Slik har andre det, hele tiden…

Han har vært pasient hos meg i flere år. I journalen under «Tidligere sykdommer» står det: «GAD, generalisert angstlidelse». Det er et tema vi knapt har berørt. Han har nevnt at han alltid kjenner på en klo av angst bak brystbenet, men videre samtale har det ikke blitt. Hvorfor? I et langt voksenliv har han levd med angsten, snart er han alderspensjonist. Han fungerer og har fungert bra i jobb og i familieliv tross sin angstlidelse. Dessuten kjenner vel jeg, og trolig også han, på en terapeutisk pessimisme. Hva er vitsen med å ta det opp, når det uansett er lite å gjøre? Andre helseproblemer har han også, disse har fylt tiden. Så også i dag.