Kva bidreg til at fastlegar blir i distrikt?

Kva bidreg til at fastlegar blir i distrikt? . VALBORG E. G. MARDAL • Legestudent ved Universitetet i Bergen . PER STENSLAND• Fylkeslege i Sogn og Fjordane og professor ved Universitetet i Bergen Bakgrunn Metode og materiale nar var i gjennomsnitt ro år eldre enn dei Det er ei utfordring å rekruttere og stabili.Med utgangspunkt i Helsedirektoratet sine ustabile (47 vs 37 år) og var i større grad sere legar i distrikt. Ved inngangen av Styringsdata for fastlegeordninga, vart gifte/sambuarar (90 vs 77 prosent). 2000-talet stod 20 prosent av legestillinga.kommunane i Sogn og Fjordane klassifi.LEGANE SIN BAKGRUNN: Ein større andel av lega.ne utanfor sjukehus ledige i Sogn og Fjor.serte som å ha stabil eller ustabil legete.ne i dei stabile kommunane var oppvaksne dane (1). I 201 r var det totale omfanget av neste etter ein etablert metode (3). Dei tre i Sogn og Fjordane (50 prosent vs 31 pro.ustabilitet (vakans og vikar) 1 7 prosent, mest stabile og dei tre mest ustabile kom.sent) og 80 prosent av dei var oppvaksne i noko som representerte eit problem i fleire munane vart valde ut som kandidatar til å kommunar med færre enn ro ooo innbyg.kommunar. delta i undersøkinga. Undersøkinga vart gjarar. Tilsvarande tal for legane i dei usta. Nord-Noreg har lenge hatt dei same re.gjort ved hjelp av spørjeskjema. Dette vart bile kommunane var 54 prosent. Langt krutteringsproblema. I 1 997 stod 28 pro.sendt ut til alle fastlegane i dei seks delta.fleire av legane i dei stabile kommunane sent av legestillingane i primærhelsetene.kande kommunane og til kommunane. hadde utført turnusteneste i Sogn og Fjor.sta ledige (2). Totalt vart 29 fastlegar (25 prosent av dane (90 prosent vs 39 prosent). Abelsen og Bæck (3) har vist at befolk.fastlegane i fylket) inviterte til å delta i un.UTDANNING OG STILLING: Dei stabile kommuna.ninga si tilfredse med fastlegeordninga av.dersøkinga. Vi mottok svar frå 83 prosent ne hadde fleire spesialistar i allmennmedi.heng av graden av stillingsstabilitet i kom.av fastlegane i dei stabile kommunane og sin enn dei ustabile kommunane (40 pro-munen. Ustabilitet går også ut over frå 77 prosent av fastlegane i dei ustabile sent vs 1 5 prosent). 90 prosent av legane i kommuneadministrasjon og fastlegar i kommunane. Svarprosenten frå kommu.stabile kommunar var tilsette i fast stilling. kommunen, som stadig må forholde seg til neadministrasjonen var roo prosent. Tilsvarande andel i dei ustabile kommu.nye samarbeidspartnarar. nane var 69 prosent. Dei resterande legane Vi ønskte å undersøkje korleis nokre dis.var tilsette i vikariat. I gjennomsnitt hadde triktskommunar slit med å få rekrutterte legevikarane vore tilsette i 0,2 år i dei sta- Resultat le gar til å bli, medan andre har mindre pro.Legane bile kommunane og i o,8 år i dei ustabile. blem. Vi ville også undersøkje kva for fak.Kjønnsfordelinga av le gane var lik i dei sta.Tilsvarande tal for dei fast tilsette var 1 5,1 torar som særmerkjer dei to kommune.bile og ustabile kommunane med om lag år i dei stabile og 6,5 år i dei ustabile kom.. gruppene. 60 prosent menn. Legane i stabile kommu-munane. ILLUSTRASJONSFOTO COLOURBOX I UTPOSTEN 3 • 2014 .fl FASTLEGER I DISTRIKT FAMILIE OG TILKNYTING: I dei stabile kommuna.ne oppgav 80 prosent av fastlegane at fami.lie i nærleiken og 40 prosent at tilknyting til kommunen/fylket var viktig for at dei skulle bli verande. Høvesvis 53 prosent og 8 prosent av fastlegane i dei ustabile kom.munane svarte det same. SLUTTEPLANAR: I dei stabile kommunane svar.te 50 prosent at dei ikkje hadde planar om å slutte i stillinga. Tilsvarande andel var 54 prosent av fastlegane i dei ustabile kom.munane. LEGEVAKT: Vidare meinte fastlegane i dei sta.bile kommunane at legevaktsordningahadde høgare betyding for trivsel enn fast.legane i dei ustabile kommunane (60 pro.sent vs 46 prosent). KOMMUNESAMARBEIO: 80 prosent av fastlegane i dei stabile kommunane var heilt einig eller einig i at legane hadde eit godt samarbeid med kommunen om løysing av medisinske oppgåver. I dei ustabile kommunane var 3 r prosent av legane einige i påstanden. 60 prosent av fastlegane i dei stabile kommunane sa seg einig i påstanden om at le gane hadde eit godt samarbeid med kom.munen om legane sine arbeidsvilkår. I dei ustabile kommunane svarte 2 3 prosent av fastlegane at dei var einige. Kommunane I to av dei tre stabile kommunane i under.søkinga var vaktbelastninga meir enn ro.delt. I den tredje kommunen var den 3-4.delt. I alle dei ustabile kommunane var vaktbelastninga meir enn ro-delt. Det var ikkje skilnad på praksisstor leik i stabile og ustabile kommunar. Dei ustabile kommunane hadde brukt til saman 27 vi.karar dei siste to åra. På spørsmål om kva grad kommunen syn test det var krevjande å sikre stabilitet i fastlegestillingane svarte ein av dei ustabi.le kommunane at det var ganske krevjan.de, medan dei andre to kommunane svarte at det var svært krevjande. TILTAK FOR Å REKRUTTERE OG STABILISERE LEGAR: Dei stabile kommunane hadde sett i verk få el.ler ingen tiltak for å rekruttere legar eller halde på dei tilsette legane. Dei la ikkje til rette for le gane si faglege oppdatering, med unntak av ein kommune. Alle dei stabile kommunane la likevel til rette for at lega.ne kunne spesialisere seg i allmennmedi.sin eller samfunnsmedisin. Dei ustabile kommunane hadde heller ikkje sett aktivt i verk tiltak for å rekrutte.re eller stabilisere le gar, med unntak av ein kommune, som hadde sett i verk fleire til.tak. Denne kommunen la også til rette for legane si faglege oppdatering samt for spe.sialisering. 111 UTPOSTEN 3 • 20141 LEGESAMARBEIO: Både dei stabile og dei usta.bile kommunane hadde rutinar for samar.beid med legane om medisinske oppgåver og om arbeidstilhøva til fastlegane. Alle dei stabile kommunane svarte seg heilt einig eller einig i påstandane om at kommunen hadde eit godt samarbeid med le gane om løysing av medisinske oppgåver og om legane sine arbeidsvilkår. To av dei ustabile kommunane svarte positivt på på.standane. Diskusjon Fastlegane sin bakgrunn og utdanningLegane i dei stabile kommunane er eldre og betre utdanna, og dei er i større grad oppvaksne i perifere strøk. Undersøkinga indikerer at rekrutterte legar sin oppvekst.bakgrunn er av betyding for legestabilite.ten i kommunen. Legane i dei stabile kom.munane graderer faktorane «familie bur i nærleiken» og «tilknyting til fylket» hø.gare enn legane i dei ustabile kommunane. Dette stemmer overeins med Helberg (4) og Wilson (s) som begge fann at tilhøyre til distrikt kan vere ein bidragande faktor for stabilitet av legar. I 2003 kartla Helbergkarriereplanane til medisinstudentar i Tromsø (4) og fann stort samsvar mellom kvar studentane kom frå, kvar dei ynskte å jobbe og kvar dei tok seg jobb etter end ut.danning. Etter end utdanning var 75 pro.sent av dei nyutdanna legane som kom frå Nord-Noreg tilsette i same region. Ein omfattande litteraturstudie av r ro rekrutteringsstudiar gjort av Wilson og medarbeidarar (5) konkluderte at dei vikti.gaste tiltaka for rekruttering og stabilise.ring av helsepersonell til utkantsstrok var å utdanne ungdom som kom frå landsde.len, og å utdanne dei utafor sjukehus. Ka.nadiske forskarar (6) har følgd allmennle.gegrupper som har hatt store delar av turnus-og vidareutdanninga i distrikt og samanlikna med dei som ikkje hadde hatt det. To år etter studiet var sannsyn for å ta jobb i distrikt 15 gangar større for dei med desentralisert utdanning. Undersøkinga stadfestar at ein høgareandel av legane i dei stabile kommunane har hatt turnusteneste i fylket. Ei spørjeun.dersøking blant kommunelegane i Sogn og Fjordane i 2004 viste at over 60 prosent av dei som fortsatt var tilsett, hadde vare i fyl.ket som turnuskandidatar eller assistentle.gar (7). Fastlegane sine arbeidstilhøve Det er ikkje overraskande at ein større an.del av fastlegane i stabile kommunar er til.sette i fast stilling, samt at dei har vare til. sette lenger. Men vi finn også at nokre ustabile kommunar har ein kjerne av sta.bile legar, medan det er ein andel av legane som hyppig vert skifta ut. I dei ustabile kommunane har vikarane vare tilsett fire gangar lenger enn i dei sta.bile kommunane. Dette indikerer at dei to kommunegruppene brukar vikarar på uli.ke måtar. Undersøkinga viser at ein høg andel av legane i dei ustabile kommunane ikkje har planar om å slutte i stillinga. Dette kan in.dikere at kommunane er i ferd med å bli stabile, men det kan også indikere at legar som kjem til kommunen har tankar om å bli verande, men forlet stillinga tidlegare enn planlagt. Denne undersøkinga indikerer at inter.kommunalt legevaktsamarbeid ikkje er så avgjerande for stabilitet som ein har antatt. Sjølv om vaktordninga ikkje er belastande i dei ustabile kommunane, har dei likevel ustabile legar. Vi finn også at legane i desse kommunane graderer faktoren «legevakts.ordning» som lågare av betyding for å bli ve.rande enn legane i dei stabile kommunane. Det styrkjer indikasjonen om at vaktbelast.ninga ikkje er avgjerande for stabiliteten. Straume og Shaw viste at kommunale til.tak for rekruttering og stabilisering hadde effekt (8). Frå 1999 til 2004 fall andelen av ledige legestillingar i primærhelsetenesta i Finnmark frå r6 prosent til 8 prosent. Eit av tiltaka var at turnuslegane i Finnmark fekk tilbad om rettleiingsgrupper der dei kunne diskutere utfordringar og potensielle løy.singar. Vidare fekk legane som vart tilsette i fylket etter end turnus høve til å spesialise.re seg innan allmennmedisin og samfunns.medisin utan å måtte forlate fylket. Fastlegane og kommunen Undersøkinga viser at både dei stabile og dei ustabile kommunane har eit samarbeid med fastlegane. Likevel er fastlegane i dei stabile kommunane i større grad nøgde medan legane i dei ustabile kommunane i større grad er misnøgde med samarbeidet. Vi finn det interessant at dei ustabile kom.munane sjølve meiner at dei har eit godt samarbeid med fastlegane. Også Abelsen og Bæck fann skilnad i kor.leis legar i stabile og ustabile kommunar vurderte samarbeidsklimaet mellom lege.tenesta og kommuneleiinga (3). Medan to av tre fastlegar i dei ustabile kommunane var misfornøgd eller svært misfornøgd med samarbeidsklimaet, var tilsvarande andel i dei stabile kommunane ein av fire. Vidare fann dei at samarbeidsklimaet var eit viktig forhold for fastlegar som hadde konkrete planar om å slutte i stillinga. Kommunane I begge kommunegruppene fins det geo.grafisk små og store kommunar, kommu.nar med perifer og sentral lokalisering i fylket, samt kommunar med lave og rela.tivt høge innbyggjartal. Dette indikerer at størelsen på kommunen og talet på fastle.geheimlar ikkje er avgjerande for stabilitet i legestillingane. Det tydar også på at av.standen til spesialisthelsetenesta ikkje er avgjerande for legestabiliteten. Ein av dei ustabile kommunane har sett i verk ei rekkje tiltak for å rekruttere og sta.bilisere legane. Kommunen har gode sam.arbeidsvaner med legane. Den legg godt til rette for deira faglege oppdatering, samt for at legane skal kunne spesialisere seg.Likevel er dette ein kommune som har store problem med å stabilisere legane. Konklusjon • Aldrande legar i dei stabile kommunane kan føre til at kommunen om nokre år blir ustabil. Når fleire av legane blir over 5 5 år og får vaktfritak, vil det føre til stør.re belastning på dei yngre le gane. Det kan bidra til ustabilitet. • Ut i frå våre funn bør ustabile kommunar sjå til at lokale ungdomar blir legar, samt rekruttere legar med lokal tilknyting. • Vi finn indikasjon på at legane i dei usta.bile kommunane forlet stillinga tidleg.are en planlagt. Dette kan bety at det er faktorar i kommunen som bidreg til ustabilitet blant legane. • Turnustenesta er fylket si viktigaste re.krutteringskjelde til legar. Undersøkingaindikerer at den også verkar stabiliseran.de på legane. • Det er færre spesialistar i allmennmedi.sin i dei ustabile kommunane. Dette kan dei utnytte som eit tiltak for stabilise.ring. Dersom kommunane legg godt til rette for å kunne utføre spesialistutdan.ning i kommunen/fylket, vil det kunne bidra til at legane blir verande lenger. • Vi finn indikasjon på at godt samarbeid mellom kommune og fastlegar verkar stabiliserande. Men vi finn også at kom.munar oppfattar at samarbeidet er godt når legane oppfattar det som dårleg. Vi vil tilrå kommunane å skaffe seg meir kunn.skap om kva for samarbeid legane ynskjerå ha med kommunen, samt å møte desse ynskja så godt det let seg gjere. Takk til Nasjonalt senter for distrikts.medisin for økonomisk støtte gjennom Program for distriktsmedisinsk fag.utvikling og forskning. FASTLEGER I DISTRIKT REFERANSER 1. Stensland P, Andersen). Rekruttering og stabilise.ring av legar utafor sjukehus 2000-2013. Fylkes.mannen i Sogn og Fjordane. Helse-, omsorgs-og barnevernmelding, 2013. 2. Andersen F, Forsdahl A. Kommunelegetjenesten i Nord-Norge 1995-97. [Primary care physicians in Northern Norway 1995-97]. Tidsskr Nor Laegefo.ren 1999; 119: 1296-8. 3. Abelsen B, Bæck UDK. Lav stillingsstabilitet som utfordring for fastlegeordningen i Finnmark og Nord-Trøndelag. Rapport nr. 6/2005. Alta: Norut Alta, 2005. 4. Heiberg NG, Hasvold T. Karriereønsker blant stu.denter i Tromsø. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2126-8. 5. Wilson NW, Couper ID, De Vries E, Reid S, Fish T, Marais Bj. A critical review of interventions to re.dress the inequitable distribution of healthcare professionals to rural and remote are as. Rural and Remote Health 9 (online), 2009: 1060 6. jamieson )L, Kernahan j, Calam B, Sivertz (the late) KS. Orre program, multiple training sites: does site of family medicine training influence professional practice location? Rural and Remote Health 13: 2496. (Online) 2013. 7. Larsen, R. A. Rapport fra undersøkelse blant kom.muneleger i Sogn og Fjordane. Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling for helsefag, 2004. 8. Straume K. & Shaw DMP. Effective physician retention strategies in Norway's northernmost county. Bull World Health Organ 88: 390 (2010). . VALBORG.E.G. MARDAL@GMAIL.COM