Som idrettslege har jeg medisinsk ansvar for et norsk ishockeylag. Som ALIS-veileder har jeg ansvar for en allmennlege i spesialisering. Det er to ganske ulike garderober. Den ene lukter av testosteron og svette, den andre av kaffe, håndsprit og full innboks. Men jo mer tid jeg tilbringer i begge, jo tydeligere blir det at jobben i bunn og grunn er den samme, nemlig å hjelpe folk til å stå i krevende situasjoner, til å prestere over tid og å unngå alvorlige skader.