt, for å opprettholde inntek.ten. Innbyggerne var skeptiske Det går en sentr.aliseringsbølge over Norge. A-etat, lig.ningskontoret, lemmannskontorene og fiskerikontorene er bare noen statlige arbeidsplasser som regionaliseres og tap.per utkantskommuner for arbeidsplasser. Forsvarets ned.bygging på Andenes har for eksempel medført et vesentlig tap av arbeidsplasser. Når i tillegg fiskeindustrien går dårlig og kystfiskeriene sul.ter, er kommunepolitikerne og innbyggerne i Vesterålen svært skeptiske til nye tiltak som kan oppfattes som en utar.ming av distriktsnorge. Organisering av legevaktsarbeidet i legevaktsentraler var noe som ble oppfattet som en trussel mot desentralisert bosetting. I Vesterålen skjer også en regional sentralisering der Sort.land vokser på bekostning av utkantene. Som hos alle gode naboer er krangel og rivalisering en viktig del av regionens indre liv. Forslaget om en legevaktsentral ble sett på av inn.byggerne i utkantskommunene som ytterligere et tegn på Sortlands grådighet og mangel på respekt for behovene til de andre kommunene. Rivalisering mellom Sortland og Stokmarknes skapte også store problemer. Sortland (med Vinmonopol) er regionens økonomiske senter men Stokmarknes (med Kulturhus) øn.sker være regionens kulturelle senter. Det er en utbredt oppfatning i Vesterålen at Sortland prøver å sikre alle frem.tidige tilbud til sin kommune og dermed utarmer utkant.kommunene Der er ikke store avstander i Vesterålen. Fra Bø til Sortland er det ca 60 km og fra Andenes til Sortland er det rro km. _,,. Innbyggerne følte likevel at en nedbygging av den kommu. nale legevakten i hver enkelt kommune ikke gav et tilbud som var trygt. Innbyggerne er godt vant til et lettilgjengelig tilbud på kveld og nattetid. Det er enkelt og lettvint å bare være et par tastetrykk på telefon unna legen. Å ha en lege på vakt i kommunen har stor betydning for befolkningens fø.lelse av trygghet. En endring av dette systemet ble oppfattet som en fullstendig uakseptabel endring i et veletablert vel.ferdsgode og skapte stor utrygghet. Fremfor alt ble været som på Andøya til tider er svært dår.lig brukt som et viktig argument mot en interkommunal legevakt. At 2/5 leger i Andøya bor på Risøyhamn, 55 km fra Andenes sentrum og at innbyggerne likevel er helt av.hengig av en fungerende ambulansetjeneste for å sikre akuttmedisinsk behandling var ikke mulig å få innbyg.gerne å forstå. I Stokmarknes ligger lokalsykehuset. I mange år har det blitt stilt spørsmål til sykehusets fremtid. Tidlig var det for.slag om en sentralisering av AMK sentralene i regionen. Po.litikerne i Stokmarknes så en interkommunal legevaktsen.tral som en måte å sikre en fremtid for sykehuset. Man ønsket legevakta samordnet med sykehuset. Alle forslag som medførte en plassering av legevakta på Sortland ble derfor avvist. Legevakt formidles til fire av Vesterålskommunene av et interkommunalt selskap; Vesterålen vaktsentral. Vaktsen.tralen ligger i Bø og er en viktig arbeidsplass i kommunen. En interkommunal legevaktsentral medfører med stor sannsynlighet at behovet for legevaktsformidling minker. Dette truer Vaktsentralens økonomi og Bø kommune var naturlig nok skeptisk til forslaget. UTPOSTEN NR .3 • 200 3 VESTERÅLEN Kommuneøkonomien gjorde ikke saken bedre Kommunenes dårlige økonomi er velkjent. Alle tiltak som øker kostnadene for helsetjenesten er vanskelige å få gjen.nomført. Den akutt medisinske tjenesten i kommunene fi.nansieres av kommunene (legevaktsgodtgjørelse, lege.vaktsformidlig og kommunikasjon), daværende fylkes.kommunen (ambulansetjenesten) og av Rikstrygdeverket (trygderefusjoner + drosje). En interkommunal legevakt medfører sannsynligvis lavere forbruk av legevaktstjenes.ter og dermed lavere kostnader for RTV. En legevaktsentral i Vesterålen ville innebære kraftig økning i kostnader for kommunene og sannsynligvis også for fylkes.kommunen på grunn av økt bruk av ambulansen. En inter.kommunal legevaktsentral må godkjennes av alle kommune.styrer i regionen og når kommunene opplever å betale mer for en dårligere tjeneste som befolkningen opplever som utrygg, er det ikke vanskelig å forstå at kommunene var skeptiske. Det er ikke umulig at man kunne klart dette dersom alle le.gene brukte felles krefter for å påvirke politikere og inn.byggerne. Men legene valgte å ikke stikke frem hodet og bruke sin betydelige innflytelse i et lite lokalsamfunn for en sak de i utgangspunktet hadde et lunket forhold til. Og nå da? Behovet for en interkommunale legevaktsentral like stor som før. Kommunelegene i Vesterålen bestemte i januar å ta opp saken igjen. Nå med mer kraft og samlet innsats. Vi lagde en strategi og jeg satte i gang med arbeidet. Men i m februar kom Helse Nords utredning om akutt-kirurgisk be.redskap og fødselomsorg som foreslår en nedleggelse av akuttkirurgisk beredskap ved lokalsykehuset. Forslaget har skapt den største folkebevegelsen i Vesterålens historie. Over 17000 mennesker (dvs >50% av innbyggerne) har skrevet under en navneliste for bevaring av sykehuset. En interkommunal legevakt er en umulighet i en slik atmo.sfære. Men en nedbygging av det akuttkirurgiske tilbudet på lokalsykehuset gjør en legevaktsentral enda mer aktuell, kanskje en forutsetting for å sikre innbyggerne et høykvali. tativt akuttilbud. Konklusjon Denne fortelling er påminnelse om at Helsetjenesten er en del av samfunnet. Det betyr at man ved planlegging av helse.tilbudet må ta hensyn ikke bare til medisinske forhold, men også til konsekvensene for samfunnet og publikums følelser og reaksjoner. Altfor mange helseplanleggere glemmer dette. (jfr helseforetakenes forslag om endring i akuttkirurgi og fødselomsorg). Den akuttmedisinske kjeden må sees i sammenheng; medi.sinsk faglig og samfunnsøkonomisk. Endring i kostnader må fordeles mellom de som er involvert, dvs legene, kom.munene, helseforetakene og Rikstrygdeverket. Men der.som vi som leger i Vesterålen mener at en interkommunal legevakt er nødvendig og bør gjennomføres, krever det enighet, politisk vilje og en ikke ubetydelig stahet. UTPOSTE I NR.3 • 2003