Bokanmeldelse: Kjærkommen metodebok for sykehjemsleger.

BOKANMELDELSE Kjærkommen metodebok for sykehjemsleger HOVEDREDAKTØR: Bård R. Kittang Metodebok for sykehjemslager NETT http://sykehjemshandboka.no/ 2015 118 sider Sjelden har en norsk lærebok i medisin vært så etterlengtet og velkommen som Metodebok for sykehjemsleger. Den er skrevet av dyktige kolleger i Bergen med Bård R. Kittang som hovedredaktør. Boken forelig.ger i øyeblikket kun på nettet. Den er i ut.gangspunktet skrevet for Bergen kommu.ne, men har et potensiale som gjør at den bør anvendes nasjonalt. Medisinsk utred.ning, diagnostikk og behandling er i Norge i all hovedsak i samsvar med kunnskaps.baserte internasjonale retningslinjer. Men når det gjelder sykehjemsmedisin har vi kulturell kontekst og lover og forskrifter som gjør at klinisk praksis på enkelte om.råder må tilpasses nasjonal standard. Der.for er en Metodebok for sykehjemsleger på norsk velkommen. Sykehjemsmedisin har opp gjennom årene vært lavt rangert kli.nisk praksis. Situasjonen har bedret seg, men i mange kommuner er legetjenesten i sykehjem fortsatt stemoderlig behandlet og ivaretatt av nyutdannede leger eller tur.nusleger. Metodeboken synliggjør hvor komplisert og faglig utfordrende den me.disinskfaglige delen av omsorgen i syke- KORREKSJON hjem er og bidrar derved til å løfte listen for kompetansenivået i tjenesten. Metodeboken er sterkt pasientsentrert. Det er nok et valg redaksjonen har gjort. Men til det pasientrettede hører også en strukturell del som med fordel kunne vært belyst. I en fremtidig nasjonal utgave av me.todeboken bør dette tas med. De strukturel.le forhold er svært forskjellige i ulike deler av landet. Enkelte kommuner har stor av.stand til sitt sykehus. De har ikke apotek. Det tar lang tid å få svar på prøver. Mangel på medisinskteknisk utstyr og adekvat medikamentlager kan i seg selv være en medvirkende årsak til innleggelse på syke.hus. Smittevern og generelle retningslinjer for antibiotikabehandling er også et felt som med fordel kunne vært tatt inn i boken. Samhandlingsreformens betyd.ning for driften av fremtidens sykehjem er en tredje faktor som burde problematiseres. Metodeboken er bygd opp med hovedka.pitler med spesifikke tema under hvert ka.pittel. I den «Generelle del» omtales avkla.ring av HLR-status, behandlingsnivå-og intensitet ved akutt forverrelse først. Dette er et etisk og medisinskfaglig vanskelig tema. Mange sykehjem endrer gradvis struktur fra tung pleie til behandling, reha.bilitering og korttidsopphold. Tilnærmin.gen til en HLR-status må derfor skje med stor forsiktighet og er ikke nødvendigvis det første man gjør ved en innleggelse. Det neste tema i den generelle delen om.handler samtykkekompetanse knyttet til Pasient-og brukerrettighetsloven. Pasien.ter som innlegges til langtidsopphold på våre sykehjem er i all hovedsak sterkt pleietrengende. Ved innleggelsene har 50.60 prosent kognitiv svikt som hoveddiag.nose, og de aller fleste har omfattende co.morbiditet og multiorgansvikt. I løpet av oppholdet i et sykehjem vil det bli tatt mange beslutninger om pleie, aktivisering, ernæring og medikamentell behandling av vital betydning for pasienten. I tillegg skjer innleggelsen til langtidsopphold nesten alltid i livets sluttfase der det vil bli reist spørsmål om vergemål og kommersielle transaksjoner knyttet til forskutt på arv, testamente og gaver. I alle disse sammen.hengene blir spørsmålet om samtykke.kompetanse reist. Vurdering av samtykke.kompetanse er derfor viktig både ved innleggelse i sykehjem og senere under oppholdet ved mulig endring av de kogni.tive funksjoner. «Fornuftig legemiddelbehandling» er et sentralt tema i den generelle delen. Forfat.terne referer prisverdig til hensiktsmessig legemiddelbruk i henhold til START og STOPP kriteriene. Her kunne man med for.del også ha nevnt de norske NorGep krite.riene. Disse kriteriene gjengis imidlertid i web-adressen i teksten. Hensiktsmessig le.gemiddelbruk er noen av de viktigste -og vanskeligste -oppgavene sykehjemslegen står overfor. Den veiledningen forfatterne gir er forbilledlig. De neste hovedkapitlene er «Kognitiv svikt og psykisk sykdom», «Hjerte-karsyk.dommer og hjerneslag», «Infeksjoner» og «Diverse». Hvert kapittel har en rekke spe.sifikke tema som f.eks. «lungeødem», «atrie.flimmer», «influensa» og «KOLS». Hvert tema er beskrevet punktvis med bakgrunn, diagnostikk, definisjon, behandlingsmål og medikamentell behandling. For smerter og psykiske lidelser er det lagt opp til bruk av en rekke utredningsverktøy som kan bi.dra til å fastsette en mest mulig objektiv alvorlighetsgrad. Det vil føre for langt å gå inn på beskri.velsen av hvert tema her, men det generel.le inntrykket er at metodeboken holder en meget høy faglig standard, at den er bru.k:ervennlig og at den vil være et godt og viktig hjelpemiddel for enhver sykehjems.lege. FRED ANDERSEN Førsteamanuensis dr. med., UiT Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Jrea@lonline.no På side 7 i Utposten 1/2016 under Red. anm skulle det egentlig stått «Artikkelen inngår i rapporten til NAKMls prosjekt Eldre innvandrere og demens -et forsknings-og fagutviklings.prosjekt som ble levert til Helsedirektoratet i 2015». Dette er korrigert i utgave av artikkelen som er lagt ut på våre nettsider. UTPOSTEN 3 • 2016 ,.,