Vitamin D mangel og muskelsmerter.

Morten Mowe

Vitamin D mangel og muskelsmerter. m Vitamin D mangel og muskelsmerter AV MORTEN MOWE Det fettløslige Vitamin D er, sammen med parathyroidea.hormon og calcitonin, en av de viktigste regulatorer av kal.siummetabolismen. Den første vitenskapelige dokumenta.sjon av vitamin D-mangel kom allerede på 1700-tallet, da Whistler og Glisson for første gang beskrev sykdommen rakitt. Vitamin D (Calciferol) eksisterer i to former: Vitamin D2 (Ergocalciferol) som er en syntetisk form av vitamin D som produseres gjennom UV-bestråling av plantesteroidet er.gosterol, og Vitamin D3 (Cholecalciferol) som produseres i hud av kolesterol (som finnes i epidermis på de fleste patte.dyr) når denne utsettes for sollys. Det siste er vår viktigste vitamin D-kilde. Vitamin Der egentlig et prehormon. Dette omdannes i le.veren til 25(OH)D som også er inaktivt vitamin, men som brukes som et mål for mengden vitamin Di kroppen. Dette metaboliseres videre til de aktive metabolittene I .25(OH)i D3 og 24.25(OH)2D3 i nyrene, og som utøver sine virkninger i tarm, skjelettsystemet og nyrene. Optimalt inntak av vitamin Der 400 -8ooIE per dag. Sol.lys, tran og fet fisk er de viktigste kilder, men svært mange -særlig gamle -har lave blodverdier. Vitamin D-mangel kan gi osteomalaci, osteoporose og øket risiko for brudd. Vitamin Der imidlertid ikke bare involvert i reguleringen av benmetabolismen, men også i reguleringen ev en rekke ulike cellulære prosesser, noe som vises gjennom den ut.spredte distribusjon av vitamin D-reseptorer som finnes blant annet i fettvev, brusk, muskulatur og ulike cancercel.ler. Artikkelen til Kirsten Valebjørg Knutsen i Utposten nr r/2007 reiser spørsmål omkring vitamin D-effekter. Her beskrives pasienter som har smerter i proksimal muskula.tur og som også har lave blodverdier av 25(OH)D (vitamin D). Etter to til tre uker med vitamin D-tilskudd bedres symptomene. Effektene sees ikke hos de som kun tok Om.ega 3-tilskudd. I artikkelen beskrives to effekter av vitamin D-tilskudd: re.duserte muskelsmerter og bedre muskelstyrke. Dreier dette seg om tilfeldigheter eller er det snakk om kausal sammen- Morten Mowe Seksjonsoverlege ved Akutt Geriatrisk seksjon, Medisinsk klinikk Aker Universitetsykehs. Spesi.alist i Indremedisin, gastroenterologi og geriatri 1997-1998. Dr.med i 1998, «Nutritiona in the elderly». Leder i Norsk Geriatrisk Forening, og nestleder i Norsk Selskap for Klinisk Ernæring. heng? Har optimalisering av vitamin D-nivåene positiv effekt på muskelsmerter og muskelkraft? Osteomalaci er en av de klassiske mangelsykdommene hos voksne og skyldes mangel av vitamin D. Skjelettdeformite.ter er ikke lenger vanlig å se, mens de dominerende symp.tomer nå er diffuse skjelettsmerter og ømhet i bein. Smerter rundt hoftene resulterer ofte i atypisk gange. I tillegg ser man muskelsmerter -ofte vanskelig å skille fra nølende gange som kan oppstå pga skjelettsmerter. Både smerter og muskelsvakhet kan føre til at pasienten ble bundet til seng eller stol. Dette viser at slike plager som Knutsen beskriver hos sine pasienter er plager som kan være relatert til vitamin D.mangel. Det er derfor forståelig at behandling med vitamin D vil kunne ha effekt. Det er stor støtte for dette fra littera. turen. Det er også dokumentert hvordan vitamin D- tilskudd kan øke muskelfunksjonen, gjennom direkte på. virkning av muskelcellene, slik at disse får bedre kontrak. sjonsevne. Det er imidlertid mindre dokumentasjon på hvorfor vitamin D tilskudd kan redusere muskelsmerter. Imidlertid virker vitamin D både på beincellene og brusk.cellene i tillegg til nerveledningen. Det kan tenkes at den smertedempende effekten som beskrives kan skje gjennom slike mekanismer. Derfor ser det ut til at en kan anbefale å ta vitamin D-til.skudd mot slike plager. Dersom man holder seg til anbe.falte tilskudd skulle det heller ikke være fare for overdose.ring. Studier har vist orale inntak av vitamin D opp til 50000IU per uke har forekommet uten beskrevne bivirk.nmger. Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: mortenmowe@hotmail.com UTPOSTEN NR .3 • 2007

Denne artikkelen finnes kun som PDF.

Last ned pdf