Legekontoret

'Legekontoret, vårt andre . DAN I ELA IVAN• Fastlege i Hammerfest Ja visst er det det! Omtrent halvparten av den våkne tiden vår er vi jo der. Derfor vil i alle fall jeg ha det hyggelig der. Det skal også være praktisk, ryddig og rent, og beha.gelig for pasientene som kommer inn til meg. Da jeg byttet jobb i 2006 og flyttet fra by.ens minste legekontor til et av byens stør.ste, tenke jeg: Jess, endelig har jeg plass til en boksesekk!» Og den ble kjøpt og hengt opp, midt i kontoret. Gjett om jeg har fått kommentarer. Bar.na er veldig glade i den, fordi de får lov til både å bokse og sparke i den. Enkelte pasi.enter vil bare ta rundt den og klemme den, de sier de har ingen andre å klemme på. Noen pasienter har behov for å sparke litt på den. Og noen som aldri ha vært hos meg før, tenker kanskje: «med hun der kødder man ikke». Noen blir kanskje usikre når de kommer inn første gang og går rett på en boksesekk, men det går fort over, for det er blitt et veldig koselig kontor. Fysisk mosjon hjelper for sjela, ingen tvil om det! T eg innså at jeg måtte tilpasse kon. toret mitt til mine behov. Det synes jeg ikke var så enkelt å få til, med et stort rom med tre dører, og jeg har ommøblert mange ganger. Mannen hjemme er nok glad for at jeg tar den lysten ut på jobben! Nå synes jeg at jeg har fått det helt fan.tastisk. Riktignok kunne det ha vært øn.skelig med litt nyere stoler og slikt, men det får komme etter hvert. Når jeg kommer på jobb, lager jeg te i vår lille kjøkkengarderobe, som jeg deler med kollegaen på nabokontoret. T eg liker å komme i god tid før de andre, se gjennom timeliste, prøvesvar, epikriser mm og evt. sparke litt i boksesekken ... Gjennom denne garderoben kan vi lett gå inn til hverandre uten å måtte gå ut i gangen eller sitte der i sofaen og prate. ger»: en undersøkelsesdel med benken og utstyr som kan skjermes med skjermbrett fra resten av rommet, en vanlig konsulta.sjonsdel med skrivebord og en samtale.krok med et lite ekstrabord og bedre stoler å sitte i. Her bruker jeg en av dørene som tavle og tegner og forklarer med kritt. Pasi.entene tar gjerne bilde med mobilen, før jeg vasker det bort igjen. Skrivebordet mitt er et heve-senke-bord. Det er genialt, jeg kjører det opp etter siste pasient på dagen og gjør papirarbeid stå.ende. Noen pasienter vil også heller stå, og da gjør vi det. På skapet står to dansemus som reagerer på høy lyd. Når det kommer unger som er redde og skriker og ikke vil la seg under.søke, begynner de å synge og danse, og konsultasjonen blir straks mere avslappet. Ellers er musene vel heller vaskedamas skrekk. .. På veggen henger det en hatt med mange bein på, som jeg noen ganger kan ta på. Dessuten har jeg en giraff, som på kom.mando kan bli helt slapp. Alt dette er ting som jeg syns kan gjøre en konsultasjon mere ufarlig for mine pasienter og mere hyggelig og morsomt for meg å være på jobb. T eg har også en del bilder som jeg har fått, som et foto fra en tur til Meltefjord.gammen med venner, et nordysbilde som en tidligere turnuslege har tatt, et maleri fra en av byens kunstnere samt selvfølgelig noen kunstverk fra datteren min, som har en uendelig produksjon. Og er det enda litt tid på slutten av da.gen, før jeg må rekke barnehagen, så kan det godt bli litt sparking igjen da også. Treneren min bruker å si: «Du må ikke ha en jobb som går ut over treningen din!», derfor trener jeg litt på jobben også! Kontoret mitt er delt opp i tre «avdelin-. DANIELA.IVAN@)HAMMERFEST.KDMMUNE.ND UTPOSTEN 8 • 2013 fil