Nytt fra instituttene

Nytt fra instituttene m • ,.,.,.s Os l.l). 0 t'(\ > z - z ... (/) 0-, e • ? ·.l5 ccc,.._'· Disse sidene i Utposten blir en stafett fra de 4 allmennmedisinske seksjonene. Siden vil inne.holde: Informasjon om forskning, undervisning, prosjekter og annen aktivitet på instituttene som vi tror kan være av interesse for allmennpraktikere på grasrota og andre lesere av Utposten. Smått om stort Vi har nyleg opplevd billegsal av reseptpliktig medisin på apoteket. Etter ein storstilt mediekampanje fekk tobakks.brukarane tilbod om billeg tablettbehandling, sjølv om det er forbod mot legemiddelreklame i Norge. Røykeslutt er eit godt føremål, og bruk av ulike hjelpemiddel au kar sjansen for vellukka resultat, men denne saka viste også at nokre prinsipp står for fall. EU-kommisjonen har føreslått at det skal vere tillatt å re.klamere for legemiddel direkte til forbrukarane, i første omgang for legemiddel mot astma, diabetes og aids. Lege.middelindustrien vil ha full reklamefridom, slik som i USA og New Zealand. Men spora derfrå skremmer. I gjennom.snitt får ein sjå 10 reklameinnslag for reseptpliktig medisin kvar kveld på amerikansk TV. I hovudsak er det dei dyre bestselgarane, og dei 50 mest reklamerte preparata står for halvdelen av veksten i legemiddelsalet. Forbrukartestar har vist at reklamen ofte er usann, overdriven eller underslår bi.verknader. Direkte reklame fører til kunstig forbruk, sjuk.domsangst og auka legesøkning. Vi treng ingen av delene. I sornmar var det sterk vind og høg sigarføring i spørsmålet om kva enkelte meiner legar tydelegvis ikkJe kan brukast til, nemleg som leiarar. Litt i le av dette har vi hatt eit par ek.sempel på kva enkelte meiner allmennpraktikarar kan bru.kast til, som uttrykk for nærmast grenselaus tillit, men fag.leg naivt. Først var det saka der enkelte militære sjefar ville at lokale legar skulle kikke gjennom lister over medlemmer i Hei.mevernet, og så sette kryss ved dei som legen meinte ikkje burde ha våpen heime. Taushetsplikt, dokumentasjon og etikk var ikkje tema som var gjennomdrøfta på førehand. Forslaget vart trekt tilbake, men er no til utgreiing i ei litt finare form i forsvarsleiinga: Fastlegane kan bli bedt om å skrive attest til dei som skal ha våpen i framtida. Det er blitt tilrådd av krisesenterrørsla og enkelte helsear.beidarar at helsestasjonslegane bør sjekke underlivet til alle jenter før dei startar på skulen for å finne dei har vore utsett for seksuelt misbruk. Berekningar av prevalens og utsagn.skraft viser at underlivskontroll av småjenter er ubrukeleg som screeningtest for seksuelt misbruk. Nesten «alle» av dei som har «skader» kan feilaktig bli mistenkt for seksuelt overgrep, med alle dei komplikasjonar det medfører for barn og foreldre. Av og til skal ein takke for tilliten -men så svare nei takk! Steinar Hunskår Kroniske smerter -praktisk hjelp I en ny bok med tittelen Chronic myofascial pain. A patient centered approach blir det fokusert på kroniske smertepla.ger som et viktig folkehelseproblem. Redaktører er Kirsti Malterud og Steinar Hunskår. ) Kroniske smerter gir nedsatt livskvalitet og redusert funk.sjonsevne for mange mennesker. Når pasienten har plag.somme symptomer uten at legen finner ut hva som er galt, kan lege-pasientforholdet bli preget av konflikter og for.handlinger om hvem som egentlig har rett. I denne boka presenteres nyere kunnskap om hvordan akutt smerte kan vokse seg fast og bli til kronisk smerte, og hvilke forhold som kan bidra til utvikling av smertefulle helseplager. Boka inngår i en serie av fagbøker for allmennpraktiserende leger som bygger på den pasientsentrerte kliniske metoden, der pasientperspektivet står sentralt. Norske, svenske og ameri.kanske forfattere har bidratt med kapitler om problemets omfang, om smertefysiologi, om diagnostikk og behand.ling, men først og fremst praktisk kunnskap om hva slags helsehjelp som er god hjelp for pasienter med langvarige og invalidiserende plager. UTPOSTEN NR.I • 2003 NYTT FRA INSTIT UTTENE m Bidragsytere fra UiB er Per Stensland, Alice Kvaale, Arne Tjølsen, Terje Al rek, Kirsti Malterud og Steinar Hunskår. De to sistnevnte har også redigert boka, som er utgitt på engelsk av forlaget Radcliffe Medical i Oxford/UK. Steinar Hunskår og Kirsti Malterud Elektrostimulering ved urininkontinens Cand.med Solfrid lndrekvam disputerte 29. november 2002 for dr.med. graden med avhandlingen: «Electrical stimula.tion in female urinary incontinence. A national cohort based on a Norwegian reimbursement system.» Vi gratulerer. Avhandlingen rapporterer fra en studie som omfattet alle kvinner som ble behandlet hjemme med elektrostimulering i Norge i løpet av 1992-1994. I løpet av to år ble 3198 kvin.ner behandlet for ulike typer urininkontinens, gjennom.snittsalder var 53 år. Av de 645 legene som rekvirerte sti.mulatorer, arbeidet 65 prosent i allmennpraksis. Imidlertid ble 70 prosent av stimulatorene rekvirert av leger som ar.beidet i sykehus eller praktiserende spesialister. En tredje.del ble mye bedre og mer enn halvparten hadde noen bed.ring i følge pasienter og leger. Antall inkontinensepisoder, mengde lekkasje og bruk av inkontinensbind ble alle redu.sert. Behandlingsresultatet syntes å være sterkt avhengig av at behandlingen aksepteres og gjennomføres. De Reste bi.virkningene var milde og relatert til lokalt ubehag. Effek.ten bør imidlertid stadfestes bedre ved kontrollerte studier. Solfrid Indrekvam er cand.med fra Bergen i 1990. Doktor.gradsarbeidet er utgått fra Seksjon for allmennmedisin, og er finansiert av UiB, Rikstrygdeverket og Norske kvinners sanitetsforening. Prof. Steinar Hunskår har vært veileder. Indrekvam er for tiden ansatt ved Haraidsplass Diakonale sykehus. Steinar Hunskår Studentundervisning Vi underviser i det vesentligste voksne mennesker, inklu.dert viderekomne medisinstudenter. Voksne mennesker viser til en viss grad sider ved seg som modenhet, uavheng.ighet, egne læringsmå!, ønske om å medvirke i læreproses.sen og en utviklet identitet. Typisk for voksenlæring er: •Voksne har behov for å vite hvorfor de trenger å lære noe • Voksne føler seg ansvarlig for egne valg •Voksne kommer til læresituasjonen med varierte og ver. difulle erfaringer • Voksne konsentrerer seg om å lære det de trenger å vite • Voksne responderer mer på interne enn eksterne motiva.torer Vår hovedtermin ligger i det siste halvåret av medisinstudiet. Der er studentene i en spennende posisjon mellom å være vi.derekomne ungdom og voksne. Om de heller til den første eller den andre muligheten avhenger av hvordan vi møter dem og samspiller med dem. Vi statser mye på å samspille med dem som voksne, først og fremst ved å la store deler av undervisningen vår være dialogbasert. Vi samspiller aktivt med deres faglige tanker og meninger i den konkrete under.visningen, og avhengig av undervisningstype lar vi dem defi.nere egne læringsmå! for den videre læringsprosessen. For å oppnå dette har vi først og fremst delt kullet på 150 studenter i fire for å få mindre grupper. I en del av under.visningen har vi mindre grupper. I konsultasjonskurset (16 studenttimer) lar vi dem definere og bearbeide egne læ.ringsmå], og aktiviserer dem til å gi strukturert tilbakemel.ding til hverandre. Det meste av teoristoffet henter vi frem ved demonstrasjoner, gruppeøvelser og plenumsdebatter heller enn ved forelesninger. I EBM-kurset (8 studenttimer) motiveres studentene til å stille spørsmål ved medisinsk kunnskap. I dialog med lærer aktiviseres de til å bearbeide diagnostiske og terapeutiske tiltak ut fra beste eksisterende kunnskap, og de lærer seg forskjellen mellom narrativt basert og EBM-basert eksper.tise. I klinisk undervisning har vi eksempelvis nylig fått gode til.bakemeldinger på å undervise provosert abort ved åla stu.dentene diskutere selekterte kasi fremfor å forelese. Mange av våre andre undervisere bruker liknende strategier. Vi utfordrer dem også til åta ansvar for egen læring ved å tilby dem å lage oppgaver til egen skriftlig eksamen. I denne prosessen lærer de ved å skrive allmennmedisin som fag, og de stresser mindre til i alle fall en av eksamenen slik at de kan konsentrere seg mer om den læresituasjonen vi legger opp til. Kostnaden er at studentene på gruppenivå bedrer karakterene sine med snitt 0,5 på en skala fra 6 til 12. Det kan vi leve med. På mange måter har utplasseringen vår en ideell plassering helt på slutten av studiet. Studentene er på topp når det gjel.der teoretisk kunnskap, men de har store vansker med å applisere kunnskapen i en klinisk situasjon. Våre praksislæ.rere er i en unik situasjon med mulighet for å fasilitere stu.dentenes kompetanseutvikling ved økte ferdigheter i hel.hetlig klinisk anvendelse av medisinsk teori. Ulempen slik noen studenter opplever det med en slik studieplanmessig plassering er at det tar tid fra eksamenslesende studenter i en presset termin. UTPOSTEN NR .I • 2003 NYTT FRA INSTIT UTTENE m Ved høstens evaluering anga studentene at de var generelt svært fornøyd med undervisningen, og følte at de satt igjen med en klinisk allmennmedisinsk tenkemåte. Studentene opplevde foreleserne som engasjerte, velforberedte og «to- the-point», viktig i et alt for travelt semester. Underviserne viste også en antiautoritær stil, med aktiv invitt til faglig di. alog og refleksjon. De opplevde at undervisningen var praktisk rettet, og de fikk innsikt både i bruk av diagnostisk og terapeutisk verktøy og den silingsfunksjon som all.mennpraktikeren har. EBM-kurset og EBM-tankegang som gjennomsyrer mange av forelesningene, økte studente.nes forståelse av hva som er dokumentert og hva som ikke er det. En student skrev ved hovedevalueringen vår (slike studenter skulle vi hatt flere av): -«Undervisningen har på mange måter vært den mest akade. miske og vitenskapelige på studiet, i motsetning til hva jeg trodde på forhånd. » Vi arbeider videre med å utvikle undervisningen vår. Dette blir en inspirerende utfordring spesielt nå i vår, med mange i vår faste stab i permisjon, og med nye spennende kolleger inn på vikarmidler. Anders Bærheim Ny undervisning -inspirasjon fra Danmark Seksjonen utvikler stadig nye undervisningselementer. Vi har innledet samarbeid med Nakke-og ryggpoliklinik.ken om et fire timers kurs om kroniske muskel-skjelett.smerter for fjerdeårsstudentene. TERM-modellen ble ut.viklet i Manchester på slutten av 80-tallet og videreutviklet i Århus. Nylig var Anders Bærheim og Eivind Meland invi.tert til et opplærings-verksted for danske allmennprakti.kere. Metoden er dels basert på kognitiv atferdsmodifiserende metode, men vel så meget på humanistisk medisin og pasi.entsentrert klinisk metode slik vi kjenner den fra andre in.ternasjonale læresteder. Ferdighetene som trenges for en slik konsultasjonsteknikk ble lært inn i form av mikrofer.digheter hvor utgangspunktet for forhandlinger med pasi.enten var at en hadde gjort seg godt kjent med pasientens symptomer, pasientens forståelse av symptomene, hvordan symptomene var relatert til pasientens hverdag og dagligli.vets stressorer og hvilke emosjonelle kvaliteter som var for.bundet med helseplagene. Empati i betydningen følelses.messig gjensvar og innlevelse var en av de ferdighetene som var gjenstand for innøving. Det var tydelig i modellen hvil.ken betydning styrkende tiltak og fremme av selvmotive-ring hadde. Kartleggingen av den enkeltes mestringsfor. ventning og betydningen av å ta utgangspunkt i ressurser og mestringskompetanse ble understreket. To spennende kursdager med stor relevans for vår egen kommunikasjons. og konsultasjonsundervisning! Eivind Meland PRAKSISLÆRERKURS: Møte med engelsk allmennmedisin Målgruppen for kurset i mars 2002 var allmennpraktikere som mottar eller som ønsker å motta student utplassert fra UiB. Målsettingen var å møte fremstående og inspirerende representanter for engelsk allmennmedisin, personer som står oppe i og er opptatt av så vel praksis som teoriutvikling i faget. Vi ønsket å diskutere studentundervisning, spesielt undervisning i pasientsentrert medisin, og faglige utvik. lingslinjer slik de oppfattes i England. Kurset ble arrangert i lokalene til The Royal College of General Practice, et hus som er bærer av faglig historie og som deltakerne satte pris på å bli introdusert til. Programmet inneholdt møter med 4 universitetslærere og allmennpraktikere: Professor Trisha Greenhalg er kjent som underviser og forfatter av bøker og artikler om evi.dence based medicine og narrative based medicine. Senior lecturer Anita Berlin har vært medansvarlig for oppbyg.ging og drift av et anerkjent godt undervisningstilbud i all.mennmedisin ved Imperial College University. Professor emeritus Marshall Marinker er kjent gjennom mange år som en inspirerende og provoserende lærer og forfatter med et humanistisk budskap. Allmennpraktiker Iona Heath er medlem av redaksjonskomiteen i BMJ og har erfaring som underviser og artikkelforfatter med spesielt øye for sosial ulikhet og helse. I kursprogrammet hadde hver innleder ansvaret for en for.middag. Ettermiddagene samt siste kursdag var avsatt til gruppearbeid for felles refleksjon og bearbeiding av inn.trykk for tilpasning til egen virkelighet. Det var et omfat.tende og variert sosialt felles tilbud på kveldstid. Kurset hadde 30 deltakere og evalueringen skriftlig og muntlig er overstrømmende positiv. Nytt utenlandskurs i 2004 tenkes i Nord-Amerika eller Australia. Praksislærerkurset i 2003 arrangeres i Bergen under fest.spillene, i tiden 27. og 28. mai. Merk datoene, og vær vel.komne! John Nessa, Per Stensland og Janecke Thesen UTPOSTEN NR . I • 2003