Meningsløs prioritering av engangsleger på nett
Politikerne er tydelige på at helsevesenet må prioritere på alle plan, og etter klare kriterier. Hvorfor bruker de likevel 83 millioner helsekroner på kommunal nettlege?

Utsnitt av illustrasjon: Helsedirektoratet
Kjell-Arne Helgebostad
Prøveprosjektet kommunal nettlege tilbyr rask videokonsultasjon med lege via Helsenorge.no. Forsøket har møtt massiv motstand fra starten, og Legeforeningen trakk seg tidlig fra samarbeidet. Likevel rulles nettlegene ut i 15 kommuner, og i årets statsbudsjett (1) kom det fram at ordningen skal forlenges til desember 2027. Nettlegeprosjektet har vært kalt en digital skandale (2), sløsing og dårlig helsepolitikk (3). Det er også en feilslått prioriteringsbeslutning. I Prioriteringsmeldingen (4) er politikerne klare på at alle som jobber i helsevesenet må prioritere, og at tre kriterier skal ligge til grunn for prioriteringene våre: nytte, ressurser og alvorlighet. Kommunal nettlege scorer dårlig på alle disse kriteriene.
I beste fall usikker nytte
Legeforeningen har nylig vist til at det finnes lite støtte i internasjonal forskning for at nettlegetjenester gir nytteverdi i form av å avlaste fastlegene (5). Basert på egen erfaring gjør jeg lite nytte for meg de dagene jeg blir satt til å jobbe som kommunal nettlege. Mye tid går med på å forklare pasienter hvorfor problemet de har bestilt time for ikke kan løses over internett av en lege som ikke kjenner dem.
Store ressurser til personell og plakater

Skjermdump
Både i 2026 og 2027 er det satt av over 83 millioner kroner til forsøksordningen i statsbudsjettet (1). I tillegg kommer refusjoner fra HELFO, og pasientene betaler egenandeler. Til sammenligning bevilges det totalt 49 millioner til allmennmedisinsk forskning. Årets budsjettforslag gjør at de allmennmedisinske forskningsenhetene planlegger å redusere aktiviteten i 2027, og Allmennlegeforeningen har uttrykt skuffelse over et nullbudsjett for fastlegeordningen. Det er direkte provoserende at nettlegeprosjektet førte til nedleggelsen av andre vellykkede digitaliseringsprosjekter (2). En prioriteringsdetalj som har irritert mange er flere millioner til en reklamekampanje med virkelighetsfjerne budskap som «tankekjør og dårlig søvn – kommunal nettlege på Helsenorge har tid til en prat» (6).
Også helsepersonell kan ses på som en begrenset ressurs, og her blir alternativkostnad et sentralt begrep. Gir dette prosjektet mer helse og mestring enn de alternative måtene legene kunne vært brukt på? I Oslo kommune sitter fire leger klare foran skjermene fra ti om morgenen til ti om kvelden, også i helgene. Foreløpig har det vært lav etterspørsel etter kommunal nettlege lørdag og søndag kveld. Noen i Helsedirektoratet har tenkt at løsningen på dette er å bruke offentlige penger på reklame for å fylle opp timene.
Lite alvor hos engangslegen

Skjermdump
Sveriges Radio har avslørt hvordan nettlegeselskapenes forretningsmodeller fremmer lynkjappe konsultasjoner for «struntsaker som egentligen inte behöver läkarvård» (7). I Veilederen til utprøvingskommuner lister Helsedirektoratet opp eksempler på «problemstillinger som kan egne seg for nettlegen». Her står blant annet «forkjølelse og lettere luftveissymptomer» og «lettere fordøyelsesplager, diare og oppkast». Som legevaktslege kan jeg prioritere å bruke tiden på de alvorlig syke og dem med størst behov. Dette er umulig som kommunal nettlege, for ordningen er 100 prosent basert på etterspørsel – alle timene ligger fritt tilgjengelige på nettet. Ordningen har så langt ikke inkludert annet helsepersonell som er trent i å sortere og vurdere hvem som har behov for legetime og hvem som kan få bedre hjelp andre steder.
Fastlegene jobber i den ufiltrerte førstelinja og møter ofte problemer i kategorien lav alvorlighet – men selv når pasienten bestiller time for en banal bagatell kan det bli en meningsfull og refusjonsverdig konsultasjon ut av møtet. En klassisk artikkel fra 1979 med tittelen The exceptional potential in each primary care consultation (8) setter ord på noe av alt det andre som foregår i allmennpraksis. Ved siden av å håndtere problemet pasienten presenterer kan fastlegen kontrollere kroniske sykdommer, fremme helse og styrke pasientens helsekompetanse. I min fastlegepraksis benyttet jeg ofte slike anledninger til å gå gjennom medisinlista, tilby influensavaksine, palpere pulsen eller spørre om fysisk aktivitet og alkoholbruk. Som engangslege på nett kan jeg ikke, og skal jeg ikke, drive med noe av dette.
Fordelene med å ha enkel tilgang til en fast allmennlege over tid er godt dokumentert (9). Hos fastlegen er det rom for flere typer alvor, men videorommet til en tilfeldig nettlege er ingen god arena for de virkelig alvorlige samtalene. Per Fugelli spurte da han lanserte begrepet engangsleger: «Hvilken mening kan det være i å legge ett gram av dette ‘noe mer’ frem for en lege jeg vil se én gang, i seks minutter av mitt liv?» (10). På helsenorge.no står det rett ut om kommunal nettlege: «Det er ikke mulig å få oppfølging fra samme lege etter timen» (11). Intensjonen er altså «engangsleger som bare innbyr til fjernkontakt» (10).
Prioriteringer kan og bør gi mening

Skjermdump
God prioritering kan gi mening i arbeids-hverdagen. De fleste liker følelsen av å være til nytte. Helsepersonell kan finne motivasjon i å bruke kompetansen sin til å hjelpe alvorlig syke, og det kan ligge mye jobbtrivsel i effektive løsninger og fornuftig ressursbruk. Motsatt er det sjelden at folk trives med å bli satt til oppgaver som kjennes unyttige eller unødvendige, spesielt på kveldstid og i helgene. Å være vitne til sløsing er heller ikke bra for moral og motivasjon, spesielt for den som rundt seg ser udekte behov og konsekvenser av kutt.
Heldigvis er det satt av midler til evaluering av kommunal nettlege. Da den svenske nettlegeordningen ble evaluert første gang var fokuset nesten utelukkende på pasientenes opplevelser, og dette førte til at ordningen i sin helhet ble fremstilt som en suksess (7). De som skal evaluere i Norge bør lære av dette og vurdere ordningen i et bredere perspektiv. Det er på sin plass å evaluere også selve beslutningen om å prioritere ordningen, og legenes erfaringer må lyttes til og tas med.
Prioritér andre digitaliseringstiltak!
God digitalisering er helt sentralt for framtidens helsetjeneste, men mye taler for at pengene bør brukes på andre digitale prosjekter enn kommunal nettlege. Et nasjonalt system for overvåkning av rusmiddelbruk og overdoser kunne for eksempel fylt et stort behov (12). Politikerne bør rett og slett lese sin egen prioriteringsmelding på nytt: «Prioritering skal forankres i tydelige prinsipper og forutsigbare systemer for prioritering og slik sørge for legitimitet og tillit til prioriteringsbeslutningene i befolkningen og hos personellet» (4).
Referanser
Helse- og omsorgsdepartementet – Regjeringen.no [Proposisjon] [Internett]. regjeringen.no; 2026 [sitert 9. oktober 2026]. Prop. 1 S (2026–2027) – For budsjettåret 2027 under Helse- og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig på: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20262027/id3175316/.
Johannessen JR, Hjertholm R, Larsen BA. dagensmedisin [Internett]. 2025 [sitert 4. oktober 2026]. Det er fristende å kalle det en digital skandale. Tilgjengelig på: https://www.dagensmedisin.no/digitalisering-e-helse-fastlegeordningen/det-er-fristende-a-kalle-det-en-digital-skandale/690647.
Nå åpner den kommunale nettlegen i Oslo. Forhåpentlig holder folk seg unna. [Internett]. 2026 [sitert 4. oktober 2026]. Tilgjengelig på: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/ExJGnl/naa-aapner-den-kommunale-nettlegen-i-oslo-forhaapentlig-holder-folk-seg-unna.
Helse- og omsorgsdepartementet – Regjeringen.no [Stortingsmelding] [Internett]. regjeringen.no; 2025 [sitert 4. oktober 2026]. Meld. St. 21 (2024–2025) – Helse for alle. Tilgjengelig på: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20242025/id3096827/.
Skavøy TH, Rime AK. DN.no [Internett]. 2026 [sitert 4. oktober 2026]. Avlaster nettlegen egentlig fastlegen? Tilgjengelig på: https://www.dn.no/innlegg/fastleger/nettlege/helse/avlaster-nettlegen-egentlig-fastlegen/2-1-2048286.
Lien L, Hageberg IM, Lund LK, Simensen H. dagensmedisin [Internett]. 2026 [sitert 4. oktober 2026]. Tankekjør og dårlig søvn hører hjemme hos fastlegen. Tilgjengelig på: https://www.dagensmedisin.no/e-helse-fastlegeordningen-kommunehelsetjeneste/tankekjor-og-darlig-sovn-horer-hjemme-hos-fastlegen/755913.
Nätläkarna: Krys nya plan | Del 1/2 | Kaliber | Sveriges Radio [Internett]. [sitert 9. oktober 2026]. Tilgjengelig på: https://www.sverigesradio.se/avsnitt/natlakarna-krys-nya-plan-del-1-2.
Stott NCH, Davis RH. The exceptional potential in each primary care consultation. J R Coll Gen Pract. april 1979; 29(201): 201–5. PubMed PMID: 448665; PubMed Central PMCID: PMC2159027.
Sandvik H, Hetlevik Ø, Blinkenberg J, Hunskaar S. Continuity in general practice as predictor of mortality, acute hospitalisation, and use of out-of-hours care: a registry-based observational study in Norway. Br J Gen Pract. 1. februar 2022;72(715):e84–90. doi:10.3399/BJGP.2021.0340 PubMed PMID: 34607797.
Fugelli P. Engangsleger. Aftenposten [Internett]. 3. februar 2011 [sitert 29. april 2025]. Tilgjengelig på: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/7w7o/engangsleger.
Kommunal nettlege [Internett]. 2025 [sitert 18. oktober 2026]. Tilgjengelig på: https://www.helsenorge.no/timeavtaler/kommunal-nettlege/.
Skulberg AK, Heyerdahl F, Dale O, Eide D. Vi trenger sanntidsovervåkning av overdoser. Tidsskrift for Den norske legeforening. 29. mai 2024. doi:10.4045/tidsskr.24.0202.