Biokjemi og bakgrunn

For ti år siden ble PEth presentert i Tidsskriftet som en ny spesifikk markør for påvisning av alkoholbruk (1). PEth er ulike fosfolipider som dannes i celleveggen i røde blodceller ved tilstedeværelse av etanol og fosfatidylkolin, ved hjelp av enzymet fosfolipase D (2, 3). Ved norske laboratorier måles formen PEth 16:0/18:1 (omtales her som PEth). Den lange påvisningstiden som kan belyse alkoholinntak siste to til fire uker før prøve-taking, har gjort PEth til en mye brukt analyse, som er studert i ulike populasjoner (4–6). Selv om det foreligger interindividuell variasjon når det gjelder hvor mye PEth som dannes etter inntak av en gitt mengde alkohol og hvor rask utskillelse ulike personer har (2, 7), kan det på bakgrunn av foreliggende litteratur angis omtrentlige estimater på forutgående alkoholinntak relatert til nivået av PEth (2, 4, 8–10). PEth er en svært spesifikk markør, og det er få feilkilder. En utfordring er imidlertid at PEth kan dannes i prøverøret etter prøvetaking (in vitro), dersom pasienten har etanol i blodet.

In vitro dannelse av PEth når pasienten har alkohol i blodet

PEth akkumuleres i cellemembranen i de røde blodcellene ved tilstedeværelsen av etanol, og denne prosessen fortsetter også etter prøvetaking (11). Så lenge blodet befinner seg i kroppen, vil etanol fortløpende brytes ned i leveren, og PEth-dannelsen vil stoppe når all etanol er omdannet eller skilt ut. I et prøveglass vil etanolen derimot bli værende, dersom pasienten hadde promille på prøvetakingstidspunktet. I slike situasjoner kan PEth-konsentrasjonen dermed bli falskt forhøyet (11–13), noe som kan medføre at nivået av alkoholinntak overestimeres.

Forskjellen på medisinsk og sanksjonær analyse av PEth

De aller fleste PEth-analyser gjøres i medisinsk sammenheng, i forbindelse med vurderinger knyttet til helseskadelig alkoholbruk. Dette omfatter også vurderinger som omhandler førerkortforskriftens helsekrav. Når det er rekvirert medisinsk PEth-analyse, måles det vanligvis ikke samtidig etanol i prøven. I enkelte situasjoner er ikke hensikten med prøvetakingen medisinske vurderinger, men lovhjemlede krav om at en person må vise avhold eller måtehold fra alkohol. Dersom ett PEth-prøvesvar alene kan brukes til en alvorlig sanksjon overfor prøvegiver, bør det tas sanksjonære prøver. For sanksjonære prøver skal positive analysesvar bekreftes med ny analyse av nytt uttak fra prøven, og analyseresultatene vurderes mot konkrete grenseverdier for PEth. Ved sanksjonære prøver bør det derfor alltid utføres samtidig analyse av etanol. Ved tilstedeværelse av etanol må det tas ny PEth-prøve.

Hvor mange pasienter har promille når de møter opp til PEth-prøvetaking?

Hvor stor andel av prøvegiverne som har etanol i blodet har blitt undersøkt tidligere i andre populasjoner; Neumann analyserte ulike alkoholbiomarkører i blodprøver fra 519 pasienter som kom for arbeidslivstesting, og i 18 prosent av prøvene hvor det ble påvist PEth, ble det også påvist etanol (14). Isaksson analyserte PEth i 250 kliniske pasientprøver, og i ni (3,6 prosent) av disse ble det påvist etanol (15). Det er grunn til å tro at forekomsten av etanol i prøver til PEth-analyse varierer på bakgrunn av populasjonen som undersøkes.

For å få et inntrykk av hvor mange pasienter som har promille i forbindelse med PEth-prøvetaking i Norge, ble det gjort et anonymt uttrekk av slike resultater ved et laboratorium som rutinemessig utfører etanolanalyse når det rekvireres medisinske PEth-analyser. Det ble også gjort et tilsvarende uttrekk av resultater fra prøver tatt i sanksjonær hensikt ved et annet laboratorium.

I perioden 1.9.2025–20.1.2026 ga Sykehuset Østfold ut 2816 medisinske prøvesvar hvor det var utført både analyse av PEth og etanol. Kjønnsfordelingen var 30 prosent kvinner og 70 prosent menn. I perioden 1.1.2021–28.2.2026 ble det utført PEth- og etanolanalyse i 402 sanksjonære prøver ved St. Olavs hospital. Se tabellen under for oversikt over resultatene. I 67 prosent (1878) av medisinske prøver ble det påvist PEth, og gjennomsnittskonsentrasjonen var 0,53 (±0,7) mmol/l. I 4,2 prosent (79) av disse prøvene ble det påvist etanol. Tilsvarende tall for sanksjonære prøver var 48 prosent (193) positive PEth-prøver med en gjennomsnittskonsentrasjon på 0,33 (±0,6) mmol/l. I 2,1 prosent (4) av de positive prøvene ble det påvist etanol.

Hva karakteriserer pasientene som hadde alkohol i blodet ved PEth-prøvetaking?

Av de 79 medisinske PEth-positive prøvene hvor pasienten hadde promille, ble 57 tatt hos fastlegen, 19 ved sykehuspoliklinikk og tre fra inneliggende pasienter. Gjennomsnittskonsentrasjonen av etanol var 1,0 (±0,9) promille. Gjennomsnittsalderen for disse pasientene var 52 (±14) år, og 71 prosent (56/79) var menn. Gjennomsnittlig PEth-konsentrasjon var 2,1 (±1,3) mmol/l, sammenliknet med pasientene hvor det ikke var påvist etanol, hvor gjennomsnittlig PEth-konsentrasjon var 0,46 (± 0,58) mmol/l. Høye konsentrasjoner av PEth ble påvist både i prøver med lav og høy etanolkonsentrasjon, se figuren nedenfor.

Av de fire sanksjonære PEth-positive prøvene som også inneholdt etanol, var etanolkonsentrasjonen 0,3–2,4 promille. I disse prøvene var PEth-konsentrasjonen i området 0,93–3,6 mmol/l med et snitt på 2,2 mmol/l, vesentlig høyere enn snittet i totalmaterialet.

Er det av betydning om pasienten har alkohol i blodet ved prøvetaking?

In vitro-dannelse av PEth i prøver fra prøvegivere med promille er velkjent og våre resultater er i overensstemmelse med tidligere rapporterte funn (11, 12). I PEth-positive prøver hvor det også er tilstede- værelse av etanol, vil den målte PEth-verdien være beheftet med betydelig usikkerhet og resultatene kan ikke benyttes til å vurdere nivået på alkoholinntaket i tiden forut for prøvetakingen. Selv om en analyserer mengden etanol i prøven, vil det være umulig å antyde hvor mye PEth som skyldes dannelse før og etter prøvetakingen. Ny prøve bør tas. Funnet av etanol i prøven i seg selv bør imidlertid utløse en oppfølging og diskusjon med pasienten knyttet til pasientens alkoholbruk og om dette kan utgjøre en helserisiko. Tabellen tidligere i denne artikkelen viser at en ikke ubetydelig andel av pasientene som møter til prøvetaking for PEth-analyse på dagtid har målbar alkoholpromille på prøvetakingstidspunktet.

Kan man vurdere PEth-resultater når det ikke er utført analyse av etanol?

For de fleste PEth-prøvesvar vil det ikke foreligge etanolanalyse og det vil være ukjent om pasienten hadde promille på prøvetakingstidspunktet. Våre tall viser at det er relativt sjelden at prøvegivere har etanol i blodet ved prøvetaking til PEth, men det faktum at det forekommer, understreker viktigheten av å spørre prøvegiver om hun/han kan være alkoholpåvirket dersom en har mistanke om det. Om dette ikke lar seg avklare, kan en enten rekvirere etanolanalyse i samme blodprøve eller utsette prøvetakingen i noen timer. Kunnskapen om at PEth kan dannes in vitro, understreker viktigheten av at konklusjoner/sanksjoner ikke skal basere seg på ett prøve-svar alene. Om prøven tas i slik hensikt, bør en rekvirere sanksjonær analyse der etanol analyseres samtidig. Alle PEth-resultater må diskuteres med pasienten og vurderes i lys av opplysninger om alkoholinntak i forkant av prøvetakingen. Spesielt ved uventede høye PEth-verdier bør in vitro dannelse etter prøvetaking vurderes og eventuelt ledsages av ny prøve.

Hvordan vurdere PEth-resultater med og uten etanol i medisinske prøver?

• Flere PEth-resultater må vurderes over tid, og bør helst ses i sammenheng med annen informasjon om prøvegiverens alkoholvaner, for å avgjøre om det foreligger helseskadelig alkoholbruk

• En må forsikre seg om at prøvegiver ikke har etanol i blodet ved prøvetaking til PEth-analyse, enten ved å spørre pasienten ved mistanke, eller ved å rekvirere samtidig etanolanalyse, alternativt utføre en blåsetest

• Ved samtidig påvisning av etanol kan ikke konsentrasjonen av PEth vurderes og det bør tas ny prøve

• Ved høy PEth-konsentrasjon og usikkerhet knyttet til om pasienten hadde etanol i blodet ved prøvetakingen, bør det tas ny prøve