Opioider ved behandling av langvarige non-maligne smerter.

Opioider ved behandling av langvarige non-maligne smerter. ri Statens legemiddelverk publiserte i mars 2008 terapianbefalingen Bruk av opioider ved behandling av lang.varige, non-maligne smertetilstander-en oppdatering. Ekspertgruppen som har stått bak arbeidet består av: • Rae Frances Beil, Smerteklinikken ved Haukeland Universitetssykehus • Britt Elisabeth Bergheim, Smerteklinikken ved Aker Universitetssykehus • Petter Borchgrevink, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs Hospital • Harald Breivik, Klinikk for anestesi og intensivmedisin ved Rikshospitalet • Hilde Berner Hammer, Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmets sykehus • Åge Norman Hansen, spesialist i allmennmedisin, Oslo • Per Egil Haavik, Anestesiavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus • Aud Lilly Krook, konsulent i avhengighetsmedisin, Oslo • lngard Løge, spesialist i allmenmedisin, Trondheim • Halvard Nilsen, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Ålesund sykehus • Anne Kjersti Røise, Arbeids-og velferdsdirektoratet • Just Thoner, Anestesiavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge • Torhild Warncke, Nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet • Magnhild Berge, Avdeling for legemiddelbruk ved Statens legemiddelverk • Lars Gramstad, Avdeling for legemiddelgodkjenning ved Statens legemiddelverk • Knut Gustav Helgesen, Avdeling for legemiddelbruk ved Statens legemiddelverk \( Opioider ved behandling av langvarige non-maligne smerter Langvarig bruk av sterke opioider er indisert ved behandling av sterke smerter ved kreftsykdom, likeledes plagsomme smertetilstander ved andre sykdommer med kort livsprognose. Det kan også være riktig å benytte et strukturert regime med opioider ved langvarige og plagsomme smertetilstander som ikke er relatert til kreft eller annen alvorlig sykdom. Dette fremgår av en terapianbefaling fra Statens legemiddelverk. Statens legemiddelverk har publisert terapianbefalingen Bruk av opioider ved behandling av langvarige, non-maligne smertetil. stander -en oppdatering (1 ). Den fullstendige teksten kan leses på Legemiddelverkets nettsider: www.legemiddelverket.no (terapianbefalinger). Denne artikkelen formidler sentrale punkter i anbefalingen, og er tilrettelagt for Utpostens lesere avlngard Løge, spesialist i allmenmedisin ved Edda legesen.ter, Trondheim. Hovedbudskap Over en million nordmenn angir å ha smerter med varighet over et halvt år. Kontrollerte studier av opioider ved behandling av langvarige smerter viser stor variasjon i smertelindrend effekt. I gjennomsnitt påvises omkring 30 prosent reduksjon av smerteintensiteten. Langtidsstu.dier viser at omkring halvparten av pasientene avslutter opioidbehandling i løpet av ett til to år fordi bivirkninger overskygger den smertelindrende virkningen, eller fordi den smerte-og livskvalitetsforbedrende virkningen er for UTPOSTEN NR.5 • 2008 dårlig. Opioidbehandling for kroniske smerter er ikke en livslang behandling. • Moderate doser opioider (både såkalte «svake» og «sterke») kan fungere tilfredsstillende som langvarig behandling hos selekterte pasienter når alle andre aktuelle behand.lingstiltak ikke fører frem. • Hvis man begynner med opioidbehandling, bør det alltid . inngå i en helhetlig individuell behandlingsplan hvor ikke-medikamentelle tiltak som omfatter en kombina.sjon av trening og smertemestring, står sentralt. • En prøvebehandling på fire til seks uker med et godt planlagt og kontrollert opioidregime kan vise om pasien.ten har meningsfylt smertelindring eller endret livskva.litet i form av bedret fysisk, psykisk og sosial funksjon. Hvis sikker effekt uteblir og/eller det oppstår bivirk.ninger, må behandlingen avsluttes. • Nøye oppfølging av behandlingen med opioider (både «svake» og «sterke») er viktig for å kontrollere og fore.bygge komplikasjoner som problematisk opioidbruk (ca OPIOIDER VED BEHANDLING AV NON-MALIGNE SMERTER m IO prosent) eller bivrkninger som obstipasjon (omkring 50 prosent ). Addiksjon (alvorlig problematisk opioid.bruk), er sjelden, men kan forekomme og krever kvalifi.sert behandling. Råd ved langvarig opioidbehandling for smerter Ved nyoppståtte og konkrete smertetilstander som med sik.kerhet kan forventes å bli sterke og vedvarende -og der ikke-opioide analgetika har utilstrekkelig effekt-er det hensiktsmessig å starte behandling med sterke og lengevir.kende opioider fremfor svake og kortvirkende. Ofte utvik.les kroniske smerter suksessivt, og vil til å begynne med behandles som akutt smerte. Når smerter som behandles med opioider vedvarer lenger enn forventet, bør pasientens smertesituasjon og opioidbruk revurderes nøye ved gjen.tatte forskrivninger. Ved daglig bruk av opioider kan det utvikles fysisk, kroppslig tilvenning etter to til fire uker. Abstinensubehag og sterkere smerter oppstår ved brå slutt eller rask nedtrapping av dosen. En moderat og konstant dose med kortvirkende, svake opi.oider som ikke overskrider en minste døgnkontinuerlig dose på 120 mg kodein eller 150 mg tramadol per døgn, er akseptabelt. Et eksempel er en fast utskrivning på 100 tabletter kodein/paracetamol-tabletter i måneden. Alarm.klokker bør ringe dersom daglig dose er i ferd med å over.stige nevnte doser. Ved døgnkontinuerlige doser må det forventes samme typer bivirkninger, risiko for problema.tisk opioidbruk og toleranseutvikling for de svake som de sterke opioidene. Hvis utskrivningen av svake opioider skal økes ut over 120 mg kodein eller 150 mg tramadol, må de samme over-veielsene gjøres som hvis man velger å skifte til lengevir. kende, sterke opioidpreparater (se seleksjon av pasienter nedenfor). Det er trolig minst risiko for problematisk opi.oidbruk og iatrogent påført feilbruk (sE FAKTARUTE 2) når daglig totaldose er lavest mulig, og når pasienten får en langsomt innsettende, jevn, langvarig og gradvis avtakende opioidvirkning. FAKTARUTE 1 Addiksjon (alvorlig problematisk opioidbruk) En internasjonal definisjon på «addiction» er denne: En primær, kronisk nevrobiologisk sykdom med gene.tiske, psykososiale og miljømessige faktorer som påvirker både utviklingen og manifestasjonene. Den er karakterisert av atferd som inkluderer redusert kontroll over bruk av vanedannede medisin, tvangs.messig bruk, fortsatt bruk til tross for fare, og sug etter mer («craving»). Iatrogent påført feilbruk Pasienter med kroniske smerter som får kortvirkende opioide analgetika, kan oppleve bare kortvarig smer.telindring med påfølgende abstinens, økende smerter og ubehag. Pasientene vil snart ønske større og hyp.pigere doser. Dette blir ofte misoppfattet som begyn.nende addiksjon, men er i realiteten iatrogent påført feilbruk. Pasienter som behandles med depot-opioider (tablet.ter eller plaster) vil også utvikle toleranse og kan etter hvert få økt dosebehov. De vil kunne oppleve smerte.gjennombrudd og akutt abstinens mot slutten av vir.ketiden. Pasienten vil ønske doseøking. Dersom dette feiltolkes som addiksjon, går det ut over den gjensi.dige behandler-pasient-tilliten. Dette kan oppstå en vanskelig og krevende situasjon for begge parter. Dette er også et iatrogent påført feilbruk. FAKTARUTE 2 Seleksjon av pasienter for langvarig døgnkontinuerlig opioidbehandling Smertetilstanden og pasientens livssituasjon skal være nøye kartlagt. Pasientens livskvalitet eller fysiske og psykiske funksjonsevne må være vesentlig redusert pga smertetil.standen. Mulig kausal behandling og rehabiliteringstiltak skal være forsøkt, likeledes andre ikke-medikamentelle og medikamentelle alternativer. Pasientens totale livssituasjon og evne til innsikt og ansvar, spiller også en vesentlig rolle for utfallet av opioidbehandlingen. Kroniske smertetilstander som vanligvis responder best på opioidbehandling er de som har påvisbar årsak, for eksempel artrose og nevropati. Også ved smertetilstander der årsaken er uklar, kan det være aktuelt å prøve ut opioidbehandling. En del kroniske smertepasienter bør vanligvis ikke bruke opioider fast, fordi opioider virker dårlig og sannsynligvis vil påføre pasientene ekstra problemer. Eksempler er: • Pasienter med sammensatte psykososiale problemer, i til. legg til sine smerter • Pasienter med uklare, generaliserte kroniske smertetil. stander • Ved kronisk hodepine, bl.a. tensjonshodepine • Pasienter som er avhengig av andre vanedannende lege.midler eller vanedannende stoffer Pasienter som starter på et standardisert opioidregime, bør seponere annen vanedannende medikasjon, evt. med unntak av sovemedisin. Yngre pasienter har noe større risiko for feilbruk og må vurderes ekstra grundig. Eldre pasienter utvikler sjeldnere problematisk opioidbruk, men er mer utsatt for bivirkninger som obstipasjon, sedasjon og UTPOSTEN NR.5 • 2008 stallisert morfin,fotografert i polarisert lys under mikroskop ( 10oxforstørrelse). Det er lett å krystallisere morfin, noe som forklarer at stoffet kan fremstil/es rent fra opium med enkelt laboratorieutstyr. rnro: LASzLO ,o,KA Kry svimmelhet. For eldre pasienter med et avklart smerte.problem av langvarig karakter, kan allmennlegen initiere prøvebehandling, følge opp et fast opioidregime og søke om blåreseptdekning. Hvorvidt yngre pasienter skal starte utprøving av et struk.turert opioidregime hos allmennlege eller hos spesialist, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder oppstart av sterke opioider bør hovedregelen være at spesialist er med i vurderingen. Uansett må pasienten ses av spesialist når det blir spørsmål om blåreseptdekning. Ved tvil om pasienter skal bruke opioider, bør pasienten vurderes ved en tverrfag.lig smerteklinikk. Prøvebehandling En prøveperiode på fire til seks uker med godt planlagt og gjennomført opioidbehandling vil gi svar på om behand.lingen medfører positive virkninger 'for smertetilstand, funksjonsevne eller livskvalitet. Fastlegen og pasienten skal alltid delta i vurderingen og beslutningen om oppstart og oppfølging av en prøveperiode med opioidbehandling, og om denne i neste omgang skal forlenges. Pasienten skal informeres grundig om virkninger og bivirkninger av langvarig behandling med opioider. Eksempel på skrifilig pasientinformasjon finnes i terapi.anbefalingen. Behandlingsmålene skal diskuteres med pasienten. Pasienten skal være enig i at disse må oppnås og vedlikeholdes for atopi.oidbehandlingen skal fortsette. Behandlingsmål kan være: • meningsfylt smertelindring for pasienten. Dette kan eva.lueres muntlig med en numerisk skala fra null til ti (over.bevisende forbedring kan være en nedgang på to intervaller på skalaen) • generell bedring i velbefinnende og livskvalitet • bedring i fysisk, mental eller sosial funksjon Oppfølging av opioidbehandling Dersom man etter en prøveperiode beslutter å fortsette med lengevirkende, sterke opioider, skal fastlegen eller stedfor.treder ha ansvar for at en individuell behandlingsplan fore.ligger. Planen følges opp i nært samråd med pasienten. De samme forholdsregler gjelder dersom pasienten har brukt kortvirkende svake opioider, og man velger å øke dosen utover en minste døgnkontinuerlig dose. Resepter skal bare skrives ut av en lege eller ett legekontor, og bare ett apotek skal benyttes. En godt informert pasient må være medansvarlig for overvåking av virkning og bivirkninger og for kontroll og oppbevaring av resepter og legemidler.,Vurdering av virkninger og bivirkninger skal foregå fortløpende. Regelmessige kontroll-og vurderings.intervaller avtales. UTPOSTEN NR .5 • 2008 OPIOIDER VED BEHANDLING AV NONe-MALIGNE SMERTER Opioidbehandling anses ikke som livslang behandling, men indusert hyperalgesi må opioider seponeres. Det kan være skal revurderes ved hver kontroll. Om dosejustering til et aktuelt å starte igjen med et annet opioid, for eksempel forhåndsavtalt nivå ikke gir ønsket effekt, eller det oppstår metadon. Slike pasienter bør behandles ved smerteklinikk bivirkninger som overskygger smertelindringen, skal opi.med spesiell erfaring i opioidbehandling. oidbehandlingen trappes ned og avsluttes. Il. SVAKE OG KORTVIRKENDE OPIOIDER Egnede opioidregimer Hvis man velger å øke dosen med kortvirkende, svake opioi. I. STERKE OG LENGEVIRKENDE OPIOIDER der ut over en minste døgnkontinuerlig dose, bør et struktu.Hos pasienter som ikke bruker opioider, er egnede startdoser rert opplegg slik som beskrevet for lengevirkende opioider, ro-20 mg x 2 morfin depottabletter, 5-ro mg x 2 oksykodon innføres. En del pasienter med sterke, langvarige smerter har depottabletter og 5-ro mikrogram per time buprenorfin betydelig smertevariasjon og ikke behov for full dekning med plaster (sju dagers varighet). Fentanyl plaster (ca. tre dagers opioider. Eksempler er smerter i forbindelse med fysisk akti. varighet) 12 mikrogram pr. time er mer potent og bør benyt-vi tet og nattlige smerter. Ved smerter utløst av fysisk aktivitet tes med forsiktighet. Hvis pasienten allerede har brukt svake er et alternativ å bruke korttidsvirkende opioider. Alternati. kortvirkende opioider, trengs erfaringsmessig 50-roo pro-vet ved nattlige smerter er depottabletter om kvelden. sent høyere doser enn dem som er angitt over. Hvis kodein virker dårlig, bør man være oppmerksom på at Generelt skal pasienter som bruker depottabletter eller nesten ro prosent av pasientene har redusert metaboliserings- plaster, ikke bruke hurtig-og kortvirkende opioider i til-evne til morfin. For tramadol er det tilsvarende problemer legg. Unntaket fra regelen er kreftrelatert smerte, der hur.når det gjelder genetiske forskjeller i leverens enzymakti.tigvirkende opioider anbefales som et supplement ved vitet. Tramadol, som har tilsvarende tilvenningsfare som gjennombruddssmerter. Smertetopper bør fortrinnsvis kodein, bør fortrinnsvis gis som depotpreparat. Dosene bør behandles med ikke-opioide analgetika eller med ikke-ikke overskride 240 mg kodein, tilsvarende åtte kodein/ medikamentelle tiltak. Ved spesielt vanskelige tilfeller bør paracetamol tabletter, eller 300 mg tramadol per døgn. Større legen henvise til en tverrfaglig smerteklinikk. doser medfører fare for hhv. paracetamoltoksisitet og sero. toninsyndrom. Kontrollproblemer og fare for iatrogen feil- Ved kontinuerlig opioidbehandling bør et tillegg med para-bruk øker også erfaringsmessig ved et stort antall tabletter. cetamol, antiepileptikum, SSNRI eller TCA vurderes. Dekstropropoksyfen anbefales ikke for langvarige smerter TCA kan hjelpe ved søvnproblemer, men man må være pga. høy toksisitet, spesielt ved samtidig alkoholinntak. oppmerksom på faren for serotoninerge-symptomer eller det mer sjeldne serotinerge syndrom ved kombinasjon med Ill. ANNEN OPIOIDBEHANDLING tramadol.Ved mistenkt nevropatisk smertekomponent er Petidin og ketobemidon anbefales ikke pga. kort virketid det spesielt aktuelt å kombinere med antiepileptika, SSNRI og høy risiko for problematisk feilbruk. Injeksjoner av opi- (selektive serotonin-og noradrenalinreopptakshemmere) oide analgetika må ikke brukes som langtidsbehandling på eller TCA (trisykliske antidepressiver). grunn av stor fare for problematisk opioidbruk, feilbruk og risiko for andre komplikasjoner. Hydromorfon depotkaps.Ved toleranseutvikling kan man vurdere dosejustering. ler og metadon er alternativer som smerteklinikker kan Ingen sikker maksimaldose kan angis for de sterke opioi.benytte i spesielle tilfeller. dene. Ved økende doser kan kontrollproblemer tilta. Faren for bivirkninger som for eksempel hormonforstyrrelser (se Pasienter på langvarig opioidbehandling som får akutte senere) må diskuteres med pasienten. Dårligere smertelin.smerter pga skade, operasjon eller akutt medisinsk sykdom, dring kan skyldes opioid-indusert hyperalgesi. Ved opioid-trenger høyere doser enn pasienter som ikke bruker opioi- FAKTARUTE 3 Praktisk konverteringstabel/ for opioider til bruk i allmennpraksis 1 Paralgin Forte (PF) tilsvarer ca 5 mg morfin = ca 50 mg Tramadol 4 PF/døgn = ca 20 mg Dolcontin/døgn = 10 mg Oxycontin/døgn = ca 10 mikrogram /time Norspan = ca 150/200 mg Tramadol / Tramagetic / døgn 8 PF/døgn = 3/400 mg Tramadol/døgn = ca 40 mg Dolcontin/døgn = ca 20 mikrogram /time Norspan = 12,5 mikro.gram/time Durogesic = 20 mg Oxycontin /døgn 80 mg Dolcontin/døgn = ca 40 mg Oxycontin/døgn = ca 25 mikrogram/time Durogesic UTPOSTEN NR.S • 2008 OPIOIDER VED BEHANDLING AV NONe-MALIGNE SMERTER m der. Individuell titrering til effektiv smertelindrende dose er alltid nødvendig. Når smertene går tilbake må det legges en nedtrappingsplan slik at en ikke ender opp med at lang.tidsdosen blir høyere enn før den aktuelle hendelsen. Vanlige bivirkninger ved langtidsbehandling Opioidindusert gastrointestinal dysfunksjon med langsom ventrikkeltømning, kvalme, refluks, dyspepsi og obstipa.sjon forekommer hyppig. Obstipasjon forebygges eller lin.dres med daglig fibertilskudd og mykgjørende midler som laktulose. Sekresjons-og peristaltikkstimulerende laksan.tia (bisakodyl eller sennaglykosid) vil ofte være nødvendig en til to ganger per uke. I uttalte tilfeller er det nødvendig med en kombinasjon med sterkerevirkende midler (osmo.tisk laksantium som makrogol eller kontaktlaksantium som natriumpikosulfat). {t ,\._ Langvarig opioidbehandling kan også ha negative virk. ninger på endokrine funksjoner, bl.a. med senket testoste.ronproduksjon og svekket libido hos begge kjønn. Immunologiske funksjoner kan hemmes. Depresjon og nedstemthet (anhedoni) er ikke uvanlig, og kan vedvare lenge etter seponering av opioidbehandling. Akutt overdo.sering med uttalt respirasjonsdepresjon og sedasjon kan også skje i forløpet av en langvarig behandling. Bilkjøring er ikke automatisk utelukket ved langvarig opi.oidbehandling. Det er pasientens og legens felles ansvar å avgjøre om pasienten er i stand til å kjøre bil på en forsvarlig og trygg måte. Om pasienten bruker sedativa eller anxioly.tika i tillegg til opioid, er bilkjøring vanligvis ikke tilrådelig. Problematisk opioidbruk og addiksjon Bruk av benzodiazepiner og karisoprodol (trukket fra det norske markedet i 20e08) har ingen plass ved langvarig smertebehandling og vil øke faren for utvikling av addik.sjon(sE FAKTARUTE r). Pasienter med rusmiddelavhengig.het skal også gis god smertebehandling, men opioid.behandling skaper som regel ytterligere problemer. Dette er spesielt krevende, og et samarbeid mellom rusmiddelpo.liklinikk og tverrfaglig smerteklinikk vil være nødvendig. Risikoen for feil og problematisk opioidbruk må nøye vur.deres før prøvebehandling startes. Ved evt. videreføring må nye vurderinger gjøres regelmessig minst en gang i året. Når en smertepasient utvikler problematisk opioidbruk og fortsatt opioidbehandling finnes indisert, må trygge rammer og kontrollert utlevering sikres. Om tilliten mellom behandler og pasient er blitt svekket, kan porsjons- C: utlevering av opioid fra apoteket og hjelp fra en tverrfaglig smerteklinikk være aktuelt. Dersom feil opioidbruk fortsetter tross ovenstående tiltak, kan opioidmedikasjonen noen ganger trappes ned og avsluttes på en enkel måte. Andre ganger må avvenningen skje som ledd i en strukturert poliklinisk behandling. Helst bør det samarbeides med en ruspoliklinikk. Blå resept for opioider ved behandling av langvarige smertetilstander hos pasienter med antatt normal livsprognose • Det er et generelt vilkår at en grundig smertevurdering skal være utført • Opioider vil ikke være forhåndsgodkjent for refusjon for denne pasientgruppen. Det er utarbeidet et eget søknads.skjema for opioider, og søknadene sendes til NAV Helse.tjenesteforvaltning for behandling. Alle vedtak på opioider er tidsbegrenset til to år. • I tillegg til standardopplysninger om smertetilstanden, hvilken behandling som er forsøkt tidligere, og hvilken spesialist som har instituert behandlingen, skal følgende opplysninger fremgå av spesialisterklæringen/søknaden om opioider: -Erklæring om at det foreligger en behandlingsplan -Angivelse av dosering eller et dosespenn for opioidet som skal benyttes -Erklæring om at faren for avhengighet er vurdert som underordnet pasientens behov for behandling -Konkret angivelse av hvilke leger/legekontor eller sykehusavdeling som kan forskrive opioidet på blåre.sept til den enkelte pasient • Ved oppstart av opioidbehandling, er hovedregelen for refusjon at relevant spesialist skal ha sett pasienten og vært med på oppstart av behandlingen. Spesialisten søker på vegne av pasienten. • Videre er det krav om at relevant spesialist fremlegger ny søknad dersom behandlingen endres (for eksempel nytt virkestoff), eller hvis doseringen endres ut over den angitte doseringen i pasientens vedtak. • Allmennlegen kan fremlegge ny søknad på vegne av pasienten når et tidsbegrenset vedtak utløper. Dette gjel.der kun dersom behandlingen er i tråd med pasientens tidligere vedtak. Det skal da fremgå av søknaden at videre behandling skjer i samråd med relevant spesialist. Søknad fra allmennlege, hvor det fremgår at behandlingen er startet i samråd med relevant spesialist, kan gi rett til refusjon for pasienter over 75 år med avklart smertepro.blem av langvarig karakter. Referanse I. Bruk av opioider ved behandling av langvarige, non-maligne smertetilstander -en oppdatering. Statens legemiddelverk, 2008 (www.legemiddelverket.no/templates/InterPage __ 69l08.aspx) Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: ingard.loge@ntnu.no / knut.helgesen@legemiddelverket.no