30 år med allmennmedisin i Tromsø

Ivar J. Aaraas

NYTT FR-A INSTITUTTENE m 30 år med allmennmedisin i Tromsø 'i I I I I Institutt for samfunnsmedisin i Tromsø feiret 3. oktober 2003 sitt 30-års jubileum. I den anled. ning synes vi det kan passe med en kort historisk oppdatering om allmennmedisinsk aktivitet ved Universitetet i Tromsø. Anders F orsdahl Den moderne historien om vitenskapsbasert allmennmedi.sin i Tromsø er uløselig knyttet til Anders Forsdahls navn. Som forskningsorientert ung distriktslege ble Anders kalt fra Finnmark til Universitetet i Tromsø i 1973 for å lede oppbygningen av en allmennmedisinsk fagseksjon ved In.stitutt for Samfunnsmedisin. I 1980 ble han Nord-Norges første professor i allmennmedisin. Gjennom sitt virke har Anders framstått som en ener innen forskning og undervis.ning, noe som har gitt ham en rekke utmerkelser og priser. I anledning utnevnelsen til Ridder av St. Olavs orden ble han intervjuet i Utposten (nr. 7 1997). Hans studier om.kring sammenhengen mellom fattigdom i oppveksten og disposisjon for hjerte/kar sykdom senere i livet har vært banebrytende. De opprinnelige postulater han framsatte er senere utviklet til «Forsdahl & Barkers hypotese», noe som har gitt opphav til omfattende internasjonal forskning. Anders er kanskje særlig kjent blant studenter i Tromsø og allmennleger i Nord-Norge som grunnlegger av ordningen med praksisutplassering. På syttitallet bidro han sammen med de daværende distriktslegene i Balsfjord, Arnulv Eide og Roar Johnsen, til at universitetsklinikken ble flyttet ut til allmennlegekontorene i landsdelen. Åtte ukers utplassering i primærhelsetjenesten i femte studieår var den gang et dris.tig og radikalt element i studieplanen. I Tromsø har det vist seg som et svært vellykket innslag, en «bærebjelke» i stu.diet, som senere i stor grad er kopiert av andre. En hoved.begrunnelse for at Anders fikk undervisningsprisen i år 2000 var den høye kvaliteten på undervisningen ute i all.mennpraksis. I dag er Anders Forsdahl stadig aktivt ti Iste.deværende på seksjonen som professor emeritus. Han har skjermet tid til å arbeide med sine «hjertebarn», medisinsk historie og medisinalberetninger. Forskningsaktivitet Hovedtemaer for doktorgrader og forskning innen all.menn-og samfunnsmedisin blant seksjonens fast ansatte har vært: Kreftsykdommer (Knut Holtedahl), dyspepsi og magesår (Roar Johnsen), familie og hjertesykdom (Synnøve Fønnebø Knutsen), luftveisinfeksjoner (Hasse Melbye), muskel/skjelett sykdommer (Toralf Hasvold), sykestue.funksjoner (Ivar J. Aaraas), kommunelege-I-funksjoner (Nils Kolstrup). Vi vil også nevne dagens stipendiater og eksternt finansierte medarbeidere med forskningsfelt og navn: Møtet mellom pasient og lege (Eli Berg), forebygging i lokalsamfunnet (Beate Lupton), sykmeldinger (Nils Fleten), distriktsmedisin som hermeneutisk praksis (Eivind Merok), pasientens sykdomsoppfatninger (Tor Anvik), lungesykdommer (Astri Med bø), fastlegeordningen (Olaug Lian), helse i Arkhangelsk og Tromsø (Maria Averina). Ett av stipendiatarbeidene er nylig innlevert til doktor.gradsbedømmelse, tre andre nærmer seg innlevering. Over.sikten foran omfatter ikke alt. Stikkord for andre forsk.ningsområder seksjonens ansatte er involvert i er: Lege/pasient kommunikasjon, klagesaker og medisinske feil, internasjonal helse, telemedisin, hiv/aids, unnve1s.sykdommer og laboratoriediagnostikk (CRP). Distriktsmedisinsk fagutvikling I løpet av de siste fem år har allmennmedisinsk seksjonen tatt initiativ til å styrke allmennleger i distriktene gjennom statlig støttede stabiliseringsprosjekter, «Ressurskommu.neprosjektet» og «Program for forskning og fagutvikling i allmennmedisin». Vi arbeider for tiden med en konkrete plan om å videreutvikle det distriktsmedisinske fagfeltet gjennom etablering av et Nasjonalt senter/nettverk for dis.triktsmedisin. Elisabeth Swensen, kommunelege i Seljord, er knyttet til seksjonen som leder for arbeidet. For utfyl.lende informasjon om denne aktiviteten vil vi henvise til tidligere innslag i Utposten, først og fremt temanummeret om distriktsmedisin nr 4, 2002. l var J. Aaraas UTPOSTEN NR . 7/8 • 2003

Denne artikkelen finnes kun som PDF.

Last ned pdf