Samfunnet har store forventninger til legen i sykmeldingsarbeidet. Vi skal være medisinere, og i så måte skal vi vise forståelse, aksept og trøst. Samtidig skal vi skille mellom dem som har rett til og ikke har rett til sykmelding. I den rollen er vi forvaltere og skal vokte porten til et stort og kostbart gode. Hvordan løser vi disse motsetningene? Kanskje kan en setning fra den russiske legen og dramatikeren Anton Pavlovitsj Tsjekhov være til hjelp.