Syning av lik

Syning av lik  m • Mange kommuner i landet inngår i disse dager avtaler med nabo. kommunene om legevaktssamarbeide over kommunegrensene. Dette ansees som en stor lettelse for legene som belastes med færre vakter. En ulempe er at vaktene blir tilsvarende krevende med store reise.avstander og flere problemstillinger å håndtere. Oftest kompenseres dette med at pasientene må komme til legevaktskontoret der legen kan jobbe mer effektivt. Noen oppgaver vil allikevel alltid kreve at legen reiser ut,' tvangsinnleggelser og størrre ulykker er naturlige eksempler på dette. Rettslig plikt til syning av lik iforbindelse med legevakt I henhold til kommunehelsetjenesteloven § r-r har kom.munen plikt til å sørge for nødvendige helsetjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunen har videre plikt til å ha en legvaktsordning, jf lovens § r-3. Krav til legevaktsordningen er ikke tidligere formalisert i forskrift. I utkast til fors),uift «om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykeh.s» er legevaktens innhold og organisering noe nærmere presisert. Det foreliger imidlertid ingen klar definisjon i lovverket vedrørende hvor grenseoppgangen skal trekkes i forhold til hva som faller inn under tjenesten og hva som for eksempel kan håndteres neste dag eller ved timeoppsett. Derimot vil formålet med ordningen og etablert praksis være veile.dende for hva tjenesten må inneholde. Legevakttjenesten favner videre enn for eksempel plikten til øyeblikkelig hjelp i helsepersonelloven. Tradisjonelt sett har syning av lik vært en del av legevakttjenesten i kommunen. Spørsmålet er om dette har en særskilt rettslig forankring. I henhold til helsepersonelloven § 36 plikter leger å gi erklæ-ring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Be- stemmeisen forutsetter at leger som blir tilkalt til en døende eller en som er død, vil ha plikt til å vurdere den døde for å utferdige melding om dødsfall. Videre plikter leger i hen.hold til samme bestemmelse å underrette politiet øyeblikke.lig dersom det er grunn til å tro at et dødsfall er unaturlig. Dødsfall i fengsel eller ved funn av ukjent lik skal på samme måte underrettes politiet. Påtalemyndigheten skal deretter i henhold til straffeprosessloven § 228 beslutte om det er grunnlag for sakkyndig likundersøkelse. Bestemmelsen gjelder dødsfall «legen blir kjent med i sin virksomhet» og er i seg selv ikke noe pliktregel i forhold til syning av lik. Smittevernloven §4-6 med forskrift pålegger legen et sær.skilt varselsansvar dersom dødsfallet skyldes en mistenkt eller påvist smittsom sykdom. Dette ansvaret er pålagt den legen som skriver legeerklæringen om dødsfall. Nærmere plikt til å rykke ut og skrive en slik erklæring er ikke angitt. Det finnes ikke noen særskilt bestemmelse i lovverket som regulerer legers plikt til å syne lik. En eventuell plikt til å syne lik forutsetter en endring i likbehandlingsloven og hel. sepersonelloven. Rapporten «Ny dødsattest» avgitt juni 2000 av en arbeidsgruppe nedsatt av Statens helsetilsyn, an.befaler at det innføres en slik plikt til å syne lik. Det antas at en slik plikt vil medføre at innholdet i Dødsårsaksregisteret vil bli mer nøyaktig. Ved dødsfall utenfor institusjon tilsier hensynet til pårø.rende, kravet om utfylling av legeerklæring og meldeplik.ten ved unaturlige dødsfall, at syning må gjøres inne rime.lig tid og at ansvaret påhviler spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Disse tjenestene må sørge for be.redskapen. I kommunene kan det skje enten ved avtale med fastleger eller ved at legevakten innrettes slik at dette blir en naturlig oppgave. Hvorvidt legevaktslegen skal prioritere å rykke ut i forbin.delse med et dødsfall beror på den medisinskfaglige vurde.ringen den enkelte lege gjør ut i fra den konkrete situasjo.nen. Å rykke ut i forbindelse med et forventet dødsfall kan i kommuner med lange avstander innebære at legens til. gjengelighet iforbindelse med helsehjelp av mer øyeblikke-"-' lig karakter blir redusert. Det kan derfor tenkes løsninger som i enkelte situasjoner kan fremstå som mer hensikts.messige. Ved forventet dødsfall i hjemmet kan lik transpor.teres til for eksempel bårehuset på et sykehjem etter at det er synet av to voksne personer, jfr «Lov indeholdende visse Bestemmelser -om Behandling af Lig». Pasientens fastlege kan deretter skrive dødsmelding påfølgende dag. Det er heller ikke noe i veien for at familien sammen med for ek.sempel hjemmesykepleien syner liket og ordner det prak.tiske med begravelsesbyrået før fastlegen skriver dødsmel.dingen. I mange tilfeller er det imidlertid ønskelig fra de pårørendes side at en lege er tilstedet i forbindelse med dødsfallet. Et slikt ønske bør respekteres. Arild Hagesveen Rådgiver Forhandlings-og helserettsavdelingen. Dnlf UTPOSTEN NR .5 • 2005 SYNING AV LIK m Vi har i denne sammenheng undret oss på om det å syne en lege som syner liket eller gjelder fortsatt loven av lik av personer som har dødd utenfor institusjon er en 1898 som sier at utenfor institusjon er det tilstrekkelig nødvendig oppgave for legevaktslegen. Hvis vi på enetra.at to voksne bekrefter et dødsfall? vel lørdag formiddag blir tilkalt til den ytterste avkrok (les: 10-12 mil fra legevaktsenteret, kanskje til og med Vi har spurt legeforeningen om de kan avklare dette spørs.med en ferjestrekning) der for eksempel en gammel mann målet og nedenfor trykker vi svaret vi fikk. Vi har også har blitt funnet død i sin seng-skal vi da bruke mange fått tillatelse til å trykke et rundtskriv der kommunelege I, timer av arbeidsdagen på å reise ut og bekrefte at han er Torgeir Wiik, i Andøy kommune har skrevet hvordan en død, eller kan vi løse dette på en annen måte? Må det være slik situasjon skal håndteres i deres legevaktdistrikt. Legens syning av lik -utfylling av «legeerklæring om dødsfall» i legevaktsituasjon Bakgrunn I sammenheng med innføring av interkommunal lege.vakt i Vesterålen tok jeg 2/3-05 kontakt med ass. fylkes.lege Eli Løkken angående forholdet. Dette som en følge av at det i vår region i helger og ellers tider av døgnet Oocissred.kommune For dodei ..reniorinsritysion ikke er lege på vakt annet enn ved Vesterålen legevakt sykehus eller annen insritusjo.: ,.;;.•nrr,e 2 -ti..•r Hvis syken us1onens navn . og skrive «Legeerklæring om dødsfall» eller om dette . kan ordnes på annen måte i den enkelte kommune. på Stokmarknes. Spørsmålet er om en lege må syne liket us.Avdeling. Forarmen instuusjon. TYPetnsti1usjonYrke(egtt,evenruelrtorsorge,ens) Drøfting meuomsyk. Statens Helsetilsyn skriver i 1995 til Fylkeslegen i Nord-Trønderlag som forklaring til meldings.gangen ved dødsfall, tatt inn i Rettledning ved utfyl.ling av dødsmelding: «Ved dødsfall i bykommuner,.og ved dødsfall i herredskommuner når den døde skal kremeres eller Ilket føres ut av riket -må en lege ha sy.net Liket, og legeerklæring om dødsfall skal fylles ut». Helsetilsynet skriver videre: «Dere sier i deres brev at dette må forståes dithen at lege skal syne ethvert lik i bykommuner, men tilsvarende gjel. Oare Padodssreoer Ass. fylkeslege sendte meg bakgrunnsmateriale dek. kende for situasjonen. dommensbegynrierse ogoodeo der bare ved kremasjon/utførsel i landkommu. Adresse· Lege ner og dere spør om et slikt skille mellom land. ,.,. gepadodsstedei desøenottenuige og bykommuner er riktig»e. Oa1g Adresse·tK-10258 Oato Aaresse· "°'POlnrmtsre,en «I følge den informasjon vi har er dette en riktig tolkning av gjeldende regler. Det er forskjell på bykommu.ner og herredskommuner når det gjelder plikt for lege å syne lik. Dette skriver seg fra den tid det av kommunika-Lov om helsepersonell § 36 sier: «Leger skal gi erklæring om sjonshensyn var urimelig å kreve at lege på landet skulle dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet ... ». Fylkes. syne ethvert lik». Det er denne situasjonen vi også i dag står legen i Nordland skriver 3r/r-95: «Et vilkår for å avgi slik ovenfor med legen lokalisert på sykehuset og dødsfall f.eks. erklæring er at legen har vært tilstede ved dødsfallet eller 130 km unna. Sortland har bystatus, men er de bykom-har synet liket». mune? Kanskje det samme med Hadsel? UTPOSTEN NR .5 • 2005 m I I I. I Det skrives videre: «Så er det et definisjonsspørsmål hva som skal til for at man kan si at legen har hatt med dødsfal.let ågjøre. Noen vil kanskje hevde at hvis legevaktslege får meldt dødsfall på pasient som tidligere er ukjent for ved.kommende lege er kravet i Helsepersonellovens §36 ikke oppfylt og plikten til å skrive dødsattest dermed ikke til stede. Det vil likevel være naturlig at vakthavende lege sy.ner liket». Fylkeslegen uttaler seg her tydeligvis under for- utsetning av at kommunen har en legevaktslege, -noe vi ikke har når Vesterålen legevakt er operativ. Fylkeslegen skriver videre: «Dersom dødsattest ikke fore.ligger, må lensmann/politi fylle ut en egen dødsattest som sendes til kommunelege I. Kommunelege I får da oppgave med åundersøke saken, innhente .ødvendige opplysninger fra de leger som har vært involvert'ved dødsfallet, og fylle ut de nødvendige opplysninger på «Dødsmelding fra lens- mann til den offentlige lege». Regelverket har ingen be- stemmeise om når (tid etter dødsfallet) en dødsattest skal skrives. Lov av 1898 (Bestemmelser om Behandling av Lig) sier at et lik først kan stelles seks timer etter dødens inntreden, der.som det ikke foreligger legeerklæring om dødsfallet. Dette er et absolutt krav. Fylkeslegen presiserer at først etter seks timer kan liket flyttes, dersom det ikke foreligger lege.erklæring. Videre sier samme lov at liket «ikke må hensettes på et Koldt sted eller uden Tilsyn, med mindre der enten fore.ligger en af en Læge efter foretagen Besiktigelse af Liget utfær.diget Dødsattest, eller der før Udfiytning har været to voxne Per.soner tilstede, som i Tilfælde kan afgive gyldig Vidnesbyrd om, at de har besiktiget Liget». (Skinndødhet; min anmerkning) «Fylkeslegen mener at blant annet av hensyn til at lege all.tid skal vurdere omstendighetene rundt dødsfallet og om legens plikter etter Helsepersonellovens §36 (melding til politiet ved unaturlig dødsfall) er tilstede, målegens konsta.tering av dødsfallet ved syning av liket alltid skje der døds.fallet skjedde, såfremt dette er mulig». Gjennom årene med kommunale legevakter har den nevnte situasjon tydeligvis blitt løst tilfredsstillende. Vi har imidlertid nåen situasjon som stiller samfunnet ovenfor an.dre utfordringer. SYNING AV LIK Konklusjon Lovverket pålegger ikke en lege årykke ut for å syne et lik og derved heller ikke å fylle ut «Legeerklæring om døds.fall». Det vil være uetisk at begravelsesbyrået, minst seks timer etter dødsfallet, skal transportere liket til Stokmarknes for syning og legens utfylling av legeerklæring, og så transport tilbake til kommunen. Sykehjemmene bør ta opp situasjonen med tilsynslegen i til.feller hvor en beboer dør i tiden den interkommunale lege.vakten opererer. Kanskje kan det gjøres en avtale med legen at denne kan ringes uten å ha vakt. Håndteringen av slike situasjoner må beskrives i sykehjemmets internkon.trollsystem. I kontortiden forutsettes det at vedkommendes fastlege eller sykehjemmets tilsynslege ivaretar dette. Ukedagene mandag t.o.m. torsdag i tidsrommet kl. 1600-2100 ivaretar kommunens egen legevaktlege situasjonen. For ålage en rutine som fungerer i forhold til lovverket, når den interkommunale legevakten er operativ: l) Ved dødsfall i kommunen synes liket av to voksne perso.ner. 2) Pårørende eller en av disse to nevnte personer kontakter politiets operasjonssentral (I 12) og meddeler de opplys.ninger som lensmannen trenger for åfylle ut «Dødsmel.ding fra lensmann til den offentlige lege». 3) Begravelsesbyrået kan gjennomføre stell/forflytting av avdøde etter seks timer. 4) Lensmannen sender lensmannsmeldingen til kommu.nelege I pådødsstedet. 5) Kommunelege I innhenter hos vitner/familie/fastlegen nødvendige opplysninger for å kunne fylle ut sin del av lensmannsmeldingen (opplysning om dødsårsaken). 6) Kommunelege I sender sådenne dødsmeldingen til Sta.tistisksentralbyråsom ellers gjøres med «Legeerklæring om dødsfall». Torgeir Wiik kommunelege Andøy kommune Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Jannike Reymert. Kontakt henne på jannike.reymert@online.no UTPOSTEN NR.5 • 2005 ----------~ ----------. · --.

Denne artikkelen finnes kun som PDF.

Last ned pdf