Eldre blir syke av dårlig tannhelse.

Kjersti Elisabeth Carlsen

Eldre blir syke av . KJERSTI ELISABETH CARLSEN• lnformosjonsmedorbeider Oet odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo I dag beholder mange eldre sine egne tenner, ofte med forskjellige typer restaureringer som fyllinger og kroner. Mange eldre har også tannerstatninger med implantater. -Vi er nødt til å se på nye tiltak for å møte den aldrende befolkningen, slår Katrine Gahre Fjeld fast. Doktorgradsstipendiaten i odontologi ved Universitetet i Oslo har undersøkt effekten elektrisk tannbørste har på munnhygienen hos eldre. Gahre Fjeld og medforskere mener det er viktig å ha bedre metoder for munnstell av de eldre for å unngå at de blir syke. For noen tiår siden brukte de aller fleste kjøttet, infeksjoner i munnhulen og hull i eldre kunstige tannproteser, men dette har tennene. Men godt tannstell krever blant endret seg kraftig. annet finmotorikk, godt syn og muskel.styrke nok til å rengjøre tennene selv. Der.med er det ikke alltid enkelt for den syke God munnhelse viktig for øvrig helse eller eldre å klare dette. Noen pasienter ve.Det å holde tennene rene er viktig for å grer seg også for å få hjelp, for eksempel unngå soppinfeksjoner, betennelse i tann-pasienter med demens og kognitiv svikt. Disse kan ha ulik grad av nedsatt funk.sjonsnivå når det gjelder hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og evne til planlegging. -Det er viktig å se en sammenheng mel.lom de sykdommer som man ser i munnen og sykdom som oppstår i resten av krop.pen, sier stipendiaten. -Belegg av bakteri.er legger seg både på og mellom tennene og forårsaker for eksempel tannkjøttbeten.nelse. Men bakteriene spres også videre til resten av kroppen. Pasienter som har hatt hjerneslag, kan ofte få en redusert hostere.fleks slik at bakteriebelegg kommer ned i luftveiene. Dermed kan det oppstå lunge.betennelse, forklarer hun. -En internasjonal systematisk over.siktsartikkel konkluderer med at omtrent ett av ti dødsfall som er forårsaket av lungebetennelse hos sykehjemspasienter, kunne vært unngått ved å ha forbedret tannhygienen, forteller Gahre Fjeld. Aktuelt for flere typer helsearbeidere En viktig forutsetning for Gahre Fjelds pro.sjekt, har vært å forankre det i et tverrfaglig miljø gjennom et samarbeid mellom tann.lege, tannpleier, sykepleier og en spesialist i geriatri. Siden ulike fagprofesjoner har bidratt, kan arbeidet få større gjennom.slagskraft. Avdelingssykepleiere skal ha ansvaret for tannstellet og munnhygienen på syke.hjem i det daglige, men det er som regel pleiepersonellet som sørger for at det blir utført i praksis. Tannpleiere fra den offent.lige tannhelsetjenesten gjør oftest en un.dersøkelse av be boere en til to ganger i året. Dersom det er behov for mer tannbehand.ling, henvises beboerne til tannklnikken. Det kan være en sammenheng mellom de sykdommer som man ser i munnen og sykdom som oppstår i resten av kroppen. Det viser ny forskning. Her sjekker Sara Bergstrand tennene på en eldre pasient. FOTO HÅKON STØRMER, UiO/ OD fil UTPOSTEN 4 • 20161 ELDRES TANNHELSE Stipendiat Katrine Gahre Fjeld (i midten) har blitt veiledet av Tiril Willumsen (til venstre) og bi-veiledere har vært Morten Mowe (i midten) og Hilde Eide (til høyre). De er svært fornøyd med resultatet av at ulike fagprofesjoner har bidratt i doktorgradsprosjektet. rnm JAN UNNEBERG u101 oo Kan elektrisk tannbørste bedre tannhelsen hos eldre? En av undersøkelsene Katrine Gahre Fjeld har gjort i sitt doktorgradsarbeid, er en stu.die nettopp hos sykehjemspasienter, der hun har sett på effekten av ulike hjelpemid.ler innen munn-og tannpleie hos eldre. I sitt doktorgradsarbeide har hun utvi.ldet en vurderingsskala for tannhygiene. Indeksen gjør pleiere uten tannhelsebak.grunn i stand til å sjekke kvaliteten på de eldres tannhygiene. Pleierne teller tenner med belegg, og dette resulterer i en poeng.sum. Sluttsummen viser om det er behov for å sette i gang tiltak. Et annet hjelpemiddel som ble studert, var effekten av elektrisk tannbørste. En gruppe eldre børstet tennene med elek.trisk tannbørste og den andre med manu.ell tannbørste. Gruppene ble tilfeldig delt og var så like som mulig. Studien ble gjort over to måneder og rundt 200 sykehjems.beboere fra ni sykehjem i Oslo deltok. En og samme person gav en enkel instruks, og samme tannpasta ble brukt. Deltagerne var både beboere som pusset tenner selv, og de som måtte ha assistanse med tannpussen. Resultatet etter to måneder viste svært stor nedgang i bakterier på tennene hos alle delta.gerne. Det var nær sagt ingen forskjell om vanlig eller elektrisk tannbørste ble brukt. Valg av tannbørste viste seg derimot å være mye viktigere når det gjaldt gruppen av eldre med større grad av kognitiv svikt. Når pleiere assisterte disse ved bruk av elektrisk tannbørste, og de ble vant til å bruke dette hjelpemiddelet, førte tiltaket til hele fem ganger så stor reduksjon i bak.teriebelegget på tennene, sammenliknet med dem som ikke fikk hjelp, og som bruk.te vanlig tannbørste. Det viste seg at de som assisterte også trivdes med å bruke elektrisk tannbørste på pasientene. Gahre Fjeld konkluderte i sine undersø.kelser med at det er tannpussen og fokus på dette som er virksomt, inkludert selv.valgt tannbørste ut fra den eldres preferan.ser. Et slikt enkelt tiltak gir en positiv lang. tidseffekt i forhold til tannhelse og det å kunne forebygge sykdom hos eldre med moderat til alvorlig kognitiv svikt. -Tannhelse må prioriteres -Det kan se ut som om det ikke er laget gode nok prosedyrer for å opprettholde god munn.hygiene på eldre og tilfredsstillende kunn.skap blant pleiepersonell. -Tannhelserela.terte spørsmål bør komme høyere opp på agendaen i utdanningsløpet for de som har daglig kontakt med eldre og syke, som for ek.sempel sykepleiere og helsefagarbeidere. Dis.se er ofte også usikre på grensene når det gjel.der behovet for bruk av tvang, sier Gahre Fjeld. Hun legger til at pasienter med lammel.ser og svelge besvær krever ekstra hensyn. -De eldre trenger mer hjelp til tannpleie enn det man dessverre ofte ser at de får på et sykehjem eller fra hjemmehelsetjenes.ten, avslutter hun. . K.E.CARLSEN@OOONT.UIO.NO UTPOSTEN 4 • 2016 .fl

Denne artikkelen finnes kun som PDF.

Last ned pdf