Artikkelen tar utgangspunkt i Knud Løgstrups etiske filosofi. Medisinsk og helsefaglig praksis kan representere bjørnetjenester og bidra til sementering av lidelse og til marginalisering av medmennesker. Slike konsekvenser skjer med de beste hensikter og med behandler-atferd som ikke åpenbart bryter med normer for etisk atferd. Artikkelen argumenterer for et etisk perspektivskifte med vekt på å anerkjenne at vi er moralske og meningssøkende subjekter, at hjelpen vi gir skal være til selvhjelp og mestring, der vi også aksepterer at lidelse er et menneskelig grunnvilkår og ikke forfører medmennesker inn i illusjoner om et symptomfritt liv.